Stavkontroll
Akkurat nå stakes det gjennom skiløypene. Diagonalgang, staking eller fiskebein. Staver må til. Men hvilke? Anders Aukland (33) gir håndfaste råd.
Et anselig antall mennesker har bestemt seg for at januar er en ypperlig tid for å legge alt som heter dårlig form bak seg. Noen har påsketuren for øye, mens de sprekeste er på sporet av raske tider i Birkebeineren og Vasaloppet.
Anders Aukland ble nylig tatt ut til OL i Torino, og har fra før av både OL-gull- og sølv på merittlisten. I 2004 vant han Vasaloppet som andre nordmann gjennom historien. Som eliteløper vet Aukland at utstyret teller, fra ski til støvler og staver. Men hva er det som skiller et par skistaver til 200 kroner og et par stenger som koster det tidobbelte?
- Dyrere staver er lettere å pendle, og du får en raskere frekvens. Har du trøkk i armene, får du dessuten mer svar fra underlaget med en stivere stav, forklarer Aukland.
Stive og dyre
De enkleste stavene består som oftest av glassfiber eller aluminium. Karbonstaver er stort sett priset fra 500 kroner og oppover. For dem som går brukbart teknisk på ski, benytter plankene til trening, og deltar i turrenn, tilrår Aukland staver til rundt 800-1000 kroner.
- Billige aluminiumsstaver er tunge og vonde å gå med. Fordelen er at de er solide og tåler røff behandling, sier proffen.
Han anbefaler å slå til på tilbud på skistaver mot slutten av skisesongen. Da kan man få dyrere varianter til en brukbar pris. Ifølge Aukland vil investeringen svare seg, fordi du kan ha stavene i mange år. Han stikker hull på myten om at ekstremstaver er følsomme for slag på siden, og brekker lett.
- De tåler faktisk veldig mye, de er blitt bedre og bedre. De knekker sjelden, men er ikke egnet for fjellturer eller hard behandling, påpeker Aukland.
Selv knekker proffen en til to skistaver i året. Men så trener han da også 500 til 550 timer på ski eller rulleski hvert år.
Håndfaste varianter
Fredrik Hiorth, salgs- og innkjøpssjef i XXL mener en del av oss er ukritiske når vi kjøper staver til turbruk.
- For mange er en stav en stav, og de stiller få krav. De ser mest på at håndtaket er godt, og at trinsen er stor og fin, sier Hiorth.
Plasthåndtak er robuste og slitesterke, mens kork gir bedre gripefølelse og lavere vekt. Skinn betyr mer komfort, noe som er behagelig rundt påsketid når du går uten hansker.
I andre enden av stavene sørger små, moderne plastklør godt mothold i oppkjørte løyper, i tillegg til lav vekt. De faller imidlertid gjennom snøen utenfor preparerte løypetraseer. Til fjells bruker derfor Aukland sine vanlige staver, men bytter ut trinsene med en mer solid variant.
De ivrigste kan også skaffe seg mer robuste fjellstaver, med store trinser. For toppturer finnes egne teleskopstaver, der du kan du velge hvilken lengde du vil ha - kortere i nedoverbakke, lengre i oppoverbakke og på flatene. Disse stavene koster fra 400-500 kroner og oppover.
Frykter du skred, finnes det teleskopstaver som kan skrus sammen til en søkestang, ved at du skrur underrørene ut av overrøret for så å sette disse to sammen.
- Da vil søkestangen alltid være med på tur, og du sparer litt vekt i sekken, påpeker Erlend Sande, toppturentusiast og redaktør i Fri Flyt.
Når Sande oppsøker alpinbakkene, foretrekker han alpinstaver. Disse er billigere, lettere og mer slitesterke enn teleskopstaver.
Til armhulen
Fortsatt gjelder regelen om at toppen av av en langrennsstav skal passe oppunder armhulen når man står med armen utstrakt, det vil si cirka 30 centimeter under kroppslengde. 181 centimeter lange Aukland har dermed 150 cm lange staver. Trenden med at jo proffere, dess lengre staver, er et tilbakelagt stadium.
Men staver til skøyting er 10-12 centimeter lengre enn staver for klassisk bruk. Ellers fraråder OL-vinner Aukland å plusse på lengden.
- Med for lange staver får du ikke med deg overkroppen, og takten blir mye tregere.
Få sving på stavene
* Stramt grep: Juster remmen, den bør være strammere innstilt enn mange tror. Remmen skal sitte tett og godt i hånden.
* Pendlende armer: Tenk at stavene er en forlengelse av kroppen og armene.
* Gi slipp: Hold nokså lett om staven, og "slipp" staven bak ved avslutning av taket. Hånden henger da i remmen, og holder ikke i staven.
Foto: Silje Eide
Anders Aukland ble nylig tatt ut til OL i Torino, og har fra før av både OL-gull- og sølv på merittlisten. I 2004 vant han Vasaloppet som andre nordmann gjennom historien. Som eliteløper vet Aukland at utstyret teller, fra ski til støvler og staver. Men hva er det som skiller et par skistaver til 200 kroner og et par stenger som koster det tidobbelte?
- Dyrere staver er lettere å pendle, og du får en raskere frekvens. Har du trøkk i armene, får du dessuten mer svar fra underlaget med en stivere stav, forklarer Aukland.
Stive og dyre
De enkleste stavene består som oftest av glassfiber eller aluminium. Karbonstaver er stort sett priset fra 500 kroner og oppover. For dem som går brukbart teknisk på ski, benytter plankene til trening, og deltar i turrenn, tilrår Aukland staver til rundt 800-1000 kroner.
- Billige aluminiumsstaver er tunge og vonde å gå med. Fordelen er at de er solide og tåler røff behandling, sier proffen.
Han anbefaler å slå til på tilbud på skistaver mot slutten av skisesongen. Da kan man få dyrere varianter til en brukbar pris. Ifølge Aukland vil investeringen svare seg, fordi du kan ha stavene i mange år. Han stikker hull på myten om at ekstremstaver er følsomme for slag på siden, og brekker lett.
- De tåler faktisk veldig mye, de er blitt bedre og bedre. De knekker sjelden, men er ikke egnet for fjellturer eller hard behandling, påpeker Aukland.
Selv knekker proffen en til to skistaver i året. Men så trener han da også 500 til 550 timer på ski eller rulleski hvert år.
Håndfaste varianter
Fredrik Hiorth, salgs- og innkjøpssjef i XXL mener en del av oss er ukritiske når vi kjøper staver til turbruk.
- For mange er en stav en stav, og de stiller få krav. De ser mest på at håndtaket er godt, og at trinsen er stor og fin, sier Hiorth.
Plasthåndtak er robuste og slitesterke, mens kork gir bedre gripefølelse og lavere vekt. Skinn betyr mer komfort, noe som er behagelig rundt påsketid når du går uten hansker.
I andre enden av stavene sørger små, moderne plastklør godt mothold i oppkjørte løyper, i tillegg til lav vekt. De faller imidlertid gjennom snøen utenfor preparerte løypetraseer. Til fjells bruker derfor Aukland sine vanlige staver, men bytter ut trinsene med en mer solid variant.
De ivrigste kan også skaffe seg mer robuste fjellstaver, med store trinser. For toppturer finnes egne teleskopstaver, der du kan du velge hvilken lengde du vil ha - kortere i nedoverbakke, lengre i oppoverbakke og på flatene. Disse stavene koster fra 400-500 kroner og oppover.
Frykter du skred, finnes det teleskopstaver som kan skrus sammen til en søkestang, ved at du skrur underrørene ut av overrøret for så å sette disse to sammen.
- Da vil søkestangen alltid være med på tur, og du sparer litt vekt i sekken, påpeker Erlend Sande, toppturentusiast og redaktør i Fri Flyt.
Når Sande oppsøker alpinbakkene, foretrekker han alpinstaver. Disse er billigere, lettere og mer slitesterke enn teleskopstaver.
Til armhulen
Fortsatt gjelder regelen om at toppen av av en langrennsstav skal passe oppunder armhulen når man står med armen utstrakt, det vil si cirka 30 centimeter under kroppslengde. 181 centimeter lange Aukland har dermed 150 cm lange staver. Trenden med at jo proffere, dess lengre staver, er et tilbakelagt stadium.
Men staver til skøyting er 10-12 centimeter lengre enn staver for klassisk bruk. Ellers fraråder OL-vinner Aukland å plusse på lengden.
- Med for lange staver får du ikke med deg overkroppen, og takten blir mye tregere.
Få sving på stavene
* Stramt grep: Juster remmen, den bør være strammere innstilt enn mange tror. Remmen skal sitte tett og godt i hånden.
* Pendlende armer: Tenk at stavene er en forlengelse av kroppen og armene.
* Gi slipp: Hold nokså lett om staven, og "slipp" staven bak ved avslutning av taket. Hånden henger da i remmen, og holder ikke i staven.
Foto: Silje Eide
Denne saken ble første gang publisert 31/01 2006, og sist oppdatert 30/04 2017.