Vi trives på jobben
85 prosent av oss trives på jobben, viser ny undersøkelse. Hyggelige kolleger og tilfredsstillende arbeidsoppgaver er de viktigste grunnene til trivsel.
Undersøkelsen, som er utført av Visendi for Avisenes Pressebyrå, viser at unge og gamle, menn og kvinner, høyutdannede og lavutdannede scorer ganske likt på spørsmålet: "Hvordan trives du på jobben?" Jevnt over er det rundt 85 prosent som trives godt eller svært godt, mens rundt 6 prosent mistrives, og rundt 9 prosent verken trives eller mistrives.
Årsakene til trivsel er hovedsakelig to ting: Arbeidsoppgavene og det sosiale miljøet. Mens sosialt miljø er viktigst for folk fra 16 til 35, og for folk med lav utdanning, fremheves arbeidsoppgavene som den viktigste trivselsfaktoren for folk over 35, og for dem med middels eller høy utdanning.
Trivelig i hele verden
- Tallene overrasker meg ikke. Faktisk er det slik at uansett hvor i verden man stiller dette spørsmålet, enten det er i i-land eller u-land, vil mellom 70 og 85 prosent svare at de trives på jobben, forteller forskningssjef ved Statens arbeidsmiljøinstitutt, Stein Knardahl.
Knardahl, som også er professor i psykologi ved Universitetet i Oslo, forteller at folk overbeviser seg selv om at de trives nesten uavhengig av forutsetningene på arbeidsplassen.
- Hvis du må bli værende i en jobb, vil det være veldig truende for deg å ikke være fornøyd med jobben. Idet du sier at du mistrives, kjenner du deg mislykket, og det blir vanskelig å fortsette i jobben, forklarer Knardahl.
Trivelig, men helsefarlig
Det er ingen enkel sammenheng mellom det å trives, og det å ha en jobb som ikke skader helsa, poengterer Knardahl.
- Forskning viser at jobben kan føre til dårligere helse dersom man stadig føler tidspress, opplever liten grad av kontroll over sin egen arbeidssituasjon, og ikke får nok hjelp og støtte fra de nærmeste kollegene og nærmeste leder.
Knardahl sier at mange kan trives godt på jobben, selv om de har en arbeidssituasjon med helsemessig negative elementer.
- Trivsel er noe de fleste innstiller seg på. Men en liten prosent av oss har en personlighet som bidrar til at det meste virker negativt. Mistrivsel på jobben kan altså i noen tilfeller henge sammen med et personlighetsstrekk, oppsummerer forskningslederen.
Ansvar gir trivsel
Organisasjonspsykolog Jan Atle Andersen, som har skrevet boka "Folkeskikk og uskikk på jobben" og har jobbet med konflikthåndtering for bedrifter over hele Skandinavia, vet mye om hva som skal til for å oppleve ekte trivsel.
- Mennesker som tar ansvar for sitt eget liv, vil stort sett trives. Men en del lar seg i stedet bli offer for omstendighetene. Da gir de andre makt over seg, og dermed øker faren for å mistrives sterkt, sier Andersen.
Med ansvar mener han spesielt at man tar ansvar for sine egne følelser.
- Det er ikke du som irriterer meg. Det er jeg som irriterer meg, eksemplifiserer han.
Feilslåtte antimobbe-kampanjer
Ifølge psykologen kommer ikke den enkeltes ansvar for seg selv godt nok fram i antimobbe-kampanjene som brukes på arbeidsplasser.
- Disse kampanjene gir bøllene for mye makt i våre liv. Antimobbe-kampanjer har en tilbøyelighet til å moralisere over bølla, og si at han må ta seg sammen. Men det gjør han ofte ikke. Det er et problem at vi gjør oss avhengige av at bølla skal ta seg sammen.
- Må man ikke være temmelig sterk i utgangspunktet for å heve seg over bøllene?
- Rekkefølgen er motsatt. Den som tar ansvar for seg selv, blir styrket av det, sier Andersen.
Konflikthåndtering
Psykologen mener at gode forhold på arbeidsplassen, og dermed trivsel, skapes dersom hver og en tar ansvar for sitt bidrag i eventuelle konflikter. På samme måte som det er et bidrag å komme med en krenkende uttalelse, er det også et bidrag å la seg krenke.
- I tillegg får man et godt miljø dersom man legger vekt på form. Det er ikke det at vi er uenige som skaper problemer, men måten vi er det på.
- For eksempel, sier Andersen, - bør man ikke kritisere, men heller si hva man trenger. Man skal ikke si "Hva slags leder er du, som ikke gir ros?", men "Jeg trenger ros iblant, fordi meningene dine er viktige for meg". Man skal heller ikke si "Hva slags leder er du, som alltid er på møter og seminarer?", men i stedet "Når du er så mye borte, savner jeg deg. For jeg trenger på snakke med deg litt oftere".
- Dette er en ærlig måte å si fra på. Mens sur kritikk, derimot, alltid avslører udekkede behov, mener organisasjonspsykologen.
- Hvis vi sier hva vi trenger i en god tone, skaper vi grobunn for trivsel.
__________________________________________________________________________
Foto: Paal Audestad
Årsakene til trivsel er hovedsakelig to ting: Arbeidsoppgavene og det sosiale miljøet. Mens sosialt miljø er viktigst for folk fra 16 til 35, og for folk med lav utdanning, fremheves arbeidsoppgavene som den viktigste trivselsfaktoren for folk over 35, og for dem med middels eller høy utdanning.
Trivelig i hele verden
- Tallene overrasker meg ikke. Faktisk er det slik at uansett hvor i verden man stiller dette spørsmålet, enten det er i i-land eller u-land, vil mellom 70 og 85 prosent svare at de trives på jobben, forteller forskningssjef ved Statens arbeidsmiljøinstitutt, Stein Knardahl.
Knardahl, som også er professor i psykologi ved Universitetet i Oslo, forteller at folk overbeviser seg selv om at de trives nesten uavhengig av forutsetningene på arbeidsplassen.
- Hvis du må bli værende i en jobb, vil det være veldig truende for deg å ikke være fornøyd med jobben. Idet du sier at du mistrives, kjenner du deg mislykket, og det blir vanskelig å fortsette i jobben, forklarer Knardahl.
Trivelig, men helsefarlig
Det er ingen enkel sammenheng mellom det å trives, og det å ha en jobb som ikke skader helsa, poengterer Knardahl.
- Forskning viser at jobben kan føre til dårligere helse dersom man stadig føler tidspress, opplever liten grad av kontroll over sin egen arbeidssituasjon, og ikke får nok hjelp og støtte fra de nærmeste kollegene og nærmeste leder.
Knardahl sier at mange kan trives godt på jobben, selv om de har en arbeidssituasjon med helsemessig negative elementer.
- Trivsel er noe de fleste innstiller seg på. Men en liten prosent av oss har en personlighet som bidrar til at det meste virker negativt. Mistrivsel på jobben kan altså i noen tilfeller henge sammen med et personlighetsstrekk, oppsummerer forskningslederen.
Ansvar gir trivsel
Organisasjonspsykolog Jan Atle Andersen, som har skrevet boka "Folkeskikk og uskikk på jobben" og har jobbet med konflikthåndtering for bedrifter over hele Skandinavia, vet mye om hva som skal til for å oppleve ekte trivsel.
- Mennesker som tar ansvar for sitt eget liv, vil stort sett trives. Men en del lar seg i stedet bli offer for omstendighetene. Da gir de andre makt over seg, og dermed øker faren for å mistrives sterkt, sier Andersen.
Med ansvar mener han spesielt at man tar ansvar for sine egne følelser.
- Det er ikke du som irriterer meg. Det er jeg som irriterer meg, eksemplifiserer han.
Feilslåtte antimobbe-kampanjer
Ifølge psykologen kommer ikke den enkeltes ansvar for seg selv godt nok fram i antimobbe-kampanjene som brukes på arbeidsplasser.
- Disse kampanjene gir bøllene for mye makt i våre liv. Antimobbe-kampanjer har en tilbøyelighet til å moralisere over bølla, og si at han må ta seg sammen. Men det gjør han ofte ikke. Det er et problem at vi gjør oss avhengige av at bølla skal ta seg sammen.
- Må man ikke være temmelig sterk i utgangspunktet for å heve seg over bøllene?
- Rekkefølgen er motsatt. Den som tar ansvar for seg selv, blir styrket av det, sier Andersen.
Konflikthåndtering
Psykologen mener at gode forhold på arbeidsplassen, og dermed trivsel, skapes dersom hver og en tar ansvar for sitt bidrag i eventuelle konflikter. På samme måte som det er et bidrag å komme med en krenkende uttalelse, er det også et bidrag å la seg krenke.
- I tillegg får man et godt miljø dersom man legger vekt på form. Det er ikke det at vi er uenige som skaper problemer, men måten vi er det på.
- For eksempel, sier Andersen, - bør man ikke kritisere, men heller si hva man trenger. Man skal ikke si "Hva slags leder er du, som ikke gir ros?", men "Jeg trenger ros iblant, fordi meningene dine er viktige for meg". Man skal heller ikke si "Hva slags leder er du, som alltid er på møter og seminarer?", men i stedet "Når du er så mye borte, savner jeg deg. For jeg trenger på snakke med deg litt oftere".
- Dette er en ærlig måte å si fra på. Mens sur kritikk, derimot, alltid avslører udekkede behov, mener organisasjonspsykologen.
- Hvis vi sier hva vi trenger i en god tone, skaper vi grobunn for trivsel.
__________________________________________________________________________
Foto: Paal Audestad
Denne saken ble første gang publisert 17/10 2005, og sist oppdatert 30/04 2017.