Seksualitet i norske ungdomsfilmer

«I de tilfellene hvor jentene er kåte, er det først og fremst i guttenes fantasier»

Mye romantikk og lite sex blant jenter i norske ungdomsfilmer.

ROMANTIKK: Seksualitet er et sentralt tema i norske ungdomsfilmer som «Natt til 17.» Men jentenes seksuelle atferd eller nakne kropper fetisjeres på en måte som tidvis minner om det man finner i mykpornoen, mener forsker.

ROMANTIKK: Seksualitet er et sentralt tema i norske ungdomsfilmer som «Natt til 17.» Men jentenes seksuelle atferd eller nakne kropper fetisjeres på en måte som tidvis minner om det man finner i mykpornoen, mener forsker. Foto: FOTO: Maipo Film

Publisert Oppdatert
GJENKJENNELIG: Selma Dybvig føler det er mange norske kvinnekarakterer hun kan kjenne seg igjen i.

GJENKJENNELIG: Selma Dybvig føler det er mange norske kvinnekarakterer hun kan kjenne seg igjen i. Foto: FOTO: Privat

KROPPSFOKUS: Ifølge Ådne Feiring seksualiserer filmskapere jentekroppen mer i dag enn før.

KROPPSFOKUS: Ifølge Ådne Feiring seksualiserer filmskapere jentekroppen mer i dag enn før. Foto: FOTO: UngInfo

– Skam gjør det enklere å snakke om gråsoner som før var tabulagt, sier Selma Dybvig (16) til Kvinneguiden.

Dybvig har lenge engasjerte seg i hvordan kvinner blir fremstilt på film og er selv skuespiller.

– I filmer ser vi ofte at jenter skal og bør være sexy, men blir sjelden fremstilt som seksuelle vesener med egne ønsker og behov, påpeker Dybvig.

Tydelige kjønnsroller

I mai leverte Ådne Feiring masteroppgaven Fra jomfru til knullemaskin ved Universitetet i Oslo. Han analyserte seksualitet i åtte norske ungdomsfilmer som gikk på kino mellom 2011 og 2014.

– Seksualitet er et veldig sentralt tema i norsk ungdomsfilm. Filmene formidler en forestilling om at unge helst skal utforske heteroseksualitet innenfor trygge romantiske rammer, sier Feiring til Kvinneguiden.

– Sex er noe ungdommene i flere av ungdomsfilmene ønsker seg for erfaringens skyld, ikke på grunn av kåthet og begjær.

I de åtte filmene Feiring analyserte var kjønnsrollene fremtredende. Det var guttene som var opptatt av sex og fantaserte om seksuelle handlinger som oralsex, gruppesex og analsex. Jentenes tanker om sex handlet mer om romantikk, berøringer og blikk.

– I de tilfellene hvor jentene er kåte, er det først og fremst i guttenes fantasier.

Feiring forklarer at den seksuelle debuten var et sentralt tema i alle ungdomsfilmene. Ifølge han var guttene veldig opptatt av det og kunne ikke få gjort det fort nok.

– Mens jentene ikke var opptatt av seksuell debut. De syntes kanskje temaet var interessant og snakket om det, men viste ingen interesse for å debutere seksuelt selv.

På de fleste punkter var det guttene som var opptatt av sex, men når det kom til onani ble kjønnsrollene plutselig snudd på hodet. Feiring forteller at i filmene Få meg på, for faen og Tina og Bettina: the movie, så er det kun jenter som onanerer seg til orgasme.

– I norsk ungdomsfilm tar jentene selv kontroll over egen seksualitet. Guttene er derimot kåte og opptatt av sex, men får aldri orgasme. I filmene får jenters onani en positiv konnotasjon til frigjøring, lyst og nytelse, mens gutters onani får en konnotasjon til skam, ensomhet og umodenhet.

Saken fortsetter under bildet.

FRIGJØRING: Få meg på, for faen er en av ungdomsfilmene som viser kvinnekarakterer som onanerer.

FRIGJØRING: Få meg på, for faen er en av ungdomsfilmene som viser kvinnekarakterer som onanerer. Foto: FOTO:

Bryter med normen

Ifølge førsteamanuensis Jo Sondre Moseng ved Høgskolen i Lillehammer, har filmer vært med på å bryte ned det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret. Han mener det er en myte at jenter fremstilles som passive objekter i filmer og tv-serier.

Jo Sondre Moseng er førsteamanuensis ved Høgskoleni LIllehammer.

Jo Sondre Moseng er førsteamanuensis ved Høgskoleni LIllehammer. Foto: FOTO: Privat

– Tvert imot er filmene svært bevisst på å gi sitt unge publikum gode rollemodeller. Jenter er både initiativrike og aktive i seksuelle relasjoner, sier Moseng til Kvinneguiden.

Dvelende blikk på jentekropper

Han har blant annet forsket på hvordan barn og unge blir fremstilt i norsk film og tv-serier. Selv om han synes at underholdningsbransjen er flink til å gi ungdommer gode rollemodeller, ser han tydelig at jenter blir objektivert. Ifølge forskeren kommer dette til uttrykk ved at kameraene dveler ved jenters kropp og seksuelle atferd.

– Dette handler i stor grad om en tiltakende seksualisering av samfunnet siden 1990-tallet. Du finner det i alt fra reklame og pornouttrykkets utbredelse i motebildet til iscenesatte trutmunn-selfies på Facebook. Slik sett kan man si at filmene dessverre følger strømninger ellers i samfunnet.

Få endringer

Moseng påpeker at dagens ungdomsfilmer er mer eksplisitte på bildesiden enn før.

MYKPORNO: Jentekropper blir i dag ofte seksualisert i ungdomsfilmer som Tommys inferno.

MYKPORNO: Jentekropper blir i dag ofte seksualisert i ungdomsfilmer som Tommys inferno. Foto: FOTO: Friland/Sandrew Metronome Norge

– I for eksempel filmene Tommys inferno eller Natt til 17. fetisjeres jentenes seksuelle atferd eller nakne kropper på en måte som tidvis minner om det man finner i mykpornoen, sier Moseng.

Han synes måten filmene tar opp jenters seksualitet på er lærebok-aktige og kjedelige.

– Idealet er at jentene først skal lære sin egen kropp, følelser og seksualitet å kjenne innenfor trygge rammer og i et tilpasset tempo. Deretter utforske og ta stilling til ulike seksuelle koder.

Feiring er enig med Moseng i at det ikke er store endringer å se i de nyeste ungdomsfilmene. Det eneste han har lagt merke til er en liten dreining mot mer fokus på sex, kropp og nakenhet, samtidig som det romantiske forholdet og de heterofile rammene fremdeles er gjeldende.

– Vi ser en tendens til at ungdomskroppen, og spesielt den nakne jentekroppen, seksualiseres i større grad nå enn før, sier Feiring.

Roser Skam

Én serie som har fått mye ros for måten de har tatt opp jenters seksualitet på, er Skam.

Moseng roser serieskaperne og merker godt at de har jobbet tett med ungdommer i research-fasen. Han forklarer at følelsen av troverdighet i det som skildres er sterkt. Men selv om serien oppleves troverdig og i takt med dagens ungdommer, har forskeren vanskeligheter med å se at serien fremstiller jenters seksualitet på en annen måte enn dagens norske ungdomsfilmer.

– Jentene er aktive og initiativrike når det kommer til sex, og i likhet med filmkarakterene gjør de tabber og har både gode og mindre gode erfaringer med sex. Verken i sesong én eller to er seksualitet noe bærende tema, og både Evas og Nooras fortellinger er mest av alt klisjéfylte og romantiske fantasier, sier han.

Saken fortsetter under bildet.

KLISJÉ: Selv om hele landet fulgte med på Nooras forhold til William i fjor, innebar det ikke noen ny type fremstilling av jenters seksualitet, mener førsteamanuensis Jo Sondre Moseng.

KLISJÉ: Selv om hele landet fulgte med på Nooras forhold til William i fjor, innebar det ikke noen ny type fremstilling av jenters seksualitet, mener førsteamanuensis Jo Sondre Moseng. Foto: FOTO: NRK

Forskeren tror årsaken til at serien har slått an både blant ynge og eldre er at kjærlighet har en sentral del av handlingen.

EN AV FÅ: Kjærlighetshistorien mellom Isak (Tarjei Sandvik Moe) og Even (Henrik Holm) i Skam er blant de få som tematiserer homofili.

EN AV FÅ: Kjærlighetshistorien mellom Isak (Tarjei Sandvik Moe) og Even (Henrik Holm) i Skam er blant de få som tematiserer homofili. Foto: FOTO: NRK

– Forskjellen mellom Skam og ungdomsfilmenes fremstilling av jenters seksualitet synes for meg å handle om at man i serien gir jentekarakterene mulighet til å snakke om sex seg imellom. De bruker et språk som oppleves som troverdig for seerne.

Selma Dybvig føler at nettopp tv-serier som Skam og Unge lovende og filmer som Easy A og The Diary of a Teenage Girl  bidrar til et mer korrekt bilde av virkeligheten.

– Disse filmene og seriene viser kvinnelige karakterer som aktivt utforsker egen seksualitet. Jeg tror årsaken til denne endringen er at det har kommet flere kvinner inn i underholdningsbransjen, sier 16-åringen.

Hun tror at jenter på hennes alder føler at seriens fremstilling av seksualitet er troverdig og ekte. Det hun liker aller best med Skam, er at serien tar opp temaer som gjelder alle uten å sette noen i bås eller bruke gamle klisjeer.

– Der andre filmer og serier gjerne reduserer dette til noe enkelt, tematiserer Skam for eksempel samtykke veldig bra, sier hun, og legger til:

- For meg som er hvit, middelklasse og straight føler jeg at mange tv-serier og filmer viser seksuelle relasjoner jeg kjenner meg igjen i. Men fremstillingen av ulike legninger og identiteter har fortsatt en lang vei å gå, mener hun.

Men Moseng peker på at det finnes fremskritt også på dette området:

– Med tredje sesong av Skam, samt «Mannen som elsket Yngve» og «Sebastian» har vi i Norge også fått et fåtall filmer og serier for ungdom som tematiserer homoseksualitet.

Vil du lese flere lignende saker?  Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Kvinneguiden på Facebook!

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning