Kampanje mot kroppsfokus
"En heit kropp....og heldigvis er hun ikke redd for å vise den frem"
Tar oppgjør med idiotisk sportsjournalistikk.
VM, Falun, 2015. De kvinnelige landslagsløperne svarer på spørsmål fra pressen.
Så kommer spørsmålet både utøverne og leserne reagerer sterkest på: hvilken truse de liker best å bruke under trikoten?
- Det var bare for pinlig til at det er vits å kommentere.
Det sier professor ved Seksjon for idrettsmedisinske fag på Norges idrettshøgskole, Jorunn Sundgot Borgen, til Kvinneguiden. Hun har arbeidet på Olympiatoppen og er nå visepresident i Nordisk selskap for spiseforstyrrelser.
- Det er direkte uproft og i enkelte situasjoner også ren trakassering hvordan noen journalister tillater seg å omtale kroppsform/størrelse/spesielle områder på kroppen til både mannlige og kvinnelige utøvere.
I ettertid tok landslaget internt opp hva som var greit og ikke greit å svare på av spørsmål under pressetreffene.
For det er ingen tvil om at idrettsutøveres utseende får mye oppmerksomhet i media.
Se bare her:
- ESPNW 14. juni 2016. I en sak om en kvinnelig golfspiller:
"She ... grew up to be a rather attractive woman"
- Daily Express 14. juli 2016. Om en friidrettsutøver:
"Just a tight crop top and mini shorts"
-
Calgary Sun 19. juli 2016. Om en golfer:
"An electrifying grin matched by her bright pink pants"
Ikke særlig relevant for hva de driver med, eller hva?
- Jeg syntes det var fælt å lese hvordan kvinnelige idrettsutøvere blir omtalt. Jeg trodde knapt det var sant, sier sportsjournalist i Aftenposten, Mette Bugge, til Kvinneguiden.
Bugge har jobbet som sportsjournalist i Aftenposten siden 1978. Straks setter hun seg på flyet til Rio for å dekke sitt 12. OL.
Hun påpeker at ni av ti norske sportsjournalister er menn, og at andelen kvinner kan være enda lavere i for eksempel USA.
- Det er et veldig mannsdominert yrke. Jeg tror noen tar med seg måten de omtaler og ser på kvinner privat, inn i jobben, i måten de skriver på og sjargongen de bruker. Og så får de ingen korrektiver.
Doves nye kampanje #MyBeautyMySay setter fokus på hvordan enkelte medier omtaler kvinnelige atleter. På nettsiden streames kontinuerlig nye eksempler.
Eksempelvis skrev Thema Online 17. april 2016 følgende om en fekter:
"She always covers her pretty face under the mask while competing"
Duh - som om ikke fektere må bruke maske når de konkurrerer!
For få kvinnelige sportsjournalister
Bugge mener at Doves kampanje kan bidra til bevisstgjøring.
- Jeg håper noen journalister blir litt flaue og ser sammenhengen. Jeg tror det først og fremst er menn som skriver sånt, sier hun og påpeker at ni av ti norske sportsjournalister er menn, og at andelen kvinner nok er enda lavere utenlands.
Den erfarne sportsjournalisten mener lignende kommentarer ikke ville gått gjennom her i Norge. Desken ville tatt det, eller andre kolleger.
- Jeg føler at Norge er annerledeslandet - på en positiv måte. Selv om det er et kraftig flertall av mannlige sportsjournalister også her.
Også Borgen mener at Norge skiller seg ut. Truse-spørsmålet til landslagsjentene tilhøres sjeldenhetene.
- De fleste norske sportsjournalister er flinke til å kommentere på prestasjon. Jeg kan ikke huske sist jeg leste/hørte kommentarer rom ikke hadde med prestasjon å gjøre, men det forekommer hyppig når en hører sendinger i utlandet.
Hun bemerkert likevel kvinnekropp selger og at kan være lettere å skrive om utseende enn om sportslige prestasjoner.
- Med det mener jeg å si at vi har mange journalister som mangler kompetanse når det gjelder idrettsfaglige spørsmål- og vi har mange journalister som ikke er kritiske nok til det de skriver. Vi har også for få kvinnelige sportsjournalister.
Zoomet inn på rumpene
Janne Kongshavn Hordvik er Norges beste kvinnelige sandvolleyballspiller. 32-åringen har spilt profesjonelt siden 2008.
- Jeg tror media skriver om kvinnelige idrettsutøveres utseende fordi folk vil ha det. Det blir en ond spiral. Jeg kunne ønske det ikke var slik, jakten på klikk begynner å bli ganske irriterende.
Strandvolleyball er en sport med mye kroppsfokus. Før var det obligatorisk å konkurrere i bikini. I mars 2012 ble det tillatt å bruke shorts og topper med korte ermer.
I forkant av OL i London demonstrerte interessegruppen International League for Women’s Rights mot det de mente var en seksualisering av kvinnelige sandvolleyballspillere. Det ble også snakket om "sandvolleyballutsnittet" - gjentagende, dristige bildeutsnitt av utøvernes rumper.
- Joda, rumpa mi har vært avbildet i norske aviser, ler Hordvik.
- Jeg skjønner at kvinnesaksforkjempere syntes det var teit at vi måtte konkurrere i bikini. Det er viktig at det nå er valgfritt. Før var det også mye zooming på rumpene våre. Men så sa folk fra, og jeg opplever at det nå er det mindre av det.
Hordvik mener at journalister har et samfunnsansvar for ikke bare å gå etter det som gir mest klikk.
- Vi har et kollektivt ansvar for å gi oppmerksomhet til alle som presterer - også om de ikke er like heldige med genene.
Sett grenser!
Bugge anbefaler dessuten at utøvere selv setter grenser.
- Det er viktig å si fra at en ikke interessert i å svare på slike spørsmål. Det er lov å sette folk på plass, både for utøvere og for andre pressefolk.
Hun får støtte fra toppidrettsutøvere som Anne Grethe Jeppesen, prosjektkoordinator og coach i OLT prosjektet "Kvinneløftet". Hun er tidligere toppidrettsutøver og OL-deltaker i øvelsen rifleskyting.
- Vi kvinner må ta ansvar for å si tydeligere fra om ulikheter. Likevel vet jeg fra meg selv at det ikke er enkelt å stå på barrikadene som utøver. Det stjeler fokus og det er nytteløst hvis prestasjonen skal være på topp.
Hordvik er også enig.
- Jeg er 32 år, har vært med i gamet en stund, vet hva som gjelder og kjenner meg selv. Jeg kunne fint sagt: "Det ønsker jeg ikke å svare på". Det er vanskeligere for de yngre å tørre å si det.
Kroppen som verktøy
The Post & Courier 9. juni 2016. Om en friidrettsutøver:
"Sporting a new hairdo and an air of determination"
- Det irriterer meg litt at de peneste utøverne gjerne får mer oppmerksomhet, at utseende teller mer enn prestasjoner, jeg føler ikke at det er slik på herresiden. Jeg blir litt oppgitt, for det har ikke noe med saken å gjøre. Alle toppidrettsutøvere er avhengig av sponsorer. Jo mer profilert du er, jo lettere er det, sier Hordvik.
Hun snakker om balansegangen mellom å skulle selge seg selv og samtidig være tro mot en selv. Hun påpeker at hun og andre toppidrettsutøvere skal være stolt av kroppen sin.
- Den er verktøyet ditt, den du lever av. Jeg tror alle synes det er hyggelig med komplimenter, men toppidrettsutøvere vil utvilsomt heller få gratulasjoner fordi vi har prestert enn fordi vi ser bra ut.
Funker kampanjer?
Total Sportek 1. april 2016. Om en fotballspiller:
"A hot body... and luckily she is not shy to show it"
Det har vært lignende kampanjer før. I 2015 tok #CoverTheAthlete opp problematikken. Da ble blant annet mannlige idrettsutøvere stilt spørsmål som kvinner ofte blir stilt - om kropp, klær og familieliv. Til hoderystende forundring og synlig irritasjon fra utøverne.
Hjelper slike kampanjer?
- Jeg tror de kan hjelpe. I tillegg bør det tas opp som tema i sportsjournalistenes forbund. Jeg tror ikke slike beskrivelser er ondsinnet ment, det er mer ubetenksomt og tåpelig, og en type sjargong. Jeg håper kampanjen kan gjøre journalister bevisste på hvordan de bruker sin penn, sitt tastatur, sin munn, sier Bugge.
Borgen:
- Jeg tror ikke det er så vanskelig å endre på det vi ikke aksepterer. Eksempelvis ble de kvinnelige håndballspillernes kroppsvekt vist på skjermen for noen år siden i forbindelse med VM i håndball. Jeg kontaktet da den internasjonale håndball-presidenten mens VM pågikk og sa hva jeg mente om at de presenterte jentenes kroppsvekt. Den ble fjernet samme dag!
Vil du lese flere slike saker? Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Kvinneguiden på Facebook!
Denne saken ble første gang publisert 29/07 2016, og sist oppdatert 28/04 2017.