Spør din politiker

Én av ti kvinner blir voldtatt minst én gang i livet

Slik vil politikerne få flere overgripere dømt.

LØSNING: Sjekk hvordan politikerne vil få ned tallene på voldtekt og opp tallene på dømte voldtektsforbrytere. Oppe fra venstre:; Audun Lysbakken (SV), Une Aina Bastholm (MDG), Bjørnar Moxnes (Rødt) og Jenny Klinge (Sp). Nede fra venstre: Erna Solberg (H), Jonas Gahr Støre (Ap), Trine Skei Grande (V) og Siv Jensen (FrP). FOTO: Partiene

LØSNING: Sjekk hvordan politikerne vil få ned tallene på voldtekt og opp tallene på dømte voldtektsforbrytere. Oppe fra venstre:; Audun Lysbakken (SV), Une Aina Bastholm (MDG), Bjørnar Moxnes (Rødt) og Jenny Klinge (Sp). Nede fra venstre: Erna Solberg (H), Jonas Gahr Støre (Ap), Trine Skei Grande (V) og Siv Jensen (FrP). FOTO: Partiene

Publisert Oppdatert

Nesten én av ti kvinner blir voldtatt en eller flere ganger i løpet av livet. Én av ti!

Hvert år anslås det at et sted mellom 8000 og 16 000 personer blir voldtatt. Dette er like mange mennesker som det bor i norske tettsteder som Drøbak (11 500) Grimstad (12 000).

De flest av de som blir voldtatt, er kvinner. Nesten en av ti - 9,4 for å være nøyaktig - av alle kvinner har opplevd å bli voldtatt. Men menn utsettes også for voldtekt, om enn vesentlig færre. 1,1 prosent av alle menn har blitt voldtatt. Dette kommer fram i en omfattende undersøkelse fra 2014, utført av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

Som om ikke disse tallene er nedslående nok, så er det bare en svært liten andel av voldtektsforbryterne som straffes. For det første viser undersøkelsen til NKVTS at bare en av ti personer som blir voldtatt, anmelder overgrepet.

Det neste problemet er hva som skjer med sakene etter at de er anmeldt. Fordi: Åtte av ti voldtekter som anmeldes, blir henlagt av politiet, viser en oppsummering Aftenposten har laget. Og hvis saken til slutt ender hos domstolen, så blir en fjerdedel frifunnet.

Det kan det være gode grunner til. Ingen skal dømmes uten skikkelige bevis. Men summen av alt dette er at 99 av 100 voldtekter aldri fører til noen dom, 99 av 100 overgripere blir ikke straffet.

Ikke tilfredsstillende

Dette er tall som bekymrer mange. Riksadvokaten la i vår fram en undersøkelse som viser at etterforskningen av voldtektssaker er for dårlig. Blant funnene i undersøkelsen er:

- Politiet benytter for sjelden lydopptak.

- Åstedsrapport og fotomappe hadde for dårlig kvalitet i 18 prosent av tilfellene.

- Politiet bruker i liten grad skjulte etterforskningsmetoder i voldtektssaker, til tross for at dette ble ansett som aktuelt i hele 63 prosent av tilfellene. Skjulte etterforskningmetoder kan for eksempel være telefonavlytting.

- Det ble ilagt besøksforbud i kun 20 prosent av sakene, til tross for at det ble vurdert som aktuelt i hele 60 prosent.

- Politiets bruk av etterforskningsplaner er "langt fra tilfredsstillende" i voldtektssaker. I hele 39 prosent av sakene var det ingen.

Undersøkelsen er et resultat av at Stortinget har bestemt at voldtekt skal være et sentralt satsingsområde. Likevel viser undersøkelsen store mangler ved politiets arbeid.

Spør en politiker

Voldtekt som samfunnsproblem er et mangehodet troll. Hva skal til for at færre voldtar? Hva skal til for at flere som blir voldtatt, velger å anmelde? Og hva skal til for at flere anmeldte saker fører til tiltale?

En av mange nøkler er politikernes prioriteringer. Siden det er valgår, har vi i Kvinneguiden sammen med Norske Kvinners Sanitetsforening utarbeidet tre spørsmål om dette temaet som du kan stille til politikerne når du møter dem ute på stand. Da kan du enklere skille de ulike partiene og politikerne fra hverandre.

Spørsmålene vi har stilt til politikerne, er:

- Hva er det viktigste du som politiker kan gjøre for å forebygge voldtekt?

- Hva mener du skal til for at flere som blir voldtatt, velger å anmelde?

- Hva er det aller viktigste politiske tiltaket for å få flere voldtektsforbrytere dømt?

Dette er spørsmål du også kan stille til politikere i ditt distrikt når du møter dem ute på stand. Slik kan du både være med og rette oppmerksomhet mot voldtekt som samfunnsproblem - og du kan vurdere hva slags løsninger de ulike partiene har på denne volden som rammer så mange kvinner.

SPØRSMÅL: Dette kan du for eksempel spørre politikerne om når du møter dem ute på stands. Print gjerne ut, klipp ut spørsmålene og ta med i veska. Eller scroll deg fram på mobilen.

SPØRSMÅL: Dette kan du for eksempel spørre politikerne om når du møter dem ute på stands. Print gjerne ut, klipp ut spørsmålene og ta med i veska. Eller scroll deg fram på mobilen.

Over ser du spørsmålene utformet som et lite kort. Print det ut, klipp det til - og det er perfekt til å ha i håndveska slik at du husker spørsmålene når du faktisk treffer møter en politiker. Eller du kan sende en mail til oss i Kvinenguiden, så sender vi deg et kort!

Her kan du lese svarene til politikerne:

Hva er det viktigste du som politiker kan gjøre for å forebygge voldtekt?

Erna Solberg, Høyre: - Vold og overgrep er alvorlige kriminelle handlinger. Jeg mener vi må se på straffenivået for å begå voldtekt. Et strengt straffenivå er et viktig signal å sende slik at alle vet at vi som samfunn slår hardt ned på dette. Samtidig mener jeg det er vel så viktig å drive holdningsskapende arbeid og informasjonsarbeid. Kripos har for eksempel en holdningskampanje som oppfordrer til å være en kjernekar. TV-serien SKAM satte temaet på agendaen. Ungdom og voksne må vite hva som ikke er greit og når man går for langt. Derfor må barna våre lære om dette i skolen også.

Jonas Gahr Støre, Arbeiderpartiet: - Jeg vil trekke frem tre ting: 1. Jobbe for å endre holdninger: Det krever tydelige stemmer. Det er aldri den som utsettes for en voldtekt sitt ansvar. Ansvaret ligger alene hos den som begår voldtekten, den som tar seg til rette. Den som utsettes for en voldtekt skal ikke måtte oppleve å føle skyld eller skam. 2. Jobbe systematisk med grensesetting helt fra barnehagealder. Arbeidet med grensesetting bør gjennomsyre arbeidet i barnehage og skole. 3. Sørge for at voldtekter får konsekvenser: Når en voldtekt anmeldes, skal politiet prioritere saken.

Siv Jensen, Fremskrittspartiet: - Det er viktig å ha flere tanker i hodet. Fremskrittspartiet arbeider for holdningsendringer, mer synlig politi, avverging av nye overgrep ved å oppklare og straffe overgrepsmenn, og ikke minst offeromsorg som sørger for at overgrepsofre i en utsatt situasjon ikke utsettes for nye overgrep.

Audun Lysbakken, SV: - Voldtekt er et samfunnsproblem som vi må arbeide mot på flere områder, både i skolen, politiet og helsevesenet. Vi må få på plass god seksualundervisning i skolen som også handler om grensesetting. Vi må ha et politi som tar anmeldelser på alvor, og vi må ha et helsevesen som gir oppfølging til de som er utsatt for voldtekt. Da må dette prioriteres i budsjettene, slik SV har gjort i våre alternative budsjett. Det er alvorlig at regjeringen ikke har klart å få på plass en ny handlingsplan mot voldtekt, tre år etter at denne gikk ut.

Trine Skei Grande, Venstre: - Voldtekt er et av de mest traumatiserende overgrepene et menneske kan utsettes for og et stort samfunnsproblem. Noe av det viktigste jeg kan gjøre som politiker for å forebygge voldtekt er å sørge for at vi aldri slutter å sette søkelys på at det skjer. Jeg kan på best mulig måte legge til rette for at barn kan lære om egen kropp, følelser og seksualitet helt i fra barnehagealder, slik at de lærer å bestemme over egen kropp og seksualitet, at de kan skjønne at de utsettes for et overgrep når det skjer og har mot til å si fra til en voksen for å få hjelp. Personer som blir utsatt for seksuelle overgrep i barndommen, har dobbelt så stor risiko for å bli utsatt for nye overgrep som ungdom og unge voksne enn de som ikke er utsatt, så derfor er tidlig innsats viktig. Kunnskap om overgrep blant de som jobber med barn og unge må derfor prioriteres. De fleste voldtekter er festrelatert, noen unge har manglende kunnskap om hva en voldtekt er, og derfor blir det viktige med god undervisning om dette på ungdomsskolen og i videregående skole. Det er behov for holdningskampanjer og informasjon også via andre arenaer som ungdomsklubber, festivaler og idrettslag der ungdom oppholder seg.

Jenny Klinge, Senterpartiet: - Det gjøres dessverre ikke nok for å forebygge voldtekt i dag. Stortinget vedtok før sommeren at det skal utarbeides en ny handlingsplan mot voldtekt. Det er helt sentralt at vi får på plass en god plan, og at denne tas aktivt i bruk politisk og at den blir fulgt opp i det offentlige. Dette vil være en viktig start for å få på plass målrettede tiltak for å bekjempe voldtekt.

Une Aina Bastholm, Miljøpartiet De Grønne: Vi må skjerpe innsatsen i alle ledd, både når det gjelder forebygging og etterforsking, men det viktigste jeg vil gjøre, er å få på plass en straffelov som slår fast at sex uten samtykke er voldtekt. Det er nemlig ikke bare et tiltak som vil bidra til å få flere voldtektsforbrytere dømt, det vil også være en tydelig og klar beskjed til hele Norge om at sex uten samtykke ikke kan aksepteres i Norge. Og så må vi også styrke arbeidet med holdningene som fører til at noen voldtar, a lá Kripos sin kjernekarkampanje.

Bjørnar Moxnes, Rødt: - Politikere må bidra til at diskusjonen handler om hvordan vi forebygger at menn voldtar, ikke om hva kvinner burde gjøre annerledes for å unngå å bli voldtatt. Det viktigste er å lære gutter at nei betyr nei. Derfor vil Rødt ha bedre seksualundervisning og mer om grensesetting inn i skolen.

Hva mener du skal til for at flere som blir voldtatt, velger å anmelde?

Erna Solberg, Høyre: - Blir du utsatt for voldtekt eller et overgrep, må du anmelde. Det aller viktigste er at de oppsøker et voldtektsmottak for å sikre ferske spor. Det er viktig for livet etterpå og for å sikre bevis for domfellelse. Og jo raskere du gjør dette, jo større er muligheten for at saken blir oppklart. Vi må også gjøre det lettere å anmelde. Muligheten til å anmelde flere saker på nett bør utvides. Samtidig må politiet være tilgjengelige med forsvarlige åpningstider på politistasjonen slik at man kan anmelde og la seg avhøre raskt. Helsepersonell på voldtektsmottakene må oppfordre til anmeldelse, og ingen ofre må føle at det er en skam å gjøre dette. Det er viktig for en selv, og det er viktig for at vi ikke får flere ofre med samme gjerningsmann.

Jonas Gahr Støre, Arbeiderpartiet: - De må tas på alvor. Det betyr at anmeldte voldtekter ikke kan bli liggende på vent hos politiet. Arbeiderpartiet mener at voldtekt, vold i nære relasjoner og vold og overgrep mot barn, herunder overgrep som er dokumentert på nett, skal prioriteres etterforsket av politiet. Dette har vi også foreslått i Stortinget. Dessverre stemte Høyre og FrP mot dette forslaget. I tillegg skal den som utsettes, ivaretas på en god måte. Vi ønsker å sørge for at det etableres overgrepsmottak i hele landet, og at disse også skal ha kapasitet til å ta imot barn.

Siv Jensen, Fremskrittspartiet: - Et av de viktigste enkelttiltakene er å sørge for en god offeromsorg, slik at overgrepsofre tas på alvor, får god oppfølging i en meget krevende situasjon. I regjering har FrP bevilget 19 millioner kroner til opprettelse av offerkontorer i alle politidistrikt. Vi har startet arbeidet med en fullstendig opprusting og reform av offeromsorg og ofrenes stilling i justispolitikken. Samtidig er det viktig at flere anmeldelser faktisk fører til en domfellelse. Fremskrittspartiet har styrket påtalemyndigheten med over 70 nye politijurister, og ansatt over 1000 nye politifolk de siste 3,5 årene. Vi vil fortsette arbeidet for en bedring av ofrenes rettigheter og en styrking av etterforskningskapasiteten i politiet.

Audun Lysbakken, SV : - Vi må ta de som faktisk anmelder på alvor. Da må de møte et politi som prioriterer å etterforske sakene deres. I tillegg må de få helsehjelp om det er nødvendig, og hjelp i en eventuell rettssak og når saken etterforskes.

Trine Skei Grande, Venstre: - Åpenhet er viktig. Vi må bryte ned tabuer rundt seksuelle overgrep ved å snakke mer om det. Se bare hvordan TV-serien SKAM bidro til at flere unge i etterkant tok kontakt med overgrepsmottak og hjelpesentre. Jeg synes det er svært uheldig at mange som blir voldtatt, ikke anmelder. At voldtektene ofte begås av en venn eller en nær relasjon i kombinasjon med at henleggelsesprosenten er skyhøy, er nok viktige grunner. Flere ville valgt å anmelde dersom de stolte mer på at møtet med politiet og rettsapparatet ville oppleves trygt og at flere saker ble oppklart. For mange oppleves rettsbehandlingen som et nytt overgrep og er en tung psykisk belastning. I tillegg har media en viktig rolle, når det nesten bare fokuseres på overfallvoldtekter av fremmede, når det er voldtektene av kjente farlige personer som står nært offeret som det er aller flest av. Et mer balansert bilde fra media på voldtekt ville hjulpet, og også at man konsekvent alltid plasserer ansvaret hos overgriper og ikke unnskylder et overgrep med offerets klesvalg, atferd eller lignende.

Jenny Klinke, Senterpartiet: - Vi skal prøve å hindre voldtekter, men når overgrepet først har skjedd, må ofrene få god og nok oppfølging. Det finnes nok flere årsaker til at noen ikke anmelder voldtekter: Kanskje offeret vil unngå påkjenningen det er å gå gjennom rettssaker, er redd for å ikke bli trodd, eller rett og slett mangler tillit til at domstolene vil gi en fellende dom i en slik sak. Når en ser på statistikken, er ikke dette overraskende. Vi må derfor gjøre en innsats for å bedre oppklaringen, legge til rette for en helhetlig og god oppfølging av voldtektsofre i møte med helsevesen, politi og rettsapparat. I tillegg må voldtektsmottak være tilgjengelig over hele landet. På den måten kan vi øke tilliten til at voldtektsofre blir godt ivaretatt når de møter offentlige myndigheter.

Une Aina Bastholm, Miljøpartiet De Grønne: - En ting er at altfor mange voldtektssaker henlegges, en annen er at det er knyttet en rekke holdninger og ikke minst fordommer til voldtekt som går på bekostning av offeret. Altfor mange opplever å ikke bli trodd, eller å få pekefingeren rettet mot seg. Et godt eksempel på slike holdninger er når lensmenn landet over hver vår anbefaler kvinnelige russ ulike tiltak som vil minimere risiko for voldtekt. Samtidig er fokuset på overgriperens ansvar totalt fraværende. Så kan man si at voldtekt av kvinner i det minste er noe vi prater om, som ikke er tilfellet når det gjelder voldtekt av menn eller transpersoner. Disse tingene må vi ta tak i dersom flere skal velge å anmelde. Det fordrer en styrking av overgrepsmottak og krisesentre, og en heving av kompetanse på dette tema hos politi- og rettsvesenet. I tillegg mener vi i De Grønne at vi må begynne seksualundervisning i barneskolen, der man tar for seg blant annet grensesetting og sunne relasjoner.

Bjørnar Moxnes, Rødt: - Vi vet at mange vegrer seg for å anmelde overgrep til politiet fordi de ikke tror saken blir tatt på alvor. Dessverre gir statistikken for henleggelser og frifinnelser av voldtektsanklager dem ofte rett. Vi vil at politiet skal ha en styrket spesialenhet som etterforsker voldtekter og seksuelle overgrep. Vi mener også det trengs bedre skolering av politi, påtalemyndighet og dommere i seksuell trakassering, kjønnsbasert vold og voldtekt.

Hva er det aller viktigste politiske tiltaket for å få flere voldtektsforbrytere dømt?

Erna Solberg, Høyre: - Politiet spiller naturligvis en nøkkelrolle her. Vi styrker og skal fortsette å styrke politiet slik at de har nok ressurser til å etterforske voldtekt. Det skal stilles krav til oppklaring av anmeldelsene, og henleggelser skal ikke skje enkelt. Vi trenger også mer politi med spesialkompetanse på slike saker. Domstolene må også styrkes i takt med politiet, slik at de har kapasitet til å håndtere sakene som kommer. Lange ventetider i domstolene uten en avgjørelse er belastende for alle parter.

Jonas Gahr Støre, Arbeiderpartiet: - Politiet må prioritere sakene. God etterforskning er avgjørende.

Siv Jensen, Fremskrittspartiet: - FrP ønsker å styrke politiet, slik at flere saker kan etterforskes, og flere kan dømmes for voldtekt og overgrep. Noe av det første FrP gjorde i regjering, var å fjerne foreldelsesfristen for drap og grove overgrep. Vi vet at det ofte tar lang tid før mange ofre klarer å anmelde alvorlige overgrep. Nå vil alle grove overgrep etterforskes og kan påtales. Fremskrittspartiet ønsker også strengere straffer for vold og overgrep av hensyn til ofrene. Før sommeren foreslo Frp i regjering å heve maksimumsstraffen fra 21 til 26 år, i saker hvor noen har begått flere grove voldtekter, drap, eller overgrep mot barn. Forslaget fikk kun Frp og Høyre stemmer. Det er uforståelig at stortingsflertallet med AP i spissen stemmer dette ned. Det er på tide at vi setter barna, og ikke overgriperne først. Jeg garanterer at Frp vil fremme forslaget på ny etter valget. Dette handler om rettferdighet – for offeret, for pårørende og for etterlatte.

Audun Lysbakken, SV: - Vi må sørge for at politiet prioritere etterforskning av voldtektssaker, og at overgrepsmottak blir tilstrekkelig finansiert. Politiet må ha nok folk som vet hvordan de skal håndtere slike anmeldelser, og helsevesenet må ha kapasitet til å gi helsehjelp og sikre bevis i mottak. Da overgrepsmottakene ble flyttet til sykehusene, fulgte det ikke med finansiering, og da blir tilbudet for de som er utsatt for overgrep dårligere. I tillegg må vi arbeide for mer kurs og kompetanse for dommere og jurymedlemmer – så lenge vi har jury – for at de ikke legger vekt på gale hensyn når de er med og dømmer i rettssaker.

Trine Skei Grande, Venstre: - For å få flere voldtektsforbrytere dømt, må det flere tiltak til. Blant annet må det være en spesialisert politienhet som skal jobbe med oppklaring av saker som angår seksualisert vold. Overgrepsmottakene må kvalitetssikres for å hindre bevisforspillelse og ivareta offeret på en skikkelig måte, og tilbudet må være tilgjengelig hele døgnet. Det må innføres formelle krav til etterforskere som skal gjennomføre avhør i voldtektssaker, og voldtektssaker må være en del av utdanningen på Politihøgskolen, for å nevne noen viktige tiltak.

Jenny Klinge, Senterpartiet: - Det er et problem at mange voldtektssaker aldri kommer opp for domstolene, og at relativt få av disse sakene ender med fellende dom. Riksadvokaten pekte i en nylig rapport på at norsk politi er for dårlig på sporsikring i voldtektssaker, at kvaliteten på avhør varierer, og at bruk av skjulte etterforskningsmetoder aldri blir vurdert, tillegg til andre mangler. Jeg mener at denne type alvorlig kriminalitet må prioriteres av politiet, at kvaliteten på etterforskningen må bli bedre og at saksbehandlingstiden må ned. Sp har gått inn for å styrke politiets kompetanse og kapasitet i voldtektssaker og overgrepssaker. Vi trenger en sterkere innsats på etterforskning og bevissikring. Dette kan bidra til å hindre det høye antallet henleggelser og sørge for bedre bevis i straffesaker. Når beviset er sterkt nok må det heller ikke være slik at det er holdningene til dommerne som fører til frifinnelse. Vi skal ikke dømme uskyldige, men må sikre at skyldige faktisk blir dømt. Før sommeren var Senterpartiet med på et forslag i Stortinget om å intensivere arbeidet med å endre holdninger knyttet til voldtekt, og sørge for at dommere og meddommere i domstolen får økt kunnskap om voldtekt, særlig fest- og sovevoldtekter, men dette forslaget fikk dessverre ikke flertall.

Une Aina Bastholm, Miljøpartiet De Grønne: - For meg er det aller viktigste at straffeloven må bli tydelig på at sex uten samtykke er voldtekt, og så må politiet følge opp med å prioritere voldtekt høyere i etterforskning, altfor altfor mange saker henlegges i dag.

Bjørnar Moxnes: - At politiet prioriterer sakene og får flere dømt. Vi må støtte opp om de som tør å heve stemmen og anmelde. De må få vite at de ikke er alene, og at det aldri er deres skyld, uansett hva man går kledd i eller har drukket.

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning