Tikk - takk- desperasjon...

Hvordan skal man unngå å virke for desperat når den biologiske tikker nådeløst avgårde?

Sist oppdatert
Allerede fra første menstruasjon er kroppen klar for å få barn, selv om de færreste av oss føler seg mentalt og følelsesmessig klare for det så tidlig. Samfunnet er også lagt opp slik at vi er "ungdommer", og såkalte "unge voksne", lengre. Vi drøyer stadig lenger med å få barn.

- Når opplevelsen av tikking kommer, kan variere veldig fra kvinne til kvinne. Noen får babydilla allerede i 18-19-årsalderen, mens andre aldri legger merke til noen klokketikking, forteller Anita Skrautvol, psykolog ved Institutt for Klinisk Sexologi og Terapi.

- Hvor vi er sosialt har også mye å si, siden vi alltid farges av det "de andre" gjør, selv når vi ikke tenker over det. Så i miljøer der alle "de andre" er babyopptatte i 20-årsalderen, blir det i det minste et tema man ikke kan unngå å forholde seg til, legger hun til.

Viktig valg
Eggene våre er, i motsetning til mannens sædceller som stadig "ferskproduseres", et lagringsprodukt. På et tidspunkt "harskner" de, og blir ubrukelige. Vi kommer i overgangsalderen, og mister muligheten til å få barn. I tillegg øker sjansen for komplikasjoner hvis vi først skulle bli gravide så seint. For de som gjerne ønsker barn kan det være stor sjanse for å begynne å bli litt desperat når man kjenner at tida begynner å renne ut.

-At denne barnekorsveien er et viktig valg for de fleste, kommer vi ikke bort fra, sier Skrautvol.

Det å få barn, representerer et vidt forskjellig liv enn et barnløst.

- Om det nødvendigvis vil være bedre, har ingen noen garanti for. Vi lever det livet vi har, med opp- og nedturer, og kan nok ha det som plommen i egget enten vi har barn eller ikke.

Redd for å velge feil
I organisasjoner for "frivillig barnløse" eller "ufrivillig barnløse", er "barnløs" blitt et eget begrep.

- Dette er noe som er med på å definere oss og våre liv. Den biologiske klokketikkingen kan presse dette store valget på mange - og gjerne før de føler seg helt klare til å ta det, sier psykologen.

Anstrengtheten kan komme frem idet vi blir livredde for å velge feil. For når vi har passert vår kropps "knekkpunkt" har vi ingen angreknapp som kunne muliggjort å velge motsatt.

- Desperasjonen kan komme til uttrykk på mange måter, fra å manipulere eller overtale en partner til å være med på befruktningsprosjektet, til å pule rundt for å bli gravid, eller begynne med eggløsningstester og registrere seg på klinikker for å kartlegge fertilitet og muligheter for for eksempel prøverørsbefruktning.

Lite tiltrekkende
For noen kan desperasjonen ta så overhånd at både stemningen i forholdet, og sexlivet, dreier seg så mye om barn at det i verste fall går i oppløsning.

- Litt leit for de som er babydesperate og single samtidig at desperasjon stort sett oppleves som lite tiltrekkende, sier Skrautvol.

Men hva kan man egentlig gjøre for å unngå å virke for desperat hvis man føler at tiden renner ut?

- Skru sammen hverdagen din slik at du opplever mest mulig av ting du setter pris på. Å utelukkende fokusere på et barn som det viktigste, eller til og med eneste, meningsfulle i tilværelsen gavner verken deg eller det eventuelle barnet. I verste fall blir du selv fullstendig utvisket, og barnet slukt av din overopptatthet av det. Hvis vi bruker all tid på å fokusere på det istedenfor å leve nå, får vi det stusselig uansett hvilket valg det er snakk om, svarer Skrautvol. gravid_hoyde.gif

Denne saken ble første gang publisert 16/03 2009, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også