Kjedebrev
Jeg er et menneske som ikke bryr meg om andre mennesker. Jeg bringer uhell og sender mine nærmeste i avgrunnen. Jeg sender nemlig ikke videre skytsengler.
Forleden fikk jeg flere sms-er med beskjed om at det var den store bestevenninnedagen. Hyggelig det, takk, mine venninner som brukte en sms på meg. Det var bare det at denne skulle jeg sende videre og jeg ble i klare ordelag fortalt hvor vellykket jeg var på venninnefronten ved å telle hvor mange av dem jeg fikk tilbake. Unnskyld, jeg sendte den ikke videre og da får jeg heller være uten venninner. Kanskje noen til og med ble svært skuffet over at de ikke fikk den tilbake av meg. Tidligere sendte jeg den alltid tilbake til den jeg fikk den fra, nettopp for å ikke såre noen. Det har jeg sluttet med.
Jeg sendte heller ikke videre oppfordringen om å tenne et lys for en skadd fotballspiller. Ikke fordi jeg ikke syntes synd på ham, for det gjorde jeg, men fordi jeg ikke kan fordra kjedebrev i seg selv, og at akkurat den aksjonen ble litt i overkant.
På e-post er det litt annerledes. Men bare litt. For det koster ikke penger å sende e-post, i motsetning til sms. Og jeg snakker ikke da om å sende videre fun-mail med morsomme videoer og sånn, men sånne engler som skal beskytte deg og som i detalj forklarer hvor mye lykke du får etter hvor mange du sender dem videre til. Noen ganger kan de være ganske søte da, og morsomme. Men likevel, tror du Dalai Lamas visdomsord baserer seg på hvor mange du sender mail til? Det tror jeg ikke på.
Da jeg vokste opp, var kjedebrev ulovlig og forbudt og uetisk og jeg vet ikke hva. Vi kunne godt strekke oss til sånne kjedebrev med kakeoppskrifter etc. Ja, hvor er det blitt av dem? De var ganske nyttige og morsomme. Jeg husker hvordan jeg brukte fars skrivemaskin og blåpapir og høytidelig skrev ned kakeoppskrifter og sendte til de nærmeste. Er det så mange år siden? Nå er ikke ordet blåpapir godkjent stavekontrollen en gang¿ Jo, jeg kan godt sende en oppskrift som kjedebrev. Men det er det slutt på. Nå utveksler vi erfaringer og oppskrifter, og en hver med litt mer enn én bakebolle har vel lagt en oppskrift ut på for eksempel Kvinneguiden om vi synes vi har noe å dele.
Senere kom "vinklubben". Jeg har sendt gavekort fra Polet til den øverste på listen jeg. Kunne like gjerne ha beholdt det selv. Selvsagt fikk jeg aldri noe tilbake. Men helt ærlig; om det heter Golden Circle og om man skal sende en hundrings til Tyskland eller et gavekort på vin, jaja, man er voksen og kan ikke si man ikke kjenner risikoen. I dag heter mye av dette pyramidespill og nettverksmarketing og er forbudt ved lov, selv om mange tjener grovt på det uansett.
De verste kjedebrevene som ble sendt rundt for mange år siden pr post, lovet deg ikke bare evig lykke og velstand. Det lovet deg også evig ulykke hvis du ikke sendte det videre. Det var forskjellen på om et kjedebrev skulle anmeldes til politiet eller ikke. Nå er det jo knapt papir og konvolutt som brukes, derfor har det vel også være svært lite fokus på dette. Men likevel kan vi også på e-post komme over skjebner som trenger din hjelp til å samle på postkort eller penger for en kreftsyk. Jeg synes det uansett er usmakelig. Når du blir lovet livslykke ved kun å sende en sms videre til fem personer, er det noe som ikke stemmer. De eneste som blir lykkelige av det, en mobilselskapene. Jeg blir mye lykkeligere hvis du sender meg en sms og spør hvordan det står til. Tenk, hadde disse lovnaden stemt hadde det jammen meg vært mye lykke i verden. Og motsatt da, det er kanskje det som provoserer meg mest, all ulykken som skal ramme deg om du ikke forærer mobilselskapene ytterligere noen ufortjente kroner...
Petra for oppfattes så kjip som bare det, men andre kjedebrev enn det jeg linker til her, sender jeg aldri videre. Men jeg skal sende noen sms-er og e-poster nå, og si hei til noen jeg ikke har sagt hei til på lenge. For det er hyggelig og omfatter ingen trussel overhode.
Her er et kjedebrev helt etter min smak
Jeg sendte heller ikke videre oppfordringen om å tenne et lys for en skadd fotballspiller. Ikke fordi jeg ikke syntes synd på ham, for det gjorde jeg, men fordi jeg ikke kan fordra kjedebrev i seg selv, og at akkurat den aksjonen ble litt i overkant.
På e-post er det litt annerledes. Men bare litt. For det koster ikke penger å sende e-post, i motsetning til sms. Og jeg snakker ikke da om å sende videre fun-mail med morsomme videoer og sånn, men sånne engler som skal beskytte deg og som i detalj forklarer hvor mye lykke du får etter hvor mange du sender dem videre til. Noen ganger kan de være ganske søte da, og morsomme. Men likevel, tror du Dalai Lamas visdomsord baserer seg på hvor mange du sender mail til? Det tror jeg ikke på.
Da jeg vokste opp, var kjedebrev ulovlig og forbudt og uetisk og jeg vet ikke hva. Vi kunne godt strekke oss til sånne kjedebrev med kakeoppskrifter etc. Ja, hvor er det blitt av dem? De var ganske nyttige og morsomme. Jeg husker hvordan jeg brukte fars skrivemaskin og blåpapir og høytidelig skrev ned kakeoppskrifter og sendte til de nærmeste. Er det så mange år siden? Nå er ikke ordet blåpapir godkjent stavekontrollen en gang¿ Jo, jeg kan godt sende en oppskrift som kjedebrev. Men det er det slutt på. Nå utveksler vi erfaringer og oppskrifter, og en hver med litt mer enn én bakebolle har vel lagt en oppskrift ut på for eksempel Kvinneguiden om vi synes vi har noe å dele.
Senere kom "vinklubben". Jeg har sendt gavekort fra Polet til den øverste på listen jeg. Kunne like gjerne ha beholdt det selv. Selvsagt fikk jeg aldri noe tilbake. Men helt ærlig; om det heter Golden Circle og om man skal sende en hundrings til Tyskland eller et gavekort på vin, jaja, man er voksen og kan ikke si man ikke kjenner risikoen. I dag heter mye av dette pyramidespill og nettverksmarketing og er forbudt ved lov, selv om mange tjener grovt på det uansett.
De verste kjedebrevene som ble sendt rundt for mange år siden pr post, lovet deg ikke bare evig lykke og velstand. Det lovet deg også evig ulykke hvis du ikke sendte det videre. Det var forskjellen på om et kjedebrev skulle anmeldes til politiet eller ikke. Nå er det jo knapt papir og konvolutt som brukes, derfor har det vel også være svært lite fokus på dette. Men likevel kan vi også på e-post komme over skjebner som trenger din hjelp til å samle på postkort eller penger for en kreftsyk. Jeg synes det uansett er usmakelig. Når du blir lovet livslykke ved kun å sende en sms videre til fem personer, er det noe som ikke stemmer. De eneste som blir lykkelige av det, en mobilselskapene. Jeg blir mye lykkeligere hvis du sender meg en sms og spør hvordan det står til. Tenk, hadde disse lovnaden stemt hadde det jammen meg vært mye lykke i verden. Og motsatt da, det er kanskje det som provoserer meg mest, all ulykken som skal ramme deg om du ikke forærer mobilselskapene ytterligere noen ufortjente kroner...
Petra for oppfattes så kjip som bare det, men andre kjedebrev enn det jeg linker til her, sender jeg aldri videre. Men jeg skal sende noen sms-er og e-poster nå, og si hei til noen jeg ikke har sagt hei til på lenge. For det er hyggelig og omfatter ingen trussel overhode.
Her er et kjedebrev helt etter min smak
Denne saken ble første gang publisert 17/11 2005, og sist oppdatert 30/04 2017.