Svarene på de små spørsmålene her i livet

Skal glass plasseres opp eller ned i skapet?

Her får du svaret på det, og 6 andre ting du kanskje ikke visste at du lurte på.

<a href="http://www.flickr.com/photos/66992990@N00/4819555022/sizes/o/in/photostream/">Joanna Bourne</a>

Joanna Bourne

Publisert Oppdatert

hvilken vei skal glasset plasseres i skapet? Hva er det som skjer med kroppen når foten sover? Her får du svarene på livets små spørsmål.

Først ut er plassering av bestikk i oppvaskmaskinen.

Noen foretrekker å gjøre det oppover, mens andre utelukkende gjør det nedover. Finnes det egentlig en fasit på hvilken vei bestikket skal settes i oppvaskmaskinen?

På samme måte som vi har gitt deg svaret på hvor de rampete sokkene som velger å forlate partneren sin forsvinner, og hvordan du faktisk kan brette lakenet ditt, har vi forsøkt å komme til bunns også i dette mysteriet.

Oppover av renslighetsgrunner

Jan Thore Engen er grunder og står blant annet bak selskapet Kokk.no. Han forklarer til Bonytt.no at den delen av bestikket som er i kontakt med munnen skal stå opp.

- Dette er det flere årsaker til, blant annet at spylesystemet i maskinen kommer fritt til. (Nede i kurven blir vannstrålen hindret av plastkurven, samt trykket blir også borte).

- Eventuelle matrester legger seg også nødvendigvis i bunnen av kurven. Også kan vann og skyllemiddel legge igjen noen striper på bestikket, og da er det greit at det renner nedover på skaftet og ikke på spisedelen.

Engen utdyper med at servitørene alltid pusser bestikket for å få bort akkurat dette, samt eventuelle fingermerker etter at bestikket er sortert i kurver/oppbevaringsskuffer eller lignende.

Også nettstedet espares.co.uk anbefaler å la bestikket stå med skaftet ned. De understreker også at bestikket bør stå så separert som mulig, slik at vannet kommer til over alt.

Nedover av sikkerhetsmessige grunner

Men ikke alle er av den oppfatning av at oppover nødvendigvis er best.

Miele råder i sine bruksanvisninger til å sette bestikket ned. "Av sikkerhetsgrunner bør bestikket settes usortert i rommene i bestikkurven, med knivbladene og gaffelspissene ned", skriver de.

Men de innrømmer at bestikket likevel blir lettere rent dersom det står andre veien.

PR/Marketing Manager i BSH Husholdningsapparater, Katrin Ohlander, forklarer til bonytt.no at for å unngå skader, bør lange, spisse deler og kniver legges på hyller.

Hjemme kontra storhusholdning

- Nå skal det også nevnes at man behandler bestikket litt annerledes i storhusholdning kontra hjemme. Hjemme legger man ofte bestikket på plass med fingrene, mens i storhusholdning tar man ofte ikke i bestikket før man dekker opp, siden det "helles"på plass i rett oppbevaringsenhet, forklarer Engen.

- Du har sikkert sett disse grå boksene som bestikk ligger i på enkelte spisesteder. De har ingen tatt i etter at de ble vasket, men lagt rett ut fra maskinen og over i denne.

Han understreker at det for øvrig ikke er spesielt hygienisk å plukke bestikk fra oppvaskkurven som bestikket står i, slik enkelte spisesteder praktiserer.

- Alle kommer jo borti flere enn akkurat den ene gaffelen eller skjeen som man løfter ut.

- Æsj, merkelig at dette ikke er forbudt.

Hvor gjemmer de enslige sokkene seg?

Sokker på avveie er nærmere enn du tror.

SYNDEREN? Det er ulike oppfatninger om vaskemaskinen virkelig er synderen når det gjelder forsvunnede sokker.

SYNDEREN? Det er ulike oppfatninger om vaskemaskinen virkelig er synderen når det gjelder forsvunnede sokker. Foto: illustrasjonsfoto: THINKSTOCKPHOTOS

De fleste av oss har sokker- mange sokker. Men de fleste av oss har også problemer med å holde sokkeparene samlet.

Det er vel ikke få av oss som har en egen kurv på badet hvor alle enslige sokker havner i påvente av en partner. Og den er som regel stappfull.

Noen har likevel knekt koden med hvor de enslige sokkene blir av. Hva er din forklaring? Delta i forumet.

- Vaskemaskinen har skylden

Å sitte igjen med en enslig sokk er et klassisk og velkjent problem. Hvor disse sokkene faktisk blir av verserer det flere teorier om. Noen mener for eksempel at de forsvinner i vaskemaskinen.

Dette tilbakeviser forskningsleder ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO), Ingun Grimstad Klepp.

- Det tryggeste stedet for en sokk er faktisk vaskemaskinen, så den teorien kan man utelukke først som sist, forklarer hun til Bonytt.no.

Det danske nettstedet Samvirke.dk er derimot ikke så sikre på at vaskemaskinen ikke har skylden. En av deres kilder hevder at sokkene virkelig blir borte inne i maskinen. De forsvinner inn i den gummilisten som ligger rundt trommelen. Og særlig inntreffer dette når maskinen stappes for full.

"...... at ved overpropning af maskinen, bliver tøjet presset ind under gummikanten og kan forsvinde ind mellem tromle og kar", skriver nettstedet.

Let i sengetøyet

Klepp forklarer at mengden klær hver enkelt kjøper har økt de siste årene.

- Når du har så mange klesplagg, blir det desto vanskeligere å finne den rette partneren til hver enkelt sokk. En liten gjenstand som en sokk kan ligge innimellom og under det meste, uten at du med enkelthet kan finne den.

Og det er nettopp inne i et annet klesplagg en av deltagerne i forumet SOL guru finner sine sokker. De blir liggende inne i sengetøyet.

"Ikke mange ensomme sokker her på huset etter at jeg knakk den koden!", skriver vedkommende i forumet.

Og den samme forklaringen fremkaster også Samvirke.dk.

"Og hvis man ikke er den omhyggelige type, så kan en sok spendere uger, måneder til tider år fanget i betrækkets dyb", forklarer de.

Sokkene blir borte på veien

Ett av Grimstad Klepps scenarier er at sokken har forsvunnet på et av de mange stoppestedene den må gjennom på sin vei til å bli brukt på ny.

- Sokkene blir tatt av, for så og bli ryddet/sortert, for deretter bli vurdert når og med hva de skal vaskes. Ofte blir ikke sokkeparet vasket sammen engang

- Deretter går sokkene gangen fra vaskemaskinen til tørk/tørketrommel for så å skulle finne sin riktige plass i skuffen.

Med så mange stoppesteder for en "ubetydelig" gjenstand som sokken, er det ikke rart at den kan forsvinne uten at du helt legger merke til det.

Klepp opplyser også om uforutsette, men vanlige "stoppesteder", som treningsstudioet, båten, jobben, hytta.

- Dette er steder hvor det blir mer og mer vanlig for oss å bytte klær, og da også sokker.

Den døde sokken

En annen mulighet til at sokken din forblir singel kan være at partneren rett og slett ikke eksisterer lenger.

- Kanskje det var et hull i sokken, så du har kastet den- uten å tenke så mye mer over det, utdyper forskningslederen.

Da blir den hele sokken ensom, men ikke kastet.

- Eller kanskje sokken har kommet i søppelet ved et uhell, ved at den for eksempel har ligget mellom noe avfall.

La sokken bytte partner

Hvordan lever vi egentlig med tapet av en sokk?

Det hersker liten tvil om at sokker har problemer med å holde sammen, og ifølge Klepp kan løsningen i dette tilfellet være et partnerbytte.

- Hvem har egentlig bestemt at sokkene må være helt like? Så lenge de har omtrent lik farge og noenlunde samme tykkelse vil de utgjøre et velfungerende par.

- Det blir på en måte som "finn en partnerklubb" for sokkene dine.

Kjøp like sokker

En annen strategi som kan være verdt å prøve ut er å alltid kjøpe like sokker. På denne måten vil det jo alltid være en sokkepartner som passer.

Er det flere enn deg i husholdet, kan det fort bli litt komplisert.

- I en familie hvor alle bruker forskjellige størrelser, blir det veldig vanskelig og ikke minst tidkrevende å måtte sortere tilsynelatende like sokker etter størrelse, påpeker Klepp.

- Da kan det være lurt at hvert familiemedlem får sin egen "sokkeprofil", som gjør det lett å skille de fra hverandre. Dette kan for eksempel være forskjell i blant annet farge eller mønster.

Skal glass plasseres opp eller ned i skapet?

Se hvilken vei glasset skal stå.

Som med spørsmålet om hvilken vei bestikket skal stå i oppvaskmaskinen, er det også stor uenighet om hvordan glass og kopper skal plasseres i skapet; opp eller ned?

HVA GJØR DU?: Noen foretrekker å ha de opp ned i skapet, mens andre motsatt. Hva er egentlig best? Og hvorfor?

HVA GJØR DU?: Noen foretrekker å ha de opp ned i skapet, mens andre motsatt. Hva er egentlig best? Og hvorfor? Foto: FOTO: Marte Korsbrekke

Meningene er svært delte; Skal vi tro en poll forbrukernettstedet thekitchn har gjort, svarer 121 av de spurte at de setter glassene opp ned i skapet, mens 120 sier de velger å plassere de den rette veien. Ingen enighet her, altså.

Sett glassene med åpningen opp

Steffen Csirmaz er daglig leder ved Gjøvik Glassverk. Han forklarer til Klikk.no at når det gjelder dette "evige" tema om hvorvidt glass skal stå opp eller ned, så har de en klar anbefaling.

- Vi råder alle å la glassene stå med åpningen (klokka) opp.

- Dersom du setter glassene "ned" etter vask, vil noe av fuktigheten bli innestengt i glassene og du kan risikere at glassene blir grå.

Csirmaz understreker at det også helt klart ser penere ut med glass stående i skap med klokken riktig vei. Og poengterer samtidig at krystallglass aldri bør stables.

Treverket i hyllen gir fuktighet

Kari S. Roll-Matthiesen er drifts- og markedsdirektør ved besøkssenteret til Hadeland Glassverk. Også hun understreker at grunnet fare for glasskorrosjon skal glass stå med drikkeflaten opp i skapet.

- Treverket i hyllen kan også avgi fuktighet, så det er nok en årsak til å sette glasset den rette veien, supplerer markedsdirektøren.

Hva porselen gjelder så er det ifølge Roll-Matthiesen også her et argument med fuktighet, men at det ikke vil prege det estetiske om du gjør motsatt.

- Det kan også være lurt å unngå for mye stabling av porselen på grunn av glasurslitasje, påpeker hun.

Mikroorganismer kan lande i glasset

Laboratorieleder Camilla Adams ved Thelma Inneklima & Arbeidsmiljø forklarer til Klikk.no at hun personlig plasserer glassene på laben opp ned, eller dekker åpningen til, dersom de må stå "riktig vei".

- Det kan dale ned mikroorganismer fra luften og disse kan lande i glasset, noe som kan gi/har gitt forurensninger på laben.

Ifølge laboratorielederen må nok glassene stå svært lenge i skapet, dersom det skal være fare for smitte/sykdom.

- I luften er det jo som oftest det vi kaller normal flora. Vi puster inn luften og blir ikke syk. Vi vil jo ikke bli mer syk om det kommer fra et glass.

- Dette blir selvfølgelig annerledes, dersom glasset har stått på en ekstrem plass, for eksempel ved siden av doen. Da tror jeg vi har en smittefare.

Adams understreker at hun ikke har noen store vitenskapelige studier å støtte seg til, og at svaret er basert på egen erfaring og generell kunnskap om hygiene.

Rett vei for å hindre bakterievekst

Gunnar Bratbak er professor ved Institutt for biologi i Bergen. Hans konklusjon er at glassene bør stå rett vei.

- Hvis glassene står rett vei vil de tørke, noe som hindrer vekst av bakterier. Står de opp ned kan de forbli fuktige på innsiden og platen de står på i skapet vaskes dessuten ikke så ofte som glasset.

- Dette kan gi grunnlag for bakterievekst i glasset eller på platen.

Professoren understreker samtidig at bakterier i hjemmet er ikke noe å gå rundt og bekymre seg for.

- Normalt renhold og håndvask med såpe og vann holder i massevis.

Hvilken vei skal dorullen henge?

Papirenden hengende over, eller med papirenden hengende under?

Viktig for noen, ubetydelig for andre. Som med spørsmålet om hvilken vei glass skal plasseres i skapet, eller hvorvidt bestikket skal peke opp eller ned i oppvaskmaskinen, er det også stor uenighet om hvilken vei dorullen skal henge.

Ikke bare har vi testet hvilket toalettpapir du bør kjøpe. Nå vil vi også komme til bunns i "problemstillingen"; papirenden inn mot veggen, eller vendt utover?

HVA GJØR DU?: Den løse enden ut fra veggen, eller den løse enden inn mot veggen?

HVA GJØR DU?: Den løse enden ut fra veggen, eller den løse enden inn mot veggen? Foto: FOTO: Elya/Wikimedia

For øvrig har Wikipedia en hel side dedikert til dette temaet.

Med den løse enden over

Husøkonom ved hotellet Scandic Vulkan, Trude Hammergren, opplyser til Klikk.no at de henger toalettrullen med arket ut fra veggen.

- Da bretter vi arket og fester under lokket så det er bare for gjesten og ta tak i trekanten. Veldig enkelt.

Hammergren påpeker at alle toalettrullene hos Scandic blir hengt samme vei.

Rune Danielsen er daglig leder ved Skansen Hotell. Han forklarer til Klikk.no at dorull-holderen skal være montert slik at du ikke trekker rullen ut av "bøylen" når du sitter på do.

- For øvrig vet jeg ikke om det finnes noen standard, utdyper Danielsen.

Foretrekker papiret ut fra veggen

En undersøkelse utført av anyalysebyrået Visendi Analyse for Klikk.no i 2009, viser at i underkant av ti prosent vil ha papiret nærmest veggen, mens rett i underkant av 70 prosent svarer at toalettpapiret skal henge ut fra veggen.

Nesten 21 prosent av de spurte mener at toalettrullens trekkeretning er revnende likegyldig.

Penest med rullen utover

Kine Søyland er kommunikasjonsdirektør i Norgesgruppen, som blant annet fører toalettpapir fra merker som Unik Premium og First Price. Hun forteller til Klikk.no at hvilken vei toalettrullen henger hevdes å være en smakssak.

- Men selv er jeg ikke i tvil om at det riktige må bli at rullen henger utover. Papiret kommer enklere av rullen og det er lettere å porsjonere ut riktig antall tørk på denne måten.

- Dessuten synes jeg det ser penest ut slik, og det skal man jo heller ikke kimse av, understreker Søyland.

Papirenden utover gir best tørk

- I Coop foretrekker vi å henge dorullen med papirenden utover, opplyser pressesjef i Coop Norge, Kristin Paus.

- Dette gjør det enkelt å få et godt grep om papirenden med den ene hånden, samtidig som man kan bruke den andre hånden til å holde igjen rullen når man skal rive av et tørk. Slik får man god kontroll på rullen og tørket blir akkurat passe stort.

- Dog er ikke dette noen eksakt vitenskap, men heller smak og behag og et spørsmål om hva man er vant til. Våre kunder gjør selvsagt akkurat som de vil, men vi anbefaler familier/folk som bor i kollektiv om å bli enige på forhånd om hvordan de vil ha det. Ikke la dorullen bli en kilde til uvennskap.

Hvilken side av knekkebrødet skal opp?

På hvilken side smører du pålegget?

Diskusjonen er like gammel som knekkebrødet selv. Er det den hullete eller flate siden opp? Hva er egentlig riktig?

- Når vi tar bilde av produktene, legger vi dem med den siden vi regner som opp, nærmere bestemt den hullete siden, har tidligere PR-direktør Karin Nilsson-Malmen i Wasa Knekkebrød uttalt til Klikk.no.

Bakgrunnen for hullene kommer forøvrig av at man i gamledager stakk hull i knekkebrødene under steking, slik at de ikke skulle ese ut. Dette ble selvsagt gjort nettopp på toppen av knekkebrødet.

Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: Thinkstockphotos

Men det er slett ikke alle som deler oppfatningen om at den hullete siden skal være opp.

Den glatte siden gir best smak

Bakermester Gunnar Solberg hos Baker Hansen smører selv på den glatte siden av knekkebrødet.

- Det er generelt sett smak og behag, men personlig føler jeg at smaken blir både jevnere og bedre når jeg smører på den glatte siden.

- Det er også lettere å «kontrollere» mengden smør og annet smørepålegg enn på den hullete siden.

Videre forteller Solberg at han tror det mest vanlige er å smøre på den glatte siden, da det er dette han gjør selv.

En rask spørrerunde som markedskonsulent Ema Bihor ved Baker Hansen og Bagel and Juice foretok på kontoret hennes viser at de fleste der smører på den glatte siden av knekkebrødet.

- Unntaket er imidlertid meg selv. Jeg liker å smøre på den hullete siden (selv om jeg vet det blir mer kliss med smøret), da det er noe jeg alltid har gjort.

Glatte siden av knekkebrødet er smartest

Kategoriansvarlig knekkebrød Kristina Hagensen Steinset ved United bakeries forklarer at på Sigdal knekkebrød er det muligens litt motsatt av andre knekkebrød.

- Her smører nemlig de fleste på den «ru» siden da det ser ut til at mange oppfatter den som oversiden av knekkebrødet.

- Noen bruker også den glatte siden som kanskje også er det smarteste. Her vil det nemlig være lettere å bruke en kniv å smøre ut for eksempel smør og annet smørepålegg.

Hagensen Steinset påpeker at om du smører på den ru siden får du en smakfull bivirkning, nemlig at smør eller andre godsaker legger seg i ujevnhetene i overflaten på knekkebrødet.

- Jeg tror de fleste «velger side» basert på hvilken struktur de synes er best mot tunga eller i ganen. Rett og slett en smakssak.

Folket er splittet hvilken side opp

Wasa hadde også en kampanje i Norge for noen år siden med "folkeavstemming" på hvilken side som er den "riktige".

- 10.000 nordmenn avga sin stemme og opptellingen viste av 61 % mente at den flate siden uten hull er den rette å ha pålegget på og 39 % mente den hullete, forklarer forbrukerkontakt Lars Langset i Barilla Norge.

- Når vi spiser i vår kantine er det begge sidene som blir brukt som den rette siden.

At vi ikke er enige om hvilken side som er opp kommer også tydelig frem i denne meningsmålingen fra 2009 som ble utført av Visendi på oppdrag fra Klikk.no.

Resultatet vedrørende hvilken side som er opp ble som følger:

5 av 10 mener den hullete siden er opp.

4 av 10 mener den flate siden er opp.

1 av 10 spiser ikke knekkebrød.

Undersøkelsen viser også at 6 av 10 kvinner foretrekker den hullete siden opp, mens menn har en tendens til å velge den flate.

Hva er det som skjer når foten sover?

Det prikker og gjør vondt når foten sover. Men hvorfor?

Det er noe alle opplever fra tid til annen, og er uten tvil en spesiell følelse. Du reiser deg opp fra setet og kjenner plutselig en ubehagelig prikkende følelse spre seg i den ene foten. Eller kanskje våkner du midt på natten og klarer ikke å bevege armen, for deretter å kjenne den bli fylt av intens prikking.

Hva er det egentlig som skjer med kroppen når en kroppsdel plutselig "sovner"?

Nervene eller blodårer kommer i klem

- Den vanligste grunnen til at bein eller armer sovner er at blodårer eller nerver kommer i klem, opplyser osteopat ved Tromsø Osteopati, Joel Haugeberg.

Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: Thinkstockphotos

- Denne avklemmingen kan oppstå når vi for eksempel sovner med armen under hodet eller sitter med beinene krysset. I de fleste tilfeller vil problemet løses ved at man rister litt løs eller skifter stilling.

Nummhet, prikking eller strålinger

Tom Eirik Bjørkli er osteopat ved a+ Osteopati og Fysioterapi, avd Kristiansand. Han forklarer til Kvinneguiden at dette typisk merkes som nummenhet, prikking eller strålinger.

- Nervene har i oppgave å sende informasjon til hjernen (smerte, følelse) og fra hjernen (bevegelse).

Hvis du sitter i en stilling hvor en nerve blir avklemt vil dette ifølge Bjørkli forstyrre nervens evne til å formidle slike nervesignaler.

- Blodårene rundt nervene blir også klemt av og nervene mister oksygentilførselen. Resultatet blir et "sovende" bein fra der nerven blir avklemt og utover.

Noen føtter sover mer enn andre

Hvor mye press på nervene som er nødvendig for at foten sovner er ifølge kiropraktor og daglig leder for Klinikk.no, Mats Gaarder, individuelt og noen opplever dette hyppigere enn andre.

- Dette kommer av at deres anatomi og oppbygning ligger til rette for en slik tilstand. Det er ikke farlig og relateres meget sjeldent til noe form for sykdom.

Bjørkli forklarer til Kvinneguiden at i de fleste tilfeller skyldes dette individuelle forskjeller både anatomisk og ergonomisk.

- På utsiden av kneet ligger en nerve som heter fibularisnerven. Denne ligger nært hudoverflaten og blir derfor sårbar for trykk utenfra. Vi er alle satt sammen forskjellig, og hos noen ligger denne nerven mindre beskyttet enn hos andre.

- En annen årsak er sittestilling. Ved å sitte med beina i kors blir nerven avklemt mellom det lille leggbenet og kneskjellet på motsatt ben.

Andre årsaker kan ifølge Bjørkli være skade/slag mot området nerven er, skade på nerven etter operasjon, overdrevet bruk av høye og stramme støvletter, økt følsomhet i nerven fra tidligere nerveskader (prolaps) og/eller stram musklatur/sener over nerven.

Bli kvitt den sovende følelsen

For å forebygge anbefaler Bjørkli at du endrer sittestilling oftere

Haugeberg ved Tromsø Osteopati forklarer at noen personer er mer plaget med dette problemet enn andre.

- Dette kan skyldes stramme muskler rundt forløpet til blodårer og nerver.

- Disse musklene kan avspennes ved hjelp av tøyeøvelser og fysisk behandling.

Kiropraktor Gaarder er av den oppfatning at trening kan ha en positiv innvirkning på dette.

- God blodsirkulasjon og godt trente muskler vil alltid ha en positiv påvirkning på kroppen.

Hvorfor får vi frysning?

Hva skjer egentlig med kroppen når vi får frysning?

På samme måte som de aller fleste har opplevd at foten sovner, er også mange utsatt for frysning og gåsehud. Hva er det egentlig som skjer i kroppen når hårene reiser seg?

Lars Jacob Stovner er professor i nevrologi og leder for institutt for nevromedisin ved NTNU. Han forklarer til Kvinneguiden at frysninger egentlig er en fin skjelving.

- Det er noe kroppen reagerer med når den blir kald, og da ledsages det naturlig nok av en kuldefølelse, derav navnet.

- Det oppstår som en følge av at temperaturfølsomme nervecelleer i hypothalamus i hjernen reagerer på at blodet er litt kaldere, og for å motvirke nedkjølingen utløser kroppen muskelbevegelser i form av skjelvinger som skal skape varme.

Frysning kan være en stressrespons

Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: Thinkstockphotos

Osteopat ved Tromsø Osteopati, Joel Haugeberg, supplerer med at hypothalamus er en liten del av hjernen som regulerer automatiske prosesser i kroppen.

- Når sterke følelser påvirker hypothalamus, kan det skje mange fysiske reaksjoner i hele kroppen. Kroppstemperaturen kan endre seg, hjertet kan slå fortere, og vi kan begynne å svette.

- Dette kalles en stressrespons. En del av denne responsen kan også gi en følelse av frysninger.

Derfor får vi gåsehud

Professor Stovner forklarer videre at som oftest blir slike frysninger ledsaget av gåsehud.

- Det vil si at hårene på kroppen stritter ut, noe som har samme hensikt, nemlig å holde på kroppsvarme. Det er ikke så effektivt hos mennesker som har lite hår, men veldig viktig for mange pels- og fjærkledde dyr. Dette formidles til hårene i huden gjennom det såkalte sympatiske nervesystem, som bruker signalstoffet nor-adrenalin.

Alle opplever frysninger

- Hos mange dyrearter blir de samme mekanismene aktivert ved sterke følelsesreaksjoner, for eksempel ved frykt. Mennesker kan som kjent også få frysninger og gåsehud ved andre følelsesmessige påvirkninger, for eksempel når vi blir rørt eller veldig glad. Da er nok reaksjonen utløst av de sentrene som styrer de emosjonelle reaksjonene, det såkalte limbiske systemet.

Stovner tror de fleste mennesker opplever å få frysninger fra tid til annen, men at vi mennesker nok er forskjellige her som på de fleste andre områder.

- Noen er mye mer lettrørt enn andre.

Hvorfor starter vi alltid med samme fot i trappen?

Ubevisst og automatisert adferd når du går i en trapp

Høyre- eller venstrefoten? Det er nok noe mange ikke har for vane å tenke over, men for de fleste er det slett ikke tilfeldig hvilken fot man putter først opp trappen. Hvorfor er det egentlig slik?

Pål Johan Karlsen er redaktør i Tidsskrift for Norsk Psykologforening og forfatter og forsker ved Institutt for psykologi, Universitetet i Tromsø. Han forklarer til Klikk.no at dette er et eksempel på at langt mer enn det vi tror, er ubevisst og automatisert atferd.

- Det er vanlig å skille mellom bevisst kontrollert atferd, som legger beslag på oppmerksomhet, og den ubevisste og automatiserte atferden, som vi kan gjøre på autopilot.

Flytter føttene ubevisst

Karlsen utdyper med at vi har en rekke atferdsvaner og tilbøyeligheter som vi egentlig aldri registrerer.

- Vi oppfører oss systematisk på bestemte måter, men er ikke helt "herre i eget hus". Og vi skal egentlig være glad for det. At noe av atferden er automatisert og ubevisst, frigjør mentale ressurser som vi kan bruke til andre ting. Som å tenke over hva vi skal gjøre når vi kommer opp den trappa.

Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: Thinkstockphotos

- At vi stort sett kan få ting til uten å vite helt hvordan. Som å gå opp trappa. Hvordan greier vi egentlig å løfte en fot? Vi vet at det handler om nervesignaler, men slipper stort sett å tenke over hvordan det går for seg.

Automatisert atferd styrer

De automatiserte atferdssekvensene er på sett og vis ferdigprogrammerte i hjernen. Ifølge forskeren spiller både genetikk, høyredominans og mange års vaner inn. Det føles riktig når vi begynner med "riktig" fot, og feil når vi begynner med "feil" fot opp trappa.

- Eller forsøk å folde hendene. Hvilken tommel kommer øverst? Prøv å skifte grep så den andre tommelen kommer øverst. Hvordan føles det? Og til slutt kan du krysse beina. Hvilken fot kom øverst? Skift fot. Hvordan føles det?

- Automatisert atferd er fascinerende greier, avslutter Karlsen med å si.

Begynner gjerne med den dominante foten?

Ketil Berg Olsen er nevrofysiolog og Web-ansvarlig ved Norsk forening for klinisk nevrofysiologi. Han understreker at han ikke vet om det er dokumentert at man setter en bestemt fot først i trappen til en hver tid, men at det nok kan virke slik for en del mennesker.

Olsen forklarer videre til Klikk.no at rent medisinsk har han ikke sett studier eller dokumentasjon på om dette er riktig.

- Men rent populærvitenskapelig kan man jo kanskje sette dette i sammenheng med vår evne til å ha en dominant kroppshalvdel til motoriske oppgaver, jamfør overvekt av høyrehendte personer.

- Kanskje det er slik også med hvilket bein du bruker som dominant bein i det første trappetrinnet?

Dersom du utelukker sykdom og andre fysiske sideforskjeller mellom føttene/beina kan du ifølge nevrofysiologen tenke deg andre forhold som spiller inn, som for eksempel:

- Har trappa sving, og i tilfelle hvilken retning?

- Hvordan er trappa innrettet i forhold til annet interiør, dører?

- På hvilken side er gelenderet?

Hvilken hjernehalvdel bruker du mest?

Hvis du utelukkende bruker den samme foten for å bevege deg opp eller ned en trapp, kan dette si noe om hvilken hjernehalvdel som "bestemmer". Merete Sparre har bakgrunn i psykomotorisk fysioterapi og forklarer på sin hjemmeside at venstrehjernen styrer høyre del av kroppen, og høyrehjernen styrer den venstre.

I tillegg til at disse hjernehalvdelene styrer hver sin side av kroppen, har de ifølge Sparre hver sine spesialiserte oppgaver. Venstrehjernen er analytisk og rasjonell og arbeider sekvensiellt, det vil si at den er god til å holde på med én ting av gangen.

Høyrehjernen, som ofte kalles den kreative, tenker i form av bilder, lyd og følelser. Dette er vår metaforhjerne. Den er intuitiv og god til å sette sammen, se helheter og operere med flere oppgaver samtidig, blir det understrekt av Sparre.

Helt vanlig tvangslidelse

Leder Sidsel Myhr Nilsen i Norsk OCD forening, Ananke, forklarer til Klikk.no at dette med å bruke samme fot først opp trappen nok er en liten snev av tvangslidelse.

- Men bare en slik som de fleste av oss har. Så lenge det ikke går utover hverdagen din er det ingen ting å bry seg om, påpeker hun.

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning