Juleferien er over
Petra er tilbake. Det ble en litt lenger juleferie enn jeg hadde tenkt denne gangen. Sånn er det noen ganger. Nå er imidlertid blyanten igjen spisset
Heldigvis er fremtiden det vanskeligste å spå, vi må ta dagene som de kommer. Det har jeg gjort, og setter desto større pris på alt rundt meg som noen dager ser litt annerledes ut enn andre dager. Nå er imidlertid blyanten igjen spisset, og du skal få noen tanker fra meg hver uke som tidligere.
Etter en lang og hard vinter, er våren så vidt på gang. Det er i alle fall straks mars og vi kan begynne å planlegge påsken. Og de Olympiske leker er over. Heldigvis.
OL er morsomt. Når "vi" vinner. Det er gøy og gjør oss på grensen til nasjonalistiske når vi først gjør det bra som nasjon. Å se de norske fargene og flaggene fosse rundt i løypene med dertil hørende teite kommentarer fra de helt sikkert fett betalte journalister og reportere (uansett hvor dumme luer de har på seg) kan være usannsynlig moro. Å sette seg inn i regler for liggende og stående skytinger, hva som gjør et lag i firerbob spennende, for ikke snakke om curling, Norges nye nasjonale stasidrett, som plutselig fenger fordi utøverne ikke ser ut som vårt bilde av en toppidrettsutøver på brokkoli og tran.
Når "vi" ikke gjør det så godt, er det "de" som gjør det dårlig, og Norge er en nasjon full av medvindsupportere som er bortskjemte med gode resultater og heller tømmer en oppvaskmaskin fremfor å se skuffende resultater på en skøytebane. Nå er det over for denne gang, og for meg er det faktisk helt greit.
Et slikt sportsevenement er også krevende. Det har vært innpå unntakstilstand her i huset, i hvert fall i begynnelsen da "vi" skulle gjøre det så bra. Etter hvert som det ikke gikk som forventet og "de" gikk på en smell gang på gang, har det gått bra. Vi har hatt besøk, vært sosiale hos andre og helgene har faktisk vært som vanlig.
Og Petra har fått lade opp som hun trenger for å komme tilbake i gammel og god form.
Nyt freden i lyset fra en slukket OL-ild, tenk at våren snart er her. Så litt karse og legg på et riktig eggesmørbrød, sett noen krokuser i vinduet, og tenk en ny tanke.
Vi høres neste uke!
Etter en lang og hard vinter, er våren så vidt på gang. Det er i alle fall straks mars og vi kan begynne å planlegge påsken. Og de Olympiske leker er over. Heldigvis.
OL er morsomt. Når "vi" vinner. Det er gøy og gjør oss på grensen til nasjonalistiske når vi først gjør det bra som nasjon. Å se de norske fargene og flaggene fosse rundt i løypene med dertil hørende teite kommentarer fra de helt sikkert fett betalte journalister og reportere (uansett hvor dumme luer de har på seg) kan være usannsynlig moro. Å sette seg inn i regler for liggende og stående skytinger, hva som gjør et lag i firerbob spennende, for ikke snakke om curling, Norges nye nasjonale stasidrett, som plutselig fenger fordi utøverne ikke ser ut som vårt bilde av en toppidrettsutøver på brokkoli og tran.
Når "vi" ikke gjør det så godt, er det "de" som gjør det dårlig, og Norge er en nasjon full av medvindsupportere som er bortskjemte med gode resultater og heller tømmer en oppvaskmaskin fremfor å se skuffende resultater på en skøytebane. Nå er det over for denne gang, og for meg er det faktisk helt greit.
Et slikt sportsevenement er også krevende. Det har vært innpå unntakstilstand her i huset, i hvert fall i begynnelsen da "vi" skulle gjøre det så bra. Etter hvert som det ikke gikk som forventet og "de" gikk på en smell gang på gang, har det gått bra. Vi har hatt besøk, vært sosiale hos andre og helgene har faktisk vært som vanlig.
Og Petra har fått lade opp som hun trenger for å komme tilbake i gammel og god form.
Nyt freden i lyset fra en slukket OL-ild, tenk at våren snart er her. Så litt karse og legg på et riktig eggesmørbrød, sett noen krokuser i vinduet, og tenk en ny tanke.
Vi høres neste uke!
Denne saken ble første gang publisert 27/02 2006, og sist oppdatert 30/04 2017.