Ingen kjære Moore
Selv om Fox har friskmeldt "Sicko", er det fortsatt mange som mener Michael Moore (53) trenger medisin.
Med "Roger & Me", "Bowling For Columbine" og "Fahrenheit 9/11" har Michael Moore skapt en egen sjanger - "the blockbuster documentary". Norgesaktuelle "Sicko" gjør ikke skam på hitlista. I hjemlandet trengte dette helaftens oppgjøret med amerikansk helsevesen to måneder for å spille inn like mye som Al Gores "En ubehagelig sannhet" gjorde i løpet av et år.
Samlet har Moore tjent to milliarder kroner på filmene sine, ifølge finanspressen. Slik suksess kommer ikke ustraffet - iallfall ikke når utgangspunktet er venstreradikalt. Jo rikere han er blitt, desto flere forståsegpåere har meldt seg på i protestmarsjen mot Moores angivelige etiske overtramp.
- Tåpelig og tvilsom
Nettstedene moorewatch.com, mooreexposed.com og moorelies.com overlater lite til fantasien. I 2005 kom boka "Michael Moore Is A Big Fat Stupid White Man", en parodi på hans egen "Dumme hvite menn", mens prestisjejournalisten Christopher Hitchens avskriver ham som både "tåpelig og tvilsom". Videre har titler som "Michael Moore Hates America" og "Celcius 41.11" dokumentert at Moore ikke engang får fred blant sine egne, dokumentaristene.
I høst slippes dvd-en "Manufacturing Dissent", der et par fremadstormende kolleger beskylder ham for å ha bløffet seg gjennom karrieren. I samme slengen hevder diverse kilder at Moore tryglet om to terminer med George W. Bush, da det ville være mest lukrativt for ham personlig. Ironien blir komplett når det høyrevridde Fox-nettverket nylig gikk ut og omfavnet vår mann som en ny og "mer moden filmskaper".
- Jeg sørger for at alle fakta jeg bruker, stemmer 100 prosent, bedyrer Moore overfor National Public Radio.
- Jeg er veldig opptatt av det, siden jeg vil at folk skal lytte til meningene mine. Og meningene mine er basert på det samme faktagrunnlaget.
- Et forbilde
Erling Borgen, selv omstridt filmskaper og skribent, er overbevist.
- Michael Moore er et forbilde for kritiske dokumentarister, sier han.
- Han har et mot som er imponerende ved at han har utfordret den amerikanske sterke våpenindustrien og det amerikanske politiske establishment i flere filmer. Samtidig har han en form og en humor som gjør at han når ut til et stort publikum. Det som går igjen, er respekt for enkeltmennesket, og evnen til å gi statistikk menneskelig ansikt. Han har den kritiske dokumentaren populær, også i Norge. Det er positivt for oss som driver med det, mener Borgen, som viser sin "I skyggen av Statoil" på TV 2 i oktober.
Han berømmer Moore for hans tidløshet.
- "Columbine" er like aktuell i dag - og "Fahrenheit" nesten enda viktigere. De fleste har etter hvert sett at USAs krigføring i Afghanistan og Irak er en fiasko og en katastrofe. Det er ikke lenger venstreradikalt å mene det, hevder Borgen.
Sterke saker
I "Sicko" får vi blant annet høre om ulykkesfuglen som må velge hvilken finger han vil ha påsydd, fordi han ikke har råd til begge. Moore har aldri lagt skjul på at han liker sterke virkemidler.
- Når jeg skyter en film, setter jeg meg alltid i det usynlige kinosetet. Jeg respekterer det at folk har jobbet hardt hele uka og drar på kino i helga for å bli underholdt. Hvis jeg lykkes i å lage en underholdende og morsom eller trist film, vet jeg at det jeg har på hjertet politisk, vil skinne igjennom. Hvis det er noen motsetning, vil det å lage en god film alltid gå foran behovet for å være edel, sier han til Time - og svarer slik på oppfølgingsspørsmålet om hva som kommer nå:
- Først vil jeg vente og se hvordan folk reagerer på dette. Etterpå tenker jeg det er på tide med en romantisk komedie.
Samlet har Moore tjent to milliarder kroner på filmene sine, ifølge finanspressen. Slik suksess kommer ikke ustraffet - iallfall ikke når utgangspunktet er venstreradikalt. Jo rikere han er blitt, desto flere forståsegpåere har meldt seg på i protestmarsjen mot Moores angivelige etiske overtramp.
- Tåpelig og tvilsom
Nettstedene moorewatch.com, mooreexposed.com og moorelies.com overlater lite til fantasien. I 2005 kom boka "Michael Moore Is A Big Fat Stupid White Man", en parodi på hans egen "Dumme hvite menn", mens prestisjejournalisten Christopher Hitchens avskriver ham som både "tåpelig og tvilsom". Videre har titler som "Michael Moore Hates America" og "Celcius 41.11" dokumentert at Moore ikke engang får fred blant sine egne, dokumentaristene.
I høst slippes dvd-en "Manufacturing Dissent", der et par fremadstormende kolleger beskylder ham for å ha bløffet seg gjennom karrieren. I samme slengen hevder diverse kilder at Moore tryglet om to terminer med George W. Bush, da det ville være mest lukrativt for ham personlig. Ironien blir komplett når det høyrevridde Fox-nettverket nylig gikk ut og omfavnet vår mann som en ny og "mer moden filmskaper".
- Jeg sørger for at alle fakta jeg bruker, stemmer 100 prosent, bedyrer Moore overfor National Public Radio.
- Jeg er veldig opptatt av det, siden jeg vil at folk skal lytte til meningene mine. Og meningene mine er basert på det samme faktagrunnlaget.
- Et forbilde
Erling Borgen, selv omstridt filmskaper og skribent, er overbevist.
- Michael Moore er et forbilde for kritiske dokumentarister, sier han.
- Han har et mot som er imponerende ved at han har utfordret den amerikanske sterke våpenindustrien og det amerikanske politiske establishment i flere filmer. Samtidig har han en form og en humor som gjør at han når ut til et stort publikum. Det som går igjen, er respekt for enkeltmennesket, og evnen til å gi statistikk menneskelig ansikt. Han har den kritiske dokumentaren populær, også i Norge. Det er positivt for oss som driver med det, mener Borgen, som viser sin "I skyggen av Statoil" på TV 2 i oktober.
Han berømmer Moore for hans tidløshet.
- "Columbine" er like aktuell i dag - og "Fahrenheit" nesten enda viktigere. De fleste har etter hvert sett at USAs krigføring i Afghanistan og Irak er en fiasko og en katastrofe. Det er ikke lenger venstreradikalt å mene det, hevder Borgen.
Sterke saker
I "Sicko" får vi blant annet høre om ulykkesfuglen som må velge hvilken finger han vil ha påsydd, fordi han ikke har råd til begge. Moore har aldri lagt skjul på at han liker sterke virkemidler.
- Når jeg skyter en film, setter jeg meg alltid i det usynlige kinosetet. Jeg respekterer det at folk har jobbet hardt hele uka og drar på kino i helga for å bli underholdt. Hvis jeg lykkes i å lage en underholdende og morsom eller trist film, vet jeg at det jeg har på hjertet politisk, vil skinne igjennom. Hvis det er noen motsetning, vil det å lage en god film alltid gå foran behovet for å være edel, sier han til Time - og svarer slik på oppfølgingsspørsmålet om hva som kommer nå:
- Først vil jeg vente og se hvordan folk reagerer på dette. Etterpå tenker jeg det er på tide med en romantisk komedie.
Denne saken ble første gang publisert 13/09 2007, og sist oppdatert 30/04 2017.