Tid for digitalt

Digitale ur er blitt en del av retro-trenden. Selv prestisjemerker fra Sveits har begynt å lage klokker uten visere, men med heldigitalt display.

Sist oppdatert
- Motebevisste mennesker som ikke er opptatt av funksjoner, velger gjerne de digitale urene. Ikke de teknologisk avanserte, men de enkle digitale urene som vektlegger design, forteller Christer Vingan, butikkleder hos gullsmed- og urmakerkjeden Thune.

- Klokkene er blitt like mye et smykke som en tidsanviser, mener Vingan.

De digitale klokkene med LCD-display har vært på markedet siden midten av 70-tallet. Interessen for de digitale urene ebbet ut på 80-tallet ,og siden den gang er det i hovedsak Casios G-Shock som har holdt de heldigitale klokkene inne i varmen. Avanserte sportsur, med alt fra illuminatorlys og mp3-spiller til høydemåler, termometer, barometer, dykkerlogg og kompass, er populære i enkelte kundesegmenter.

Det nye nå er digitale retro-ur med minimalt med funksjoner. Selv merkene i high-end markedet, som vanligvis har gjort et stort poeng av å skille seg fra de digitale urene, har kommet med heldigitale ur.

Tag Heur har lanserte Microtimer til 19.900 kroner med rem som dufter av vanilje. Chanel har kommet med sin diamantbesatte "Chocolat", og selveste Bvlgari er på markedet med Ipnos - en heldigital klokke med retrodisplay, innsatt diamanter hvis man ønsker.

I tillegg har typiske statusmerker som D&G og DKNY lansert heldigitale, mimimalistiske ur. Axcent har lansert en serie digitale ur som tydelig er inspirert av de første LED-urene fra tidlig 70-tall. Axcent-urene er sågar signert av designeren. Nike har også kastet seg bølgene med Nike Cuff, som er wristbands med integrert klokkedisplay.

- Digitalklokkene er ansett som kule blant folk i slutten av 20-årene på grunn av retrotrenden fra 80-tallet, uttaler trendanalytiker Matthew Jeatt til Financial Times.

- Det er første gang denne generasjonene er blitt gamle nok til å bli nostalgiske.

Røde tall først

- De første klokkene som viste tiden med digitale tall, kom på slutten av 60-tallet, forteller Roger Løver, urmaker og lærer ved urmakerlinjen på Tinius Olsens Skole.

- De første digitale urene brukte LED-teknologi (light-emitting diode) og hadde røde tall. De krevde mye strøm, og man måtte trykke på en knapp for å få vist tiden. Pulsar, Uranus og Texas Instruments var tidlig ute med LED-klokker. Etter noen år ble de erstattet av digitale klokker med LCD-teknologi. Det skjedde på midten av 70-tallet, forteller Løver.

James Bond-filmene har vært tett på utviklingen av digitale ur. Mange så nok en LED-klokke for første gang i "Live and Let Die" i 1973, på håndleddet til Bond. I "The Spy Who Loved Me" fra 1977 hadde imidlertid Bond byttet ut LED-klokka med et digitale ur med LCD-display (og innebygd telex).

__________________________________________________________________________

Foto: Paal Audestad

Denne saken ble første gang publisert 12/10 2005, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også