Ikke bare bare med bar
Hver jul blir to millioner bartrær dratt inn i norske stuer. Edle nåler? Slank figur? Trendfaktor? Pris? Dryss? Samme prosedyre som i fjor?
Et juletre er ikke bare et juletre, både tilbud og etterspørsel er i kraftig endring. Sjekk derfor denne guiden før du drar ut for å shoppe!
Holdbarhet:
Måles gjerne i nålefasthet. Edelgraner drysser normalt ikke, med mindre de har en sykdom, og fjelledelgran er ekstra nålefast (toppes bare av plasttrær). Vanlig norsk gran holder derimot dårlig på nålene. Best mulig holdbarhet betinger at treet får akklimatisere seg før det tas inn i stuevarmen. Påfyll av vann minst annenhver dag er påkrevd.
Greinstyrke:
Sibiredelgran og serbergran har noe svakere greiner enn de andre typene. Likevel skal også de tåle tyngden av vanlig julepynt.
Plassbehov:
De slankeste typene er serbergran og fjelledelgran. Normannsgran breier seg langt mer, og furu være bred.
Trendfaktor:
Økt fokus på "compact living" har bidratt til økt interesse for slankere trær - både i Norge og mange andre steder. Det er heller ikke så viktig lenger å la julestjerna skalle i taket, mange foretrekker en høyde på halvannen meter der de tidligere helst ville ha to meter. Og særlig viktig er det blitt at juletreet ikke drysser.
Altså: Færre vil ha vanlig gran og flere vil ha fjelledelgran. Det er ikke mange år siden vanlig gran og furu dominerte markedet, men nå er de edlere slagene på kraftig frammarsj.
Form og farge:
Det tar 10-12 år å ale opp et juletre, og underveis bruker produsentene mye tid på å forme trærne. Bryte av skudd. Plukke av knopper. Gjøre trærne mest mulig symmetriske. Edelgraner er vanskeligere å forme enn vanlig gran, derfor koster de også mer.
Den ideelle formen avhenger selvsagt av hvor treet skal stå. Midt i rommet bør treet være mest mulig symmetrisk - sett fra alle kanter - men skal det stå langs veggen eller i et hjørne, kan andre fasonger passe like bra.
Generelt mener ekspertene at fjelledelgran er det peneste juletreet, det er slankere og ikke fullt så tett som nordmannsedelgran. Edelgraner har generelt kraftigere og bredere nåler enn vanlig gran. Fargen er blålig grønn på fjelledelgran, og glinsende mørkegrønn på nordmannsedelgran. Ekstra blålige nåler har engelmannsgran og blågran.
Lukt:
Fjelledelgran og sibiredelgran lukter langt mer enn nordmannsedelgran. Engelsmanngran har en spesiell lukt som verdsettes høyt av noen og lavt andre. Generelt kan man si at alle juletrær har en lukt av barnåler som det er lett å like - med mindre treet er av plast, eller man har en ubehagelig gin-opplevelse i korttidsminnet.
Allergifaktor:
Ingen typer nåletrær egner seg bedre som juletrær enn andre. Eller verre. Problemet er mer generelt: En allergiker som er sensitiv overfor dufter, kan oppleve ubehag og irritasjon på grunn av de eteriske luktene som sitter i nålene. Man kan eventuelt prøve seg fram og teste forskjellige typer trær, og i verste fall ende opp med et kunstig tre.
Juletrær kan være en yngleplass for muggsopp, og fullt av gammelt pollen. Derfor bør folk som har allergikere i hus - eller i vente til jul - helst spyle treet og la det få tørke i kjelleren eller garasjen før man tar det inn i stua.
Pris:
Utsalgsprisen på juletrær kan variere sterkt. Men fjelledelgran er normalt dyrest, foran nordmannsedelgran og sibiredelgran. Deretter kommer engelmannsgran og serbergran. Vanlig gran er billigst av grantypene. Furu er nå på vei ut av markedet mange steder.
NB! Den høye prisen på fjelledelgran skyldes mange steder at etterspørselen er større enn tilbudet. Det er fortsatt bare få år siden systematisk planting startet i Norge.
Kilder: Arne Sæbø/Planteforsk, Steinar Haugse/Norsk Pyntegrønt Forsøksring, Hallvard Ramfjord/Norges Astma- og Allergiforbund)
I samarbeid med Min Bolig
Holdbarhet:
Måles gjerne i nålefasthet. Edelgraner drysser normalt ikke, med mindre de har en sykdom, og fjelledelgran er ekstra nålefast (toppes bare av plasttrær). Vanlig norsk gran holder derimot dårlig på nålene. Best mulig holdbarhet betinger at treet får akklimatisere seg før det tas inn i stuevarmen. Påfyll av vann minst annenhver dag er påkrevd.
Greinstyrke:
Sibiredelgran og serbergran har noe svakere greiner enn de andre typene. Likevel skal også de tåle tyngden av vanlig julepynt.
Plassbehov:
De slankeste typene er serbergran og fjelledelgran. Normannsgran breier seg langt mer, og furu være bred.
Trendfaktor:
Økt fokus på "compact living" har bidratt til økt interesse for slankere trær - både i Norge og mange andre steder. Det er heller ikke så viktig lenger å la julestjerna skalle i taket, mange foretrekker en høyde på halvannen meter der de tidligere helst ville ha to meter. Og særlig viktig er det blitt at juletreet ikke drysser.
Altså: Færre vil ha vanlig gran og flere vil ha fjelledelgran. Det er ikke mange år siden vanlig gran og furu dominerte markedet, men nå er de edlere slagene på kraftig frammarsj.
Form og farge:
Det tar 10-12 år å ale opp et juletre, og underveis bruker produsentene mye tid på å forme trærne. Bryte av skudd. Plukke av knopper. Gjøre trærne mest mulig symmetriske. Edelgraner er vanskeligere å forme enn vanlig gran, derfor koster de også mer.
Den ideelle formen avhenger selvsagt av hvor treet skal stå. Midt i rommet bør treet være mest mulig symmetrisk - sett fra alle kanter - men skal det stå langs veggen eller i et hjørne, kan andre fasonger passe like bra.
Generelt mener ekspertene at fjelledelgran er det peneste juletreet, det er slankere og ikke fullt så tett som nordmannsedelgran. Edelgraner har generelt kraftigere og bredere nåler enn vanlig gran. Fargen er blålig grønn på fjelledelgran, og glinsende mørkegrønn på nordmannsedelgran. Ekstra blålige nåler har engelmannsgran og blågran.
Lukt:
Fjelledelgran og sibiredelgran lukter langt mer enn nordmannsedelgran. Engelsmanngran har en spesiell lukt som verdsettes høyt av noen og lavt andre. Generelt kan man si at alle juletrær har en lukt av barnåler som det er lett å like - med mindre treet er av plast, eller man har en ubehagelig gin-opplevelse i korttidsminnet.
Allergifaktor:
Ingen typer nåletrær egner seg bedre som juletrær enn andre. Eller verre. Problemet er mer generelt: En allergiker som er sensitiv overfor dufter, kan oppleve ubehag og irritasjon på grunn av de eteriske luktene som sitter i nålene. Man kan eventuelt prøve seg fram og teste forskjellige typer trær, og i verste fall ende opp med et kunstig tre.
Juletrær kan være en yngleplass for muggsopp, og fullt av gammelt pollen. Derfor bør folk som har allergikere i hus - eller i vente til jul - helst spyle treet og la det få tørke i kjelleren eller garasjen før man tar det inn i stua.
Pris:
Utsalgsprisen på juletrær kan variere sterkt. Men fjelledelgran er normalt dyrest, foran nordmannsedelgran og sibiredelgran. Deretter kommer engelmannsgran og serbergran. Vanlig gran er billigst av grantypene. Furu er nå på vei ut av markedet mange steder.
NB! Den høye prisen på fjelledelgran skyldes mange steder at etterspørselen er større enn tilbudet. Det er fortsatt bare få år siden systematisk planting startet i Norge.
Kilder: Arne Sæbø/Planteforsk, Steinar Haugse/Norsk Pyntegrønt Forsøksring, Hallvard Ramfjord/Norges Astma- og Allergiforbund)
I samarbeid med Min Bolig
Denne saken ble første gang publisert 08/12 2005, og sist oppdatert 30/04 2017.