Inviterer på "Lønsj"
Hun er ny norsk films førstedame – enten hun liker det eller ikke. Fredag 1. februar har det norske kinopublikum en "Lønsj"-avtale med Ane Dahl Torp.
- Folk er veldig raske med å påstå at den og den er med i "alle norske filmer". Enten ser de for lite film, eller så er det noe som slår feil, sier Ane Dahl Torp (32).
Hun snakker av erfaring. Da hun og kollega Nicolai Cleve Broch promoterte actionpakka "Uro" for to år siden, var det særlig én representant for pressen som gikk kritisk til verks.
- "Ja, og her har vi dere to sammen på film - igjen," åpnet journalisten. "Ja, og det har vi aldri vært før," parerte vi. Sånne myter oppstår utrolig fort.
Dahl Torp fyller pausen med nok en salve av sin smittende latter, før hun konkluderer:
- Jeg har ikke vært med i så fryktelig mange norske filmer - og langt i fra alle.
Prisbelønt
Like fullt: Med suksesser som "Svarte penger, hvite løgner" og "Gymnaslærer Pedersen" - og der tilhørende Amanda-priser - er Dahl Torp i ferd med å posisjonere seg som sin generasjons førstedame på skjerm og lerret. Selv om det er en bit igjen til Hollywood-motstykkene Kidman og Blanchett, kan veien bli kort til overeksponering.
- Du må velge prosjektene dine med omhu, i den grad det er noe å velge i. Det interessante med "Lønsj" er at mange som bør velge med omhu, valgte å være med. Det sier litt om filmen.
Eva Sørhaug (regi) og Per Schreiner (manus) står bak historien om de tre hardt prøvede Oslo-innbyggerne Leni, Christer og Heidi. I de andre hovedrollene finner vi ikke ukjente Aksel Hennie og Pia Tjelta, mens størrelser som Anneke von der Lippe, Ingar Helge Gimle og Bjørn Floberg sikrer ringrev-gehalten.
- Det er blitt et lekkert lite sort drama med store doser humor. Det er ingen "crowd pleaser", i motsetning til filmer som innynder seg og ber deg elske dem. Jeg er veldig fornøyd. Den er blitt det den skulle bli: Sin egen film, hevder Dahl Torp.
Beskyttet
Hennes egen karakter holder hus sammen med sin underlige far, og har ikke har satt sine ben utenfor de fire vegger siden hun var pike. Som produkt av en etter eget utsagn usedvanlig beskyttet Bærum-oppvekst mener Dahl Torp å ha forutsetningene i orden. Hun innrømmer gjerne at hun trives innendørs.
- Jeg var ofte pent nødt til det som liten. Min mor mente at hvis jeg var for mye ute og lekte, ville jeg bli "villunge". Som konsekvens måtte jeg være mye inne. Det førte til at jeg egentlig liker det, sier hun og ler.
I forlengelsen karakteriserer hun "Lønsj" som en unorsk film, uten at hun har for mange internasjonale sammenligninger parat.
- Jeg er ikke rette person å spørre. Jeg har så pass dårlig filmografisk oversikt. Moviebox og VHS var noe i nærheten av synd da jeg vokste opp. Det er et arr fra barndommen. Og jeg har ikke gått all verden inn for å gjøre noe med det i voksen alder, heller.
Krevende
Til hverdags virker Dahl Torp ved Det norske teatret, hvor vi sist så vi henne i Tennessee Williams-klassikeren"Katt på hett blikktak". Også filmstjerner har nemlig et hverdagsliv.
- Det er ikke innlysende at jeg liker begge deler like godt. Å spille teater kan jo være ubehagelig. For eksempel kan det være en uting å måtte gå på jobben når dagens kos begynner for andre. Samtidig er det voldsomt krevende. Å skulle levere svære ting kveld etter kveld er iblant så tøft at jeg kan ikke ubetinget si at jeg "liker" det, påpeker Dahl Torp, som betrakter filmfaget som en bonus.
- Der kan du gjøre det der og da, og være ferdig med det. Dessuten er jeg jo veldig glad i forarbeidet. Målet er å tilegne meg kunnskap inntil det ligner erfaring.
Hvilke av sine - foreløpig få - filmprestasjoner er hun så mest tilfreds med?
- Det blir som å velge mellom barn, sier Dahl Torp.
- På en måte er det alltid det siste som ligger hjertet nærmest. Men jeg må nok si at "Gymnaslærer Pedersen" har en helt spesiell plass i hjertet mitt.
Hun snakker av erfaring. Da hun og kollega Nicolai Cleve Broch promoterte actionpakka "Uro" for to år siden, var det særlig én representant for pressen som gikk kritisk til verks.
- "Ja, og her har vi dere to sammen på film - igjen," åpnet journalisten. "Ja, og det har vi aldri vært før," parerte vi. Sånne myter oppstår utrolig fort.
Dahl Torp fyller pausen med nok en salve av sin smittende latter, før hun konkluderer:
- Jeg har ikke vært med i så fryktelig mange norske filmer - og langt i fra alle.
Prisbelønt
Like fullt: Med suksesser som "Svarte penger, hvite løgner" og "Gymnaslærer Pedersen" - og der tilhørende Amanda-priser - er Dahl Torp i ferd med å posisjonere seg som sin generasjons førstedame på skjerm og lerret. Selv om det er en bit igjen til Hollywood-motstykkene Kidman og Blanchett, kan veien bli kort til overeksponering.
- Du må velge prosjektene dine med omhu, i den grad det er noe å velge i. Det interessante med "Lønsj" er at mange som bør velge med omhu, valgte å være med. Det sier litt om filmen.
Eva Sørhaug (regi) og Per Schreiner (manus) står bak historien om de tre hardt prøvede Oslo-innbyggerne Leni, Christer og Heidi. I de andre hovedrollene finner vi ikke ukjente Aksel Hennie og Pia Tjelta, mens størrelser som Anneke von der Lippe, Ingar Helge Gimle og Bjørn Floberg sikrer ringrev-gehalten.
- Det er blitt et lekkert lite sort drama med store doser humor. Det er ingen "crowd pleaser", i motsetning til filmer som innynder seg og ber deg elske dem. Jeg er veldig fornøyd. Den er blitt det den skulle bli: Sin egen film, hevder Dahl Torp.
Beskyttet
Hennes egen karakter holder hus sammen med sin underlige far, og har ikke har satt sine ben utenfor de fire vegger siden hun var pike. Som produkt av en etter eget utsagn usedvanlig beskyttet Bærum-oppvekst mener Dahl Torp å ha forutsetningene i orden. Hun innrømmer gjerne at hun trives innendørs.
- Jeg var ofte pent nødt til det som liten. Min mor mente at hvis jeg var for mye ute og lekte, ville jeg bli "villunge". Som konsekvens måtte jeg være mye inne. Det førte til at jeg egentlig liker det, sier hun og ler.
I forlengelsen karakteriserer hun "Lønsj" som en unorsk film, uten at hun har for mange internasjonale sammenligninger parat.
- Jeg er ikke rette person å spørre. Jeg har så pass dårlig filmografisk oversikt. Moviebox og VHS var noe i nærheten av synd da jeg vokste opp. Det er et arr fra barndommen. Og jeg har ikke gått all verden inn for å gjøre noe med det i voksen alder, heller.
Krevende
Til hverdags virker Dahl Torp ved Det norske teatret, hvor vi sist så vi henne i Tennessee Williams-klassikeren"Katt på hett blikktak". Også filmstjerner har nemlig et hverdagsliv.
- Det er ikke innlysende at jeg liker begge deler like godt. Å spille teater kan jo være ubehagelig. For eksempel kan det være en uting å måtte gå på jobben når dagens kos begynner for andre. Samtidig er det voldsomt krevende. Å skulle levere svære ting kveld etter kveld er iblant så tøft at jeg kan ikke ubetinget si at jeg "liker" det, påpeker Dahl Torp, som betrakter filmfaget som en bonus.
- Der kan du gjøre det der og da, og være ferdig med det. Dessuten er jeg jo veldig glad i forarbeidet. Målet er å tilegne meg kunnskap inntil det ligner erfaring.
Hvilke av sine - foreløpig få - filmprestasjoner er hun så mest tilfreds med?
- Det blir som å velge mellom barn, sier Dahl Torp.
- På en måte er det alltid det siste som ligger hjertet nærmest. Men jeg må nok si at "Gymnaslærer Pedersen" har en helt spesiell plass i hjertet mitt.
Denne saken ble første gang publisert 21/01 2008, og sist oppdatert 30/04 2017.