Hersketeknikker
Eller diskusjonsteknikker¿? Jeg vet ikke helt. Men at det finnes mange måter å angripe en ”motpart” på, er det ingen tvil om.
Ikke alle kjenner dem igjen sånn umiddelbart, noen ganger vet man ikke at man er en "motpart" en gang, før man plutselig befinner seg i kulden og mørket. Hva skjedde?
I en diskusjon, når du er svært uenig og løper tom for argumenter, kan du gå på den som man er mest uenig med og angripe diskusjonsmetoden. Dvs å kritisere måten han eller hun fremmer meningen sin på. Selv om den du diskuterer med sier "jeg mener", "jeg tror" etc. så svarer du "du må finne deg i at andre er uenig" og så sitter den andre og argumenterer for at man faktisk skal få lov å svare når man blir spurt hvorfor man mener som man gjør.
Effektivt og egnet til å skape forvirring. For den andre føler seg overhodet ikke uenig, eller¿?
Jeg jobber sammen med en liten terrier som er svært hyggelig på gode dager. Og en liten terrier på ikke så gode dager. Da er jeg et yndet objekt for hennes stress, frustrasjon eller hva det nå er som biter henne bak. Da er jeg enten kranglete eller sutrete. Det spiller egentlig ikke så veldig stor rolle hva jeg sier og hvorfor. Det er ikke en gang nødvendig at hun er med i samtalen. Jeg blir uansett raskt avbrutt av henne med kommentarer som "sutrer du nå igjen" eller "kan du gå et annet sted hvis du skal krangle". Noen ganger kan jeg ikke begripe hvor hun tar det fra en gang.
Hva gjør dette med forholdet vårt? Jo, hun er sikkert overbevist om at hun har hode- og halegrep på meg. Hva tenker jeg? Jo, at dette er et menneske jeg ikke kan stole på. For mennesker som vingler sånn etter vær og humør, kan man ikke stole på. Så vi er hyggelige oss i mellom, når jeg ønsker det. Ellers gidder jeg rett og slett ikke snakke med henne.
Og å overse; ja, se det er en hersketeknikk i seg selv. Alle vil bli sett, ingen vil bli ignorert. Men jeg erfarer altså at det også kan være en beskyttelsesteknikk.
Jeg blir sårbar og bruker det jeg finner nødvendig for å beskytte meg. Jeg ønsker ikke å bli uthengt eller latterliggjort hver gang jeg åpner munnen. Da lar jeg heller være.
Det finnes andre metoder også, å markere sin overlegenhet på. En jeg med hell har brukt selv, er rett og slett å late som man hører på noen og så avfeier man ideer og kommentarer. "Fint at du engasjerer deg, men¿" Det får den som tør å åpne munnen til å føle seg liten og ubetydelig. Man blir ikke oversett, men sett og deretter underkjent. Total ydmykelse, og da jeg oppdaget at jeg var en rev på det mot folk jeg ikke liker, da ble jeg faktisk ganske flau og rødmer bare jeg tenker på det. Heldigvis er jeg voksen nå, dette ligger noen år tilbake. (Tilgi meg for eventuelle tilbakefall.)
Jenter er også veldig flinke seg i mellom, å ekskludere andre ved svært finurlige metoder. Søker man kontakt med noen i helgen, kan man få til svar at "jeg skal på kino med en venninne". Denne venninnen vet du kanskje hvem er. Det er kanskje til og med en venninne av deg også. Å da betegne henne som venninne i stedet for å nevne henne ved navn, er en glimrende måte å sette stopper for en selvinvitasjon til å få bli med.
Skjønner du hva jeg mener?
To kolleger av meg dro på hyttetur sammen. Veldig hyggelig, synes jeg, at man finner venner også på jobben, og så tilbringer tid sammen. Men de kunne ikke si det. Hun ene skulle "på fjellet" - hun andre på "tur med venner".
Jeg bare ler, det er latterlig, synes jeg. Trodde de jeg skulle bli lei meg fordi jeg ikke fikk være med? Jeg omgås dem ikke privat og det ville vært helt unaturlig for meg.
På KGs diskusjonssider, er det flest jenter. Og det er ganske tydelig hvis jeg ser på de hersketeknikkene som florerer der. Det er klart at noe blir veldig mye tydeligere når det presenteres skriftlig. En del av "klassikerne" blir nok også brukt muntlig rundt omkring, men kanskje med et fleipete tonefall eller mer subtilt.
"Denne tråden er bare tull".
Ja vel? Jeg har sett flere startinnlegg som har fått dette som første svar. Og det uten at jeg har kunne bedømme at det bare er tull? Hvem vet alltid hva som er tull eller ikke? Og hva gjør det med den som skriver innegget? Den blir dømt rett ned umiddelbart. (jeg sier ikke at det ikke finnes tulletråder på KG, men jeg tror slett ikke alle som blir betegnet som det, er det.)
Å angripe personen som skriver kan også være virkningsfullt. Dette går litt på det jeg nevnte tidligere om min kollega som alltid forteller meg hvordan jeg er, og ikke bryr seg om saken. Det skjer også på KG.
"Du må være passe teit som¿" "Hvordan kan du mene at¿?"
Skjer ofte når argumentene tynnes og det sitter for langt inne å si at "vi får være enige om å være uenige"
Ikke la deg distrahere
Skjønner du hva jeg forsøker å fortelle? Da er du et langt stykke på vei. Å kjenne igjen de ulike måtene for andre å forsvare seg på (ja, jeg anser mye av det som forsvar) hjelper deg å overse de som prøver nedgradere deg, enten det er sjefen din, kollegene dine, venner eller diskusjonskamerater på KG. Petra vil du skal fokusere på sak og innhold og ikke senke deg ned på andres nivå. Vær den som er bedre.
Kommenter artikkelen HER
I en diskusjon, når du er svært uenig og løper tom for argumenter, kan du gå på den som man er mest uenig med og angripe diskusjonsmetoden. Dvs å kritisere måten han eller hun fremmer meningen sin på. Selv om den du diskuterer med sier "jeg mener", "jeg tror" etc. så svarer du "du må finne deg i at andre er uenig" og så sitter den andre og argumenterer for at man faktisk skal få lov å svare når man blir spurt hvorfor man mener som man gjør.
Effektivt og egnet til å skape forvirring. For den andre føler seg overhodet ikke uenig, eller¿?
Jeg jobber sammen med en liten terrier som er svært hyggelig på gode dager. Og en liten terrier på ikke så gode dager. Da er jeg et yndet objekt for hennes stress, frustrasjon eller hva det nå er som biter henne bak. Da er jeg enten kranglete eller sutrete. Det spiller egentlig ikke så veldig stor rolle hva jeg sier og hvorfor. Det er ikke en gang nødvendig at hun er med i samtalen. Jeg blir uansett raskt avbrutt av henne med kommentarer som "sutrer du nå igjen" eller "kan du gå et annet sted hvis du skal krangle". Noen ganger kan jeg ikke begripe hvor hun tar det fra en gang.
Hva gjør dette med forholdet vårt? Jo, hun er sikkert overbevist om at hun har hode- og halegrep på meg. Hva tenker jeg? Jo, at dette er et menneske jeg ikke kan stole på. For mennesker som vingler sånn etter vær og humør, kan man ikke stole på. Så vi er hyggelige oss i mellom, når jeg ønsker det. Ellers gidder jeg rett og slett ikke snakke med henne.
Og å overse; ja, se det er en hersketeknikk i seg selv. Alle vil bli sett, ingen vil bli ignorert. Men jeg erfarer altså at det også kan være en beskyttelsesteknikk.
Jeg blir sårbar og bruker det jeg finner nødvendig for å beskytte meg. Jeg ønsker ikke å bli uthengt eller latterliggjort hver gang jeg åpner munnen. Da lar jeg heller være.
Det finnes andre metoder også, å markere sin overlegenhet på. En jeg med hell har brukt selv, er rett og slett å late som man hører på noen og så avfeier man ideer og kommentarer. "Fint at du engasjerer deg, men¿" Det får den som tør å åpne munnen til å føle seg liten og ubetydelig. Man blir ikke oversett, men sett og deretter underkjent. Total ydmykelse, og da jeg oppdaget at jeg var en rev på det mot folk jeg ikke liker, da ble jeg faktisk ganske flau og rødmer bare jeg tenker på det. Heldigvis er jeg voksen nå, dette ligger noen år tilbake. (Tilgi meg for eventuelle tilbakefall.)
Jenter er også veldig flinke seg i mellom, å ekskludere andre ved svært finurlige metoder. Søker man kontakt med noen i helgen, kan man få til svar at "jeg skal på kino med en venninne". Denne venninnen vet du kanskje hvem er. Det er kanskje til og med en venninne av deg også. Å da betegne henne som venninne i stedet for å nevne henne ved navn, er en glimrende måte å sette stopper for en selvinvitasjon til å få bli med.
Skjønner du hva jeg mener?
To kolleger av meg dro på hyttetur sammen. Veldig hyggelig, synes jeg, at man finner venner også på jobben, og så tilbringer tid sammen. Men de kunne ikke si det. Hun ene skulle "på fjellet" - hun andre på "tur med venner".
Jeg bare ler, det er latterlig, synes jeg. Trodde de jeg skulle bli lei meg fordi jeg ikke fikk være med? Jeg omgås dem ikke privat og det ville vært helt unaturlig for meg.
På KGs diskusjonssider, er det flest jenter. Og det er ganske tydelig hvis jeg ser på de hersketeknikkene som florerer der. Det er klart at noe blir veldig mye tydeligere når det presenteres skriftlig. En del av "klassikerne" blir nok også brukt muntlig rundt omkring, men kanskje med et fleipete tonefall eller mer subtilt.
"Denne tråden er bare tull".
Ja vel? Jeg har sett flere startinnlegg som har fått dette som første svar. Og det uten at jeg har kunne bedømme at det bare er tull? Hvem vet alltid hva som er tull eller ikke? Og hva gjør det med den som skriver innegget? Den blir dømt rett ned umiddelbart. (jeg sier ikke at det ikke finnes tulletråder på KG, men jeg tror slett ikke alle som blir betegnet som det, er det.)
Å angripe personen som skriver kan også være virkningsfullt. Dette går litt på det jeg nevnte tidligere om min kollega som alltid forteller meg hvordan jeg er, og ikke bryr seg om saken. Det skjer også på KG.
"Du må være passe teit som¿" "Hvordan kan du mene at¿?"
Skjer ofte når argumentene tynnes og det sitter for langt inne å si at "vi får være enige om å være uenige"
Ikke la deg distrahere
Skjønner du hva jeg forsøker å fortelle? Da er du et langt stykke på vei. Å kjenne igjen de ulike måtene for andre å forsvare seg på (ja, jeg anser mye av det som forsvar) hjelper deg å overse de som prøver nedgradere deg, enten det er sjefen din, kollegene dine, venner eller diskusjonskamerater på KG. Petra vil du skal fokusere på sak og innhold og ikke senke deg ned på andres nivå. Vær den som er bedre.
Kommenter artikkelen HER
Denne saken ble første gang publisert 10/05 2005, og sist oppdatert 30/04 2017.