Spør du folk hva kjønn er, vil de fleste svare gutt og jente eller mann og kvinne. Men så todelt er det ikke, vi har et mangfold av kjønn, informerer de som bedriver folkeopplysning om kjønn. Men hva ligger i det egentlig? Kjønnsmangfold?

Hva bestemmer kjønn?

– Dette er en slags tippekupong, for hva er det som bestemmer kjønn? sier Esben Esther Pirelli Benestad, norsk lege, spesialist i klinisk sexologi og professor i sexologi ved Universitetet i Agder, og åpen transperson.

– Er det kjønnsorganene som bestemmer kjønn, er det hormonene, kromosomene, reproduksjonsevnen, altså evnen til å lage barn, eller er det hvordan hjernen er skrudd sammen? For på alle disse nivåene her så ser man en variasjonsbredde, og når man setter alle disse variasjonene sammen, så blir mulighetene veldig mange, sier hen.

Ifølge hen kan vi ikke bestemme kjønn ut i fra noen av disse. Den eneste måten å finne ut noens kjønnsidentitet på, er ved å spørre dem, sier Pirelli Benestad.

Kjønnsidentitet

Kjønn er helt grunnleggende en subjektiv opplevelse, mens de andre tingene med hormoner, kromosomer og kjønnsorganer virker bekreftende eller avkreftende, ifølge Pirelli Benestad.

Dypest sett så har man kanskje en opplevelse av kjønn, og i beste fall er det samsvar mellom den opplevelsen og hormonene, kromosomene og kjønnsorganene og det hele, men det er ikke alltid slik.

– Det er viktig å vite at kjønn ikke sitter mellom bena, det blir helt baklengs, sier hen. Det er vanlig det sexologiske fagmiljøet å snakke om tre kategorier kjønn; mann, kvinne og trans. Pirelli Benestad operer med syv ulike kjønnskategorier.

Biologisk og sosialt kjønn

I tillegg til biologisk kjønn, der kropp - og genitalia spesielt – er bestemmende for kjønnsidentiteten (vanligvis hankjønn/hunkjønn), har vi et sosialt kjønn; altså hvordan vi oppfører oss, hvordan vi kler oss og hvordan vi samhandler med andre i samsvar med forventninger om hvordan menn og kvinner skal være.

– Sosiale kjønn blir av mange sett på som en konsekvens av biologiske kjønn. Men det forstås også som noe mer individuelt og personlig, hvordan en selv definerer sin kjønnsidentitet, sier Elisabeth Engebretsen, kjønnsforsker ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, Universitetet i Oslo.

Disse definisjonene formes av våre sosiale og kulturelle omgivelser, og kjønn er da et slags samspill mellom mange aspekter ved det å være menneske, slik som alder, etnisitet, nasjonalitet, seksualitet og så videre.

– Kjønn blir ofte så problematisk fordi det finnes ulike sosiale normer og moralske systemer som tillegger ulike kjønnsuttrykk ulik verdi: Det er riktigere å være slik enn sånn, liksom, sier Engebretsen.

Biologiske kjønnsforskjeller

– Det finnes likevel biologiske forskjeller mellom kjønnene som man vanskelig kan benekte. Jeg mener vi må ha to tanker i hodet samtidig: Biologisk kjønn er grunnleggende fordi det er knyttet til reproduksjon og evolusjon, men dette har ingen moralske føringer. Det kan ikke brukes til å hevde at for eksempel homofili eller transkjønnethet er «galt» eller moralsk forkastelig, sier Dag Hessen, professsor i biologi ved Universitetet i Oslo.

Han har ikke selv «fastlåste formeninger om hva kjønn er og ikke er», men er opptatt av å få frem at kjønn ikke bare er sosialt konstruert.

– Jeg synes heller ikke at biologisk kjønn er så problematisk fordi det vanligvis er et samsvar mellom det genetiske, det hormonelle og det følelsesmessige. Det kan heller ikke være problematisk å akseptere at det er biologiske kjønnsforskjeller mellom mann og kvinne, og siden gener og hormoner også påvirker atferd, så vil det være generelle forskjeller her også, sier Hessen.

Lov å endre juridisk kjønn

  • Fra 1. juli i år ble det mulig å endre juridisk kjønn uten å foreta kjønnsskifteoperasjon. Personer over 16 år kan skifte juridisk kjønn i Folkeregisteret. Barn mellom 6 og 16 år kan søke sammen med minst én av sine foreldre.
  • Regjeringen skal også i løpet av høsten legge fram en strategi for en mer åpen og inkluderende kultur der mangfoldet av seksuelle uttrykk anerkjennes.

Kilde: Regjeringen.no

«Kjønnsbegrepet»

Hessen mener at faren når vi snakker om dette, er når det gjøres veldig deterministisk med en sjablongmessig forestilling om hva menn og kvinner skal være, og påpeker at vi har en kulturell forsterkning av de biologiske kjønnsforskjellene.

Den andre faren ligger i fordømmelse av annerledeshet også på kjønnsområdet, en intoleranse lik den vi ser hos rabiate menn og kvinner og religiøse fundamentalister.

– Jeg har ingen problemer med at noen oppfatter seg som transkjønnet, og at det godt kan være biologisk betinget og sånn sett «naturlig» uten at det er avgjørende. Men jeg mener at det er grunnleggende feil å relativisere hele kjønnsbegrepet til en sosial konstruksjon, sier han, og ser ikke på sosialt og biologisk kjønn som to ulike måter å definere kjønn på, men derimot forankres sosialt kjønn i biologisk kjønn, mener han.

Et mangfold av kjønn

– Det finnes et mangfold av kjønn fordi folk kaller seg forskjellige ting, har forskjellige kropper, gjør forskjellige ting og uttrykker kjønn på forskjellige måter, sier Luca Dalen Espseth i Sex og Politikk - foreningen for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, som selv er transmann.

Han anser det som en grov og feilaktig forenkling av verden å kalle halvparten for damekropper og den andre halvparten for mannekropper, og i tillegg forvente det at det følger en gitt identitet, adferd og utseende av den respektive kroppen. 

– Siden kropper ikke kommer i to utgaver, og det ikke er gitt ut ifra type tiss hva slags interesser og identitet noen har, er det et litt meningsløst system, mener Espseth, og peker på sånt som at kropper har ulik sammensetning av kjønnskromosomer, hormoner og kjønnstrekk, og at ikke alle kropper produserer enten egg- eller sædceller.

Kjønnssystem i endring

Ifølge Espseth er det er vanskelig å svare på hva kjønn «egentlig» er, utover at kjønn er et system vi kontinuerlig skaper. Et system som organiserer og kategoriserer mennesker med utgangspunkt i kropp. Et system i kontinuerlig endring, om vi tenker oss hvordan kjønn som system fungerte i Norge for 250 år siden, eller om vi ser hvordan det fungerer rundt om i verden.

Fordi det er et begrensende system for mange mennesker, har det en verdi å endre det.

– Hvor grensen mellom kvinner og menn skal gå er på en måte umulig å skulle fast definere, av dette følger det at det også er umulig å skulle snakke om hvor mange andre kjønn det eventuelt finnes. Til syvende og sist blir det heller ikke så viktig. Mennesker er forskjellige, disse forskjellene må anerkjennes, ikke fordømmes, sier Espseth.

En som har bidratt til å bryte ned fordommer, er skuespiller Laverne Cox, som er transperson og spiller Sophia Burset i Orange Is the New Black. Cox er en av etter hvert flere som bidrar til å gjøre transpersoner synlig i populærkulturen.

via GIPHY

 

Hva kjønn "gjør"

Engebretsen tenker at det kan være konstruktivt for debatten om kjønn å fokusere på hva kjønn som kategori "gjør" i ulike settinger fremfor å diskutere i uendelighet hva det "er" som sådan.

– Hvilken rolle spiller kjønnede forståelser i ulike sammenhenger, for eksempel i den pågående amerikanske presidentvalgkampen, eller i voldtekstdebatten her hjemme? Er det alltid sånn at kjønn er en entydig størrelse som forutsetter andre identitetsmarkører? Ofte samvirker jo kjønnsidentitet og -uttrykk med etnisitet, alder, seksualitet, klassetilhørighet og så videre. Hvordan kan vi isolere "kjønn" fra alt dette? Og hvorfor er det så viktig? spør hun.  

Hun påpker at kjønn i biologisk forstand eller som del av en identitetspolitikk der stabil kjønnsidentitet er sentralt, verken er irrelevant eller uviktig. Men mer interessant er det å forstå disse omkringliggende normstrukturene og hvordan de er i en viss endring i forhold til omgivelser og tid.

Forventninger om kjønn

Kjønn er en seig norm, for noen omgitt av en følelse av desperasjon som i noen tilfeller slår over i aggresjon. Denne aggresjonen kan bli ekstrem.

– Det finnes mange eksempler på at folk er blitt myrdet fordi de ikke etterlevde forventningene om kjønn, det være seg homoseksuelle, transpersoner, feminine menn eller maskuline kvinner, sier Agnes Bolsø, kjønnsforsker og professor ved NTNU og understreker temaets viktighet.

Hun sier at biolog Dag Hessens holdning om å ikke stille med fastlåste formeninger om hva kjønn er og ikke er, kan stå som representativt for store deler av naturvitenskapen i dag.

– Det er mange måter å forstå kjønn på, også fra en naturvitenskapelig posisjon, sier hun, og legger til at norske naturvitere generelt ikke er i forskningsfronten når det gjelder kjønnsvariasjon hos homo sapiens, med hederlige unntak.

Internasjonal debatt

– Internasjonalt er forskningen og debatten en annen. Der diskuteres biologisk, biokjemisk og medisinsk forskning som tilsier naturlig kjønnsmangfold, sier Bolsø.

- Dette kan selvsagt utfordre hele ideen om medisinsk intervensjon for å korrigere kropper som er diagnostisert med trans-problematikk. Hvis mangfold er naturlig, hvordan skal vi da forsvare medisinering og kirurgi? Hvordan vi forstår kjønn har mange konsekvenser, poengterer hun.

Den dominerende samfunnsmessige forståelsen av kjønnsforskjell hos mennesket er knyttet til reproduksjon av arten: Kjønnsforskjell er forskjellen mellom reproduserende kvinner og menn. Dette reiser noen spørsmål.

Kvinnen er reproduktiv i langt mindre enn halvdelen av sitt liv, og da bare noen døgn pr. måned. Hvis kvinnelighet er reproduktiv kvinnelighet, hva er hun resten av tiden?

Det er kjent at mange menn har potensproblemer. Er de menn? Kvinner og menn som ikke kan få barn - er de egentlig kvinner og menn? Reproduktiv forskjellighet, ustabilitiet og fluktuasjon er blant annet fysiologisk. I tillegg kommer annen biologisk variasjon mellom kvinner og mellom menn.

– Dette skaper en uendelig kjønnsvariasjon. Og enda har jeg ikke nevnt det som handler om seksuelt begjær og selvforståelse som kjønn. Hvordan vi definerer og måler kjønn er gjenstand for både faglige diskusjoner og politikk, sier Bolsø.

Vil du lese flere slike saker?  Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Kvinneguiden på Facebook!

Les hele saken

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!