Netthets av kvinner

«Du skal dø, og du fortjener å bli voldtatt!»

Netthets rammer kvinner ekstra hardt.

TRUSLER: Da Martine Halvorsen postet dette bildet etter å ha blitt slått ned på gata, fikk hun grove trusler om voldtekt. FOTO: Privat

TRUSLER: Da Martine Halvorsen postet dette bildet etter å ha blitt slått ned på gata, fikk hun grove trusler om voldtekt. FOTO: Privat

Publisert Oppdatert

– Den verste nettkommentaren jeg har fått, er at jeg skal dø og at jeg fortjener å bli voldtatt, sier blogger Martine Halvorsen (19) til Kvinneguiden.

Netthets er noe vi ser i kommentarfelt over alt. Kjipe eller truende kommentarer på nett kan gjøre noe med lysten vår til å delta, det kan påvirke valg som når og hvor vi ønsker å ytre oss, og det kan til og med utgjøre en trussel mot vår fysiske sikkerhet.

Halvorsen ble truet da hun, i et blogginnlegg, fortalte at hun var blitt utsatt for et brutalt overfall. Og viste frem bildet av sitt skamslåtte ansikt.

– Det var en anonym person som skrev og påsto at jeg løy, sier Halvorsen. Og at overfallet aldri hadde skjedd. Han ville lage et helvete for meg, sa han. Og han truet både meg og faren min.

Martine synes det er nesten uvirkelig at noen kan ville henne så vondt.

– Det er sårt fordi det også har gått ut over min familie, sier hun. Bloggeren forteller at hun en stund faktisk trodde på alt det personen sa. Dette førte til at hun for en periode gikk skikkelig i kjelleren, forteller hun.

Anonyme profiler

Martine Halvorsen har vært blogger et par år, og det er blitt hverdagskost for henne å få hetsende og sårende kommentarer.

«Du er så stygg at du burde forsvinne fra denne jorda»

«Jeg sammenlikner deg med Anders Behring Breivik»

»Du burde voldtas»

«Det er ikke rart at du er venneløs du som er så facka»

Dette er eksempler på meldinger som har tikket inn hos henne. Men hun har ennå til gode å få en eneste hetsende, sårende eller ugrei kommentar fra en som har turt å stå frem med fullt navn.

– Disse folkene er anonyme. Det er forbanna feigt, sier Halvorsen. Hun skulle gjerne sett dem i øynene og spurt hva hun gjør som plager dem så veldig.

- Men jeg tror neppe de hadde turt å si det samme, ansikt til ansikt, sier hun.

Seksualisert

– Er du en stemme i det offentlige rom og en samfunnsdebattant, må du tåle en del dritt, både fra kvinner og menn, konstaterer Benja Stig Fagerland, forfatter, høgskolelektor og internasjonal foredragsholder. Hun er utnevnt til en av Europas mest «inspirerende kvinner» av European Institute for Gender Equality og har blant annet mottatt prisen «European Diversity Award - Campaigner of the year» for sitt arbeid og engasjement. Hun er i tillegg stifter av tenketanken Women Sp3akers som jobber for å styrke kvinners stemmer i den offentlige debatten.

Slik anmelder du

Du må kontakte ditt lokale politi dersom du ønsker å anmelde trakassering eller hets.

Kripos tar ikke imot anmeldelser.

Dersom det haster, ring politiets nødtelefon 112

Er du kvinne, må du tåle en annen type dritt enn menn, viser en undersøkelse fra amerikanske Pew Research Center. De konkluderer med at kvinner og menn opplever like mye hets, men at hetsen som er rettet mot kvinner, er annerledes i innholdet. Mens menn i større grad får stygge ord slengt etter seg eller mottar trusler om fysisk vold, så blir kvinnene – og spesielt de unge kvinnene – i større grad utsatt for seksualiserte og kjønnsrelaterte former for trakassering.

Derfor er det kanskje ikke så rart at netthets, ifølge undersøkelsen, opplevdes mer akutt av kvinnene. For eksempel fortalte 35 prosent av kvinnene at de opplevde det å bli trakassert som «ekstremt» eller «veldig» opprørende. Mens kun 16 prosent av mennene sa det samme.

Seksuell karakter

Også Fagerland mener det er en kjønnsforskjell på netthetsen. Hun sier til Kvinneguiden at hun er bekymret for hva debattklimaet på nett gjør med ferske debattanter.

Tips politiet

Politiet ønsker tips om rasistiske, diskriminerende og hatefulle ytringer på internett, og har opprettet et nettbasert varslingssystem hvor du kan bidra med tips.

https://www.politi.no/tjenester/tips-politiet/

Tipsmottaket er bemannet døgnet rundt.

– Jeg har over tid sett en tendens til at kvinner får en annen og grovere type personhets enn menn, både fra menn og kvinner, sier Fagerland. Hun viser også til statistikk fra slettmeg.no, som viste allerede for flere år siden at langt flere kvinner enn menn tar kontakt med tjenesten. Hele 61,8 prosent av dem som ba om hjelp til å slette sin profil, var kvinner.

Den amerikanske undersøkelsen støtter Fagerlands oppfatning om at det er kjønnsforskjell på netthetsen. Undersøkelsen viser at hele 21 prosent av kvinnene i alderen 18 til 29 rapporterte å ha blitt seksuelt trakassert på nettet. Det er mer enn det dobbelte av mennene i samme aldersgruppe (9 prosent). 53 prosent av de unge kvinnene rapporterte også at noen ubedt hadde sendt dem bilder av seksuell karakter. 37 prosent av mennene i samme aldersgruppe rapporterte det samme.

Fagerland poengterer at det er vanskelig når debattanter blir utsatt for angrep på sin person, og ikke på innholdet i det de sier.

HETS: - Kvinner rammes av en grovere type personhets enn menn, sier Benja Stig Fagerland. FOTO: Thale Osvik

HETS: - Kvinner rammes av en grovere type personhets enn menn, sier Benja Stig Fagerland. FOTO: Thale Osvik

– Når man blir trakassert for noe man uansett ikke kan gjøre noe med, som kjønn, rase, alder, er det umulig å forsvare seg. Og når man blir angrepet på et personlig plan i stedet for substansen, blir debatten avsporet. Fordi alt man sier, blir sett i lyset av noe det slett ikke burde være nødvendig å forsvare seg mot, sier hun.

Skjev kjønnsbalanse

Selv om den amerikanske undersøkelsen fra Pew Research Center viser at menn og kvinner utsettes for omtrent like mye hets og trakassering på nett, viser den også at kvinner opplever hetsen som mer truende enn menn. 35 prosent av kvinnene opplyste at de opplevde trakasseringen som «ekstremt» eller «veldig» opprørende. Mens kun 16 prosent av mennene sa det samme.

Fagerland er bekymret for kvinners deltagelse i den offentlige debatten, og viser til at kjønnsfordelingen i nyhetsmediene allerede er skjev. Ifølge den internasjonale undersøkelsen Global Media Monitoring Project, som teller antall kvinnelige og mannlige kilder i de største mediene en tilfeldig dag hvert femte år, var det i 2015 kun 24 prosent kvinner som uttalte seg i norske medier. Det er en nedgang fra 31 prosent i 2010.

– Den grove debattonen skader demokratiet: Vi risikerer at mange kvinner melder seg helt ut av debatten, fordi de føler seg truet eller sjikanert til taushet. Derfor er det er viktig at flere tar truslene på alvor og anmelder, og at også disse anmeldelsene blir tatt på alvor. Det skal koste å true noen til taushet, sier Fagerland.

«Evneveik, åndssvak og hjernevasket»

Også blogger og samfunnsdebattant Linn Winsnes Rosenborg er bekymret for demokratiet som følge av hetsen mot kvinner. Hun er særlig bekymret for ytringsklimaet til kvinner med minoritetsbakgrunn.

- Det er en direkte trussel mot vårt samfunns grunnpilarer, demokrati, ytringsfrihet og likestilling at særlig kvinner med minoritetsbakgrunn i så stor grad hetses som en følge av det å ytre seg, sier Rosenborg (34) til Kvinneguiden.

YTRINGSFRIHET: - Hetsen mot kvinner på nett er en direkte trussel mot demokrati og ytringsfrihet, sier Linn Winsnes Rosenborg. FOTO: Andrea Rosenborg

YTRINGSFRIHET: - Hetsen mot kvinner på nett er en direkte trussel mot demokrati og ytringsfrihet, sier Linn Winsnes Rosenborg. FOTO: Andrea Rosenborg

Hun synes det er på tide at rettsvesenet tar i bruk lovverket for å redusere hatefulle og diskriminerende ytringer på nett.

Winsnes Rosenborg skriver om feminisme og innvandring i Nettavisen, og har selv fått kjenne på det tøffe debattklimaet. Da hun i 2016 skrev innlegget «Ikke din kvinne!» tok det helt av. Hun ble kalt både evneveik, åndssvak og hjernevasket, og «en forræder mot kvinnekjønnet.»

- Jeg fortjener også «å bli voldtatt av innvandrere,» sier hun til Kvinneguiden.

- Gjerne «gruppevoldtatt av somaliere.» Både «i hodet og i ræva.»

Viktig å anmelde

En gang har hun anmeldt til politiet. Det var da en person fant på å sende henne bilder av aborterte fostre og babyer.

– Det er viktig at man rapporterer, sier hun.

- Både for at politiet skal få kjennskap til omfanget av problemet, men også fordi man ikke vet hvilke opplysninger Kripos ellers har om dem som har trakassert.

Kan ikke tie

– Jeg skulle ønske at jeg kunne si at jeg ikke bryr meg. Jeg hater at anonyme mennesker kan få meg til å tro at jeg ikke er verdt noen ting. Og til å ville slutte med det jeg driver med, sier Martine Halvorsen.

Hun tror det generelt er en risiko for at kvinner, som terroriseres i kommentarfeltet, gir opp sin stemme og blir tause.

– Jeg er helt sikker på, at sjikane og hat som dette, gjør at altfor mange holder igjen. Men vi kvinner kan ikke tie, bare fordi noen anonyme, feige, mennesker ønsker det. Da lar vi dem vinne, og det kan vi ikke tillate oss, sier hun.

For enkelt å være en nettdritt

Hun mener politiet og myndighetene burde ha mer fokus på nettsjikane. At de er nødt til å slå hardere ned på det.

– Trakassering på nett er et økende problem. Det er dessverre altfor enkelt å være en nettdritt i 2017, sier Halvorsen.

- Tips blir tatt på alvor

– Vi ser at folk ytrer seg mer utidig og med kraftigere lut på internett enn de gjør ellers, forteller kommunikasjonsrådgiver i Kripos, Axel Wilhelm Due.

- Men ytringsfriheten står sterkt i Norge, og det skal mye til før en ytring er straffbar. Allikevel har vi de siste årene flere eksempler der personer er dømt til fengsel for kommentarer de har postet på internett, sier Due. Han understreker også at alle tips politiet mottar, blir tatt på alvor.

Politiets nettpatrulje er en forebyggende enhet og enheten jobber for at internett skal være et tryggere sted for folk flest. De ønsker å være med på å skape et godt diskusjonsklima, med fokus på høflighet og folkeskikk.

– Det er ingen grunn til at man skal være mer utidig eller ekkel på internett enn i det virkelig liv, sier kommunikasjonsrådgiveren.

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning