Sheida Sangtarash (31)

Parti: SV

Nummer 2 på lista til Bærum SV

Utdannelse: Bachelor i førskolelærerutdanning og mastergrad i spesialpedagogikk

Yrke: Lærer

Sivilstatus: Gift, ett barn

#KVINNERINN

Seks kjappe med Sheida Sangtarash, SV:

1) Hvorfor bør velgerne stemme på deg?

- I politiske prosesser stiller jeg alltid meg selv disse spørsmålene:

  • Hvordan vil dette påvirke den vanlige arbeidstakeren?
  • Hvordan vil dette påvirke kvinner?
  • Hva har dette å si for mennesker med funksjonshemming?
  • Hva har dette å si for barn og ikke minst barn med spesielle behov?

Heldigvis blir både politikken og prioriteringene til et parti bestemt i felleskap , men så ser hver enkelt politiker den vedtatte politikken fra sitt perspektiv. Da er det viktig med politikere som har evne, kompetanse og vilje til å se politiske prosesser og beslutninger fra ulike perspektiver og med tanke på ulike grupper av mennesker og deres behov. Jeg har denne evnen, viljen og kompetansen.

2) Hva bør velgerne vite om deg?

- Selv om jeg i dag har høy akademisk utdanning så har jeg i lang tid, parallelt med utdannelsen, jobbet med barn og unge og mennesker med utviklingshemming. Jeg har jobbet i både barnehage, skole, SFO og omsorgsbolig i mange år. En av hovedgrunnene til at jeg er med i politikken er at politikere med god erfaring fra arbeidslivet er mangelvare.

I tillegg har jeg bakgrunn som flyktning som gjør at jeg har levd og erfart mange utfordringer knyttet til det å være flyktning og knyttet til integrering. Utfordringer som mange andre politikere bare snakker om.

3) Hva mener du er de tre viktigste kvinnesakene i Norge i dag?

- Det første mener jeg er kampen for hele og faste stillinger.

Ettersom ufrivillig deltid og midlertidige ansettelser hovedsakelig rammer kvinner og er vanligst i kvinnedominerte yrker, er dette den viktigste kampen for kvinners økonomiske frihet og for likestilling i Norge.

Det andre vil jeg si er kampen mot kroppspress og seksualisering av kvinnekroppen som kan føre til dårlig selvfølelse og selvtillit, depresjoner og spiseforstyrrelser, og kan påvirke den seksuelle utviklingen hos både jenter og gutter.

Det tredje mener jeg er solidaritet med kvinnekampen i andre land. For dette trenger vi en felles og tverrpolitisk forståelse. I Norge er politiske partier enige om at det skal være likestilling mellom kvinner og menn i samfunnet, samtidig som man er uenig i fremgangsmåter, altså hvordan man på best mulig måte oppnår likestilling. Vi må spørre oss hvordan vi -kvinner i ulike partier - kan legge til side våre forskjeller for å oppnå en felles forståelse for hvordan vi kan støtte kvinnekampen i andre land. Hva er de viktigste sakene i den globale kvinnekampen? Hva mener vi, norske kvinnelige politikere om disse sakene? Hvordan kan vi på best mulig måte, og i fellesskap støtte kvinnekampen i andre land? For dette trenger vi mer dialog og debatt.

4) Hva tror du er årsaken til at bare 22 prosent av norske ordførere er kvinner?

- Dette må ses i et historisk perspektiv. For hundre år siden fikk kvinner i Norge stemmerett og det er ikke lenge siden. Utvikling tar tid. Samtidig må vi spørre oss om ting noen ganger tar unødvendig lang tid og hva vi kan gjøre for å få fortgang i prosessene.

For eksempel kan nasjonale regler for kjønnsbalanse på valgslistene og for politiske posisjoner og maktposisjoner være gode tiltak.

Samtidig så må det tilrettelegges for at kvinner som stiller til valg får lysten og evnen til å stille til gjenvalg.

Dette er sammensatt og det finnes ulike årsaker for hvorfor mange kvinner ikke stiller til gjenvalg. Utfordringene kan være knyttet til møteledelse og møtekultur. Med dette mener jeg hvordan kvinner behandles og blir snakket til.

Utfordringene kan også være knyttet til organisering av møter. For mange kvinner kan det være en utfordring å kombinere jobb og familieliv med politikken. Flere faktorer som møtenes tidspunkt og lengde kan være upraktisk for mange kvinner.

Så svaret på spørsmålet vil jeg si er at mange kvinner enten ikke får muligheten til å vise det de kan, eller forlater politikken alt for tidlig.

5) Hvorfor synes du det er gøy å jobbe med politikk?

- Da jeg var barn og bodde i Iran hang det et kart over Iran på veggen til rommet mitt. Jeg lærte å kjenne fjellene, havet, elvene, byene, landsbyene. Jeg visste hvor de grønne områdene var og hvor det var ørken.

 Jeg lekte at jeg var Irans dronning og skulle jobbe for at ingen skulle være fattige og alle skulle være frie.

Jeg ble kjent med Iran gjennom lek. Jeg kom til Norge som tenåring. Jeg hadde sluttet å leke rollespill i den alderen. Lenge så jeg etter en måte å kunne bli godt kjent med Norge, en måte å kunne føle samme tilhørighet til Norge som jeg følte i Iran. Så jeg begynte å spørre meg selv: Hvor ligger fjordene? Hvor er det dyrkbar mark? Hva heter elvene? Hvordan kan jeg ta vare på miljøet? Hvordan kan jeg bekjempe fattigdom? Jeg har lært mye gjennom politikken, føler samme tilhørighet til Norge i dag og jeg håper å få muligheten til å realisere en barndomsdrøm, nemlig det å kunne påvirke!

6) Hvilke saker vil du jobbe for hvis du blir valgt?

- Jeg lover å stå på barrikadene for alt som handler om likestilling og arbeidernes rettigheter. Jeg vil jobbe for et arbeidsliv basert på tillit til de ansatte og at de nye bestemmelsene i arbeidsmiljøloven ikke skal gjelde i Bærum. Tillit til de ansatte og gode omsorgstjenester i kommunen er dessuten to sider av samme sak. En god helse og sosialpolitikk må være forebyggende og arbeid for alle er derfor noe av det viktigste i den sammenheng. Derfor vil jeg fokusere på at alle mennesker skal ha muligheten å ta i bruk sin arbeidskapasitet og kompetanse, uansett bakgrunn og funksjonsnivå.

Kommunen jeg bor i trenger også løft når det gjelder barnehage og skoletilbud. Når skoler og barnehager får færre fagfolk og lærere, vil dette uten tvil påvirke kvaliteten på tilbudet til alle barn og særlig barn med spesielle behov. Jeg vil ta kampen for å snu budsjettkuttene i Bærum som rammer barn.

Slik gir du personstemme ved valget

  1. Sett et kryss i ruten ved navnet til han eller hun du vil stemme på. Du kan sette kryss ved så mange navn du vil.
  2. Du kan også gi personstemme til noen fra et annet parti enn det du stemmer på. Da skriver du navnet på vedkommende i et eget felt nederst på stemmeseddelen. Hvor mange ekstra navn du kan føre opp, står på stemmeseddelen.

Kilde: Regjeringen.no

Vil du vite mer om kampanjen? Følg Kryss Kvinner Inn på Facebook, Instagram og Twitter!

Les intervjuer med andre kandidater under:

Les hele saken

Se flere saker fra: #kvinnerinn

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!