Tett nese, sykere lunger
En ny studie viser at bare 47 prosent av astmatikerne får utredet om de kan ha allergi. – Altfor få leger ser øvre og nedre luftveier i en sammenheng, beklager medisinprofessor.
- Hvis nesa er tett, er det vanskeligere å behandle lungene. Tette neser gjør at kald, tørr og skitten luft kommer ned i de nedre luftveiene, og fører til at tilstanden forverres i lungene, forklarer Sverre K. Steinsvåg, professor ved Universitetet i Bergen og leder av legerådet i Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF).
Hele 80 prosent av Norges astmatikere sliter også med pollenallergi. De har det ekstra tøft på denne tiden av året. Tette neser som klør og renner gir plager som forplanter seg nedover i luftveiene. Allergisymptomene forsterker astmaen.
Men mindre enn halvparten av astmatikerne blir spurt om de også har allergiplager - eller blir testet for dette - av sine leger. Det viser en fersk MMI-undersøkelse utført for NAAF og legemiddelselskapet MSD. 400 medlemmer av NAAF er dybdeintervjuet i undersøkelsen.
- Allerede for 20-30 år siden klarte forskere å dokumentere en sammenheng mellom allergi og astma. Derfor er det ille at bare 47 prosent av astmatikerne, ifølge MMI-undersøkelsen, får sjekket om de også kan være allergikere. Vi spesialister har åpentbart ikke klart å få fram budskapet tydelig nok ennå, bemerker Steinsvåg diplomatisk.
- Burde det ikke være en selvfølge for alle leger å se etter sammenhenger mellom nese og lunger?
- Vi leger har lett for å tenke for sektormessig. Både allmennleger og superspesialister må bli flinkere til å tenke bredere, mener professor Steinsvåg.
Trangere skjelett i svelget
Selv har han de siste fem årene ledet et forskningsprosjekt der små barn med astmaproblemer er blitt grundig undersøkt. Og resultatene kan komme til å provosere, tror Steinsvåg:
- Vi har oppdaget at astmatiske småbarn har trangere skjelett innerst i svelget enn andre barn i aldersgruppen, som er to til fire år. Dette er en helt ny oppdagelse, forteller Steinsvåg, som nå har et manus om denne forskningen inne til vurdering hos et amerikansk, medisinsk tidsskrift.
- Forskningen viser også at man ved å fjerne falske polypper - altså åpne nesen - har en stor sjanse for at barna blir mindre plaget av astmaen, tilføyer Steinsvåg.
En rekke studier de senere årene viser at stadig flere barn i Norge blir rammet av astma. 12 prosent har vært allment antatt, inntil den såkalte Oslo-undersøkelsen sist høst slo fast at så mange som 20 prosent av norske barn kan ha astma. Blant de voksne er prosenttallene anslagsvis mellom åtte og ti.
- Bagatellisering
- Astma og allergi er blitt et epidemisk folkehelseproblem. Hele 400.000 nordmenn har trolig astma, nærmere 900.000 har pollenallergi og blant disse er det 2-300.000 som er ekstra hardt plaget nå i pollensesongen. Og selv om problemene øker sterkt, har de lett for å bli bagatellisert, mener generalsekretær i NAAF, Tonje Waaktaar Gamst.
- Kroniske lidelser blir gjerne omtalt som "plager". Hvorfor denne lavstatusen? Er ikke lidelsene dramatiske nok, eller lukker man øynene fordi det er så ufattelig mange som blir rammet? Det offentlige burde satse langt flere kroner på astma- og allergiforskning. Norge er kommet opp på versting-nivå, men hvordan kan man sette inn tiltak hvis man ikke vet nok om årsakene til økningen?
I stedet bruker det offentlige - ved Folketrygden - gigantiske summer på medisiner til de utallige enkeltskjebnene som rammes av astma og allergi.
Sverre K. Steinsvåg mener mange av disse ville klart seg bedre på skolen, i jobben og under fritidsaktiviteter, dersom astmatikere fikk behandling også for allergisymptomer.
- Vi har utallige eksempler på at når man åpner nesene til folk, gjør man samtidig mye godt for lungene, slår professoren fast.
Reagerer på røyk ved sykehus
En av to NAAF-medlemmer sier det føles som en plage når de skal innom sitt sykehus og blir møtt av folk som står og røyker ved inngangen. Like mange sier de fortsatt blir plaget av røyking på bussholdeplasser og liknende offentlige steder, viser MMI-undersøkelsen. 53 prosent av de spurte synes det er vanskelig å ta opp med folk at de røyker i deres nærvær, og 43 prosent føler seg uglesett når de ber folk vise hensyn og stoppe røykingen.
Plages av parfyme på jobben
Sju av ti astmatikere sier de plages av andres parfyme, ifølge MMI-undersøkelsen.
72 prosent av de spurte sier det er plagsomt at venner og kolleger bruker parfyme. 69 prosent synes det er veldig vanskelig å be kolleger/venner slutte å bruke parfyme.
Rundt 40 prosent sier det hender de må droppe å gå på fester og sosiale sammenkomster for å unngå å bli utsatt for mye parfyme.
Svært ømfintlige slimhinner i lunger og hals gjør at astmatikere reagerer sterkere enn folk flest på parfyme. Har man allergi i tillegg, forsterkes plagene.
Tappes for energi
Mange astmatikere har sterkt nedsatt fysisk kapasitet. Dagligdagse gjøremål kan lett bli en mare: 47 prosent av de spurte i MMI-undersøkelsen sier de sliter med å bære tunge gjenstander, halvparten blir fort slitne når de leker med barn, 48 prosent mener astmaen har svekket deres prestasjoner under eksamen, mens 84 prosent ikke orker å spasere raskt - enn si løpe - på grunn av tungpustethet.
___________________________________________________________________________
Illustrasjonsfoto: Dreamstime.com
Hele 80 prosent av Norges astmatikere sliter også med pollenallergi. De har det ekstra tøft på denne tiden av året. Tette neser som klør og renner gir plager som forplanter seg nedover i luftveiene. Allergisymptomene forsterker astmaen.
Men mindre enn halvparten av astmatikerne blir spurt om de også har allergiplager - eller blir testet for dette - av sine leger. Det viser en fersk MMI-undersøkelse utført for NAAF og legemiddelselskapet MSD. 400 medlemmer av NAAF er dybdeintervjuet i undersøkelsen.
- Allerede for 20-30 år siden klarte forskere å dokumentere en sammenheng mellom allergi og astma. Derfor er det ille at bare 47 prosent av astmatikerne, ifølge MMI-undersøkelsen, får sjekket om de også kan være allergikere. Vi spesialister har åpentbart ikke klart å få fram budskapet tydelig nok ennå, bemerker Steinsvåg diplomatisk.
- Burde det ikke være en selvfølge for alle leger å se etter sammenhenger mellom nese og lunger?
- Vi leger har lett for å tenke for sektormessig. Både allmennleger og superspesialister må bli flinkere til å tenke bredere, mener professor Steinsvåg.
Trangere skjelett i svelget
Selv har han de siste fem årene ledet et forskningsprosjekt der små barn med astmaproblemer er blitt grundig undersøkt. Og resultatene kan komme til å provosere, tror Steinsvåg:
- Vi har oppdaget at astmatiske småbarn har trangere skjelett innerst i svelget enn andre barn i aldersgruppen, som er to til fire år. Dette er en helt ny oppdagelse, forteller Steinsvåg, som nå har et manus om denne forskningen inne til vurdering hos et amerikansk, medisinsk tidsskrift.
- Forskningen viser også at man ved å fjerne falske polypper - altså åpne nesen - har en stor sjanse for at barna blir mindre plaget av astmaen, tilføyer Steinsvåg.
En rekke studier de senere årene viser at stadig flere barn i Norge blir rammet av astma. 12 prosent har vært allment antatt, inntil den såkalte Oslo-undersøkelsen sist høst slo fast at så mange som 20 prosent av norske barn kan ha astma. Blant de voksne er prosenttallene anslagsvis mellom åtte og ti.
- Bagatellisering
- Astma og allergi er blitt et epidemisk folkehelseproblem. Hele 400.000 nordmenn har trolig astma, nærmere 900.000 har pollenallergi og blant disse er det 2-300.000 som er ekstra hardt plaget nå i pollensesongen. Og selv om problemene øker sterkt, har de lett for å bli bagatellisert, mener generalsekretær i NAAF, Tonje Waaktaar Gamst.
- Kroniske lidelser blir gjerne omtalt som "plager". Hvorfor denne lavstatusen? Er ikke lidelsene dramatiske nok, eller lukker man øynene fordi det er så ufattelig mange som blir rammet? Det offentlige burde satse langt flere kroner på astma- og allergiforskning. Norge er kommet opp på versting-nivå, men hvordan kan man sette inn tiltak hvis man ikke vet nok om årsakene til økningen?
I stedet bruker det offentlige - ved Folketrygden - gigantiske summer på medisiner til de utallige enkeltskjebnene som rammes av astma og allergi.
Sverre K. Steinsvåg mener mange av disse ville klart seg bedre på skolen, i jobben og under fritidsaktiviteter, dersom astmatikere fikk behandling også for allergisymptomer.
- Vi har utallige eksempler på at når man åpner nesene til folk, gjør man samtidig mye godt for lungene, slår professoren fast.
Reagerer på røyk ved sykehus
En av to NAAF-medlemmer sier det føles som en plage når de skal innom sitt sykehus og blir møtt av folk som står og røyker ved inngangen. Like mange sier de fortsatt blir plaget av røyking på bussholdeplasser og liknende offentlige steder, viser MMI-undersøkelsen. 53 prosent av de spurte synes det er vanskelig å ta opp med folk at de røyker i deres nærvær, og 43 prosent føler seg uglesett når de ber folk vise hensyn og stoppe røykingen.
Plages av parfyme på jobben
Sju av ti astmatikere sier de plages av andres parfyme, ifølge MMI-undersøkelsen.
72 prosent av de spurte sier det er plagsomt at venner og kolleger bruker parfyme. 69 prosent synes det er veldig vanskelig å be kolleger/venner slutte å bruke parfyme.
Rundt 40 prosent sier det hender de må droppe å gå på fester og sosiale sammenkomster for å unngå å bli utsatt for mye parfyme.
Svært ømfintlige slimhinner i lunger og hals gjør at astmatikere reagerer sterkere enn folk flest på parfyme. Har man allergi i tillegg, forsterkes plagene.
Tappes for energi
Mange astmatikere har sterkt nedsatt fysisk kapasitet. Dagligdagse gjøremål kan lett bli en mare: 47 prosent av de spurte i MMI-undersøkelsen sier de sliter med å bære tunge gjenstander, halvparten blir fort slitne når de leker med barn, 48 prosent mener astmaen har svekket deres prestasjoner under eksamen, mens 84 prosent ikke orker å spasere raskt - enn si løpe - på grunn av tungpustethet.
___________________________________________________________________________
Illustrasjonsfoto: Dreamstime.com
Denne saken ble første gang publisert 25/04 2006, og sist oppdatert 30/04 2017.