Stor frykt for fuglesmitte

2 av 5 frykter at mennesker i Norge vil bli smittet av fugleinfluensa. 1 av 4 mener at dette er en sak blåst opp av media, viser en fersk undersøkelse.

Sist oppdatert
Undersøkelsen ble utført av Visendi AS for Avisenes Pressebyrå 15.-17. februar, altså umiddelbart etter at nyheten kom om to virusdøde svaner i Østersjøen. Tallene viser at halvparten av oss frykter et utbrudd også i Norge. Nesten like mange - og dét er kanskje mest oppsiktsvekkende - frykter at viruset vil spre seg til mennesker her i landet.

- Hvis så mange som 39 prosent tror nordmenn vil bli smittet, har vi en jobb å gjøre. For dette er jo primært en fuglesykdom, kommenterer Preben Aavitsland, avdelingsdirektør i Divisjon for smittevern ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt.

Aavitsland synes likevel både publikum og presse har vært lydhøre overfor helsemyndighetenes budskap om viruset, og at folk har stor tillit til den beskyttelsen de om nødvendig vil få fra det offentlige.

Så hvordan forklarer Aavitsland at hele 7,3 prosent av befolkningen tror fugleinfluensa kan utvikle seg til en stor epidemi i Norge?

- Jeg tror det skyldes kompleksiteten i budskapet: Det som i dag er en fuglesykdom, kan teoretisk utvikle seg til en pandemi en gang i framtida.

Helt normal etterspørsel

Så langt er det fjørfenæringen som best har merket virusfrykten. Mattilsynet har innført forbud mot å ha fjærkre gående ute, samtidig som tilsynet også har poengtert at smitterisikoen er lik null når man spiser egg eller kyllingkjøtt.

Her ser det ut til at de beroligende ordene har sunket inn. For ifølge Coop-kjeden har ikke etterspørselen etter kylling eller egg gått ned de siste dagene.

- Folk følger nøye med og føler seg trygge, mener informasjonsdirektør i Coop Norge, Vidar Ullenrød.

- Informasjonen fra Mattilsynet har vært tydelig og god, og også mediene har vært flinke til å videreformidle saklig informasjon, mener Ullenrød.

Mattilsynet er nå spesielt fokusert på å overvåke villfuglbestanden best mulig. Derfor er miljøvernmyndighetene, Kystvakten og Norsk ornitologisk forening involvert i å følge med på mystisk syke eller døde fugler. Publikum er også invitert til å melde fra om - men ikke ha nærkontakte med - observerte fugler som kan virke mistenkelige. Det er blitt mange henvendelser til Mattilsynets distriktskontorer de siste dagene. Men ingen av de 12 fuglene som ble undersøkt av Veterinærinstituttet lørdag, viste spor av influensaviruset.

- Kan ikke denne speidingen etter smittede fugler grense mot hysteri?

- Nei, mener Eivind Liven, seniorrådgiver i Mattilsynet.

- Det er viktig at publikum fortsetter å melde fra. Vi trenger tips om alt som kan virke unormalt, sier Liven, samtidig som han understreker hvor liten fare det er for at mennesker skal bli smittet i Norge.

- Overdreven frykt

Det samme poengterer sosialmedisiner Per Fugelli. Han tilhører definitivt ikke de 39 prosentene som tror mennesker i Norge vil bli smittet av viruset.

- Fugleinfluensa har allerede eksistert i åtte år. Bare 168 personer er døde. Det er et særdeles lavt tall, siden mennesker og fjærkre gjerne lever tett sammen i de strøkene hvor viruset hittil har hatt utbredelse. Her i Norge har vi en langt bedre hygiene og et langt høyere helseopplysningsnivå. Dersom det skulle skje at fugler blir smittet her i landet, er det likevel uhyre liten sjanse for at mennesker skal bli syke eller dø, hevder Fugelli.

- Men er det ikke grunn til engstelse når FN har meldt om stor fare for at viruset skal mutere, slik at mennesker plutselig kan bli smittet av mennesker?

- Både FN og Folkehelsa påpeker at de ikke kan si noe helt sikkert her. Og dersom mennesker også skulle bli smittebærere, vet vi ikke hvorvidt det nye viruset bare blir en mild variant som gjør at folk må holde seg borte fra jobben et par dager, eller om det blir noe mer alvorlig. Og skulle det bli noe mer alvorlig, er det betryggende å vite at vi har et særdeles godt utbygd helsevesen i Norge, med masse gode medikamenter tilgjengelig.

- Overdramatisert av media

Fugelli mener norske medier har bidratt til unødvendig frykt for viruset. At én av fire nordmenn støtter ham i dette synet, ifølge vår ferske undersøkelse, synes sosialmedisineren egentlig er et skuffende lavt tall.

- Men massive avisoppslag med unødvendig sterke bilder har nok påvirket dømmekraften til folk, tror han.

- Det er klart det kan skape frykt ute blant leserne når medier spisser informasjon og fokuserer på enkelthendelser, uttalter Gunnar Bodahl-Johansen, fagmedarbeider ved Institutt for journalistikk.

- Men jeg vil ikke ha noen oppfatning av medienes dekning av fugleinfluensaen spesielt, da pressens innsats i denne saken ikke er gransket.

Slik ble undersøkelsen utført

Et landsrepresentativt utvalg på 1311 personer (fra 16 til 83 år) svarte på den elektroniske undersøkelsen, som ble gjennomført av Visendi AS 15.-17. februar.

Utvalget ble spurt om de frykter utbrudd av fugleinfluensa i Norge, om de tror den vil spre seg til mennesker i Norge, om de tror den kan bli en stor epidemi i Norge, om dette er en sak blåst opp av media, og om de tror norsk helsevesen vil klare å beskytte befolkningen dersom mennesker i Norge skulle bli smittet.

Fakta om fugleinfluensa

* Også kjent som H5N1-viruset.

* Rammer hovedsakelig fjørfe og andre tamfugler. Smitter mest fra fugl til fugl, og spres over store avstander av villfugl. På verdensbasis er 168 personer døde av viruset, disse hadde alle hatt nær kontakt med syke eller døende fugler.

* Kan foreløpig ikke smitte fra menneske til menneske. Men hvis viruset forandrer seg slik at mennesker kan smitte mennesker, risikerer man en pandemi beslektet med Spanskesyken (1918-19)

* Så langt har H5N1 nesten utelukkende hatt spredning i Sørøst-Asia, hvor viruset ble oppdaget for åtte år siden. De siste månedene er smittede fugler blitt registrert også i Europa. Tirsdag i forrige uke ble to døde svaner funnet døde på øya Rügen i Østersjøen.

* Ikke noe sted i verden er det rapportert om smitte til mennesker via mat eller drikkevann. Mattilsynet i Norge presiserer at alle fjørfeprodukter på markedet er trygge å spise. Norge har totalt importforbud for levende fugler og fjørfeprodukter fra land eller områder der sykdommen påvises.

* Andre norske tiltak er økt overvåkning av villfugl, samt totalforbud mot å ha fjærkre gående ute.

* En beredskapsplan for en mulig pandemi ble forrige torsdag lagt fram av Helsedepartementet.

Kvinner mer pessimistiske

Vår undersøkelse viser at kvinner er noe mer bekymret for at Norge skal bli rammet av fugleinfluensa. Dette kan forklares historisk, sier sosialmedisiner Per Fugelli:

- Kvinner har til alle tider, og i alle kulturer, hatt ansvaret i familiens hygiene. Kvinner er mer omsorgsfulle - og kan derfor også lettere la seg forurolige.

__________________________________________________________________________

Foto: Dreamstime.com

Denne saken ble første gang publisert 22/02 2006, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også