Slankekurene gjør oss fetere
Vi er fetere enn noen gang og dømt til å mislykkes når vi går på kortvarige kurer, mener ekspertene.
Banan, suppe og Nutrilett. Trond Steine (62) fra Fredrikstad har prøvd alt av slankekurer de siste 42 årene.
- Da jeg giftet meg, gikk jeg fra å være aktiv til å være hjemme med kone og barn. Jeg begynte å legge på meg med en gang, sier Steine.
Det likte han ikke. Derfor prøvde han banankuren. Ideen var at folk skulle spise én ting for å gå ned i vekt.
- Jeg spiste en kilo bananer hver dag. Til slutt spydde jeg av bananer.
Men han gikk ned i vekt. Problemet var bare at straks han begynte å spise andre ting, så gikk han opp igjen. Ikke bare til det han veide før han begynte på kuren, men enda mer. Så prøvde han nye kurer med det samme resultatet. Til veide Steine 180 kilo.
Fra fet til fetere
Steines opp- og nedturer langs vektkurven er det som er normalt, vel å merke for folk som går på slankekurer. Professor i ernæring ved Universitetet i Bergen, Wenche Frølich, mener den eneste effekten kurene har, er å gi folk falske forhåpninger:
- Tidlig på syttitallet gikk vi på ananaskur, noe som resulterte i at det var tomt for ananas over hele byen. Vi syklet rundt på jakt etter ananasbokser, forteller hun.
- Man går ned i vekt på kortsiktige kurer, men legger på seg mer når kuren er over. Man bør i stedet endre kostholdet sitt over tid. Er det ikke viktigere å være sunn?
Frølich mener dagens store motediett, lavkarbo, bidrar til å flytte fettet fra magen og inn i årene:
- Folks sukkerforbruk er like høyt som før, samtidig har kjøttforbruket steget, sier hun. Også psykologspesialist og leder av Norsk selskap for spiseforstyrrelser, Torunn Beate Berge, mener slankekurene er usunne.
- Grunnen til at vi blir mer overvektige, er at vi gjør mer av det som ikke virker. 98 prosent av de som slanker seg ved å gå på kur, sprekker med glans, sier Berge.
- Det virker og du klarer det en stund. Men når du hele tiden tenker på at du ikke skal spise sjokolade, så gjør du det til slutt.
Psykologen mener mange spiser også for å dempe vonde følelser og dårlig samvittighet fordi de er tykke.
- Du føler at du ikke er flink nok, så døyver du følelsene med mat. Det er mye vonde følelser bak overvekt.
Mister musklene
Jeanette Roede er enig i at korte kurer har lite effekt.
- Roede-metoden har vært her i snart 38 år, og vi har sett kurer komme og gå. På nittitallet var det Nutrilett, da lå folk i kø foran apotekene for å kjøpe produktene. Det så ut som om de skulle på konsert, sier Roede.
- Jo hardere kur man går på, dess mer skrus kroppens forbrenning ned. Samtidig som vi mister fett, mister vi muskler.
I Tidsskrift for Den norske legeforening vises det til at aktive personer på lavkaloridiett mistet 23 prosent av muskelmassen sin, mens inaktive mistet 41 prosent.
- Det er i musklene mye av forbrenningen foregår. Når du går tilbake til å spise som før, legger du på deg igjen, gjerne mest fett, og har dermed fått lavere forbrenning, sier Roede.
- Det fører til jojo-slankingens onde sirkel. Det høres traust ut, men det finnes ingen magisk formel. Du må skru om bryteren i hodet, fra hastige kurer til endringer som varer for livet. Derfor er viktig at du trives med endringene, føler matglede og ikke går sulten.
Slankefarm
Heretter er det ingen raske kurer for Steine. I 2005 fikk han plass på slankefarm.
- Det var tøft. Betingelsene for å få være med, var at du skulle ha BMI over 30, og at du skulle kunne gå i 20 minutter. Første dagen var det stavgang. Jeg hadde levd på sigaretter og hamburgere og aldri trent. Vi skulle gå til et mål, de andre klarte det, mens jeg ble stående igjen alene og ville bare hjem. Men så kom treneren joggende. Han snakket til nøtta mi og sa jeg kunne klare det. Og det kunne jeg. Hver dag trente vi tre timer, hadde en time psykologi og en time ernæring. Jeg gikk ned 50 kilo.
På farmen lærte Steine å spise jevnlig, ta et mellommåltid i form av en yoghurt eller en frukt, og følge tallerkenmodellen når han spiser. På tallerkenen skal det være en tredel grønt, en tredel bindemiddel som ris eller potet og en tredel fisk eller kjøtt. Dagens lavkarbo er han ikke interessert i:
- Den kuren ligner egentlig på andre kurer hvor du bare skal spise én ting for å gå ned i vekt. Da får ikke kroppen den næringen den skal ha. Du går ned, men tar det igjen med å spise mer senere, sier den rutinerte slankeren.
- Da jeg giftet meg, gikk jeg fra å være aktiv til å være hjemme med kone og barn. Jeg begynte å legge på meg med en gang, sier Steine.
Det likte han ikke. Derfor prøvde han banankuren. Ideen var at folk skulle spise én ting for å gå ned i vekt.
- Jeg spiste en kilo bananer hver dag. Til slutt spydde jeg av bananer.
Men han gikk ned i vekt. Problemet var bare at straks han begynte å spise andre ting, så gikk han opp igjen. Ikke bare til det han veide før han begynte på kuren, men enda mer. Så prøvde han nye kurer med det samme resultatet. Til veide Steine 180 kilo.
Fra fet til fetere
Steines opp- og nedturer langs vektkurven er det som er normalt, vel å merke for folk som går på slankekurer. Professor i ernæring ved Universitetet i Bergen, Wenche Frølich, mener den eneste effekten kurene har, er å gi folk falske forhåpninger:
- Tidlig på syttitallet gikk vi på ananaskur, noe som resulterte i at det var tomt for ananas over hele byen. Vi syklet rundt på jakt etter ananasbokser, forteller hun.
Les også: Ditt beste treningsår
Les også: Ekspertens sminketips
Les også: - Jeg skal trene enda mer
- Man går ned i vekt på kortsiktige kurer, men legger på seg mer når kuren er over. Man bør i stedet endre kostholdet sitt over tid. Er det ikke viktigere å være sunn?
Frølich mener dagens store motediett, lavkarbo, bidrar til å flytte fettet fra magen og inn i årene:
- Folks sukkerforbruk er like høyt som før, samtidig har kjøttforbruket steget, sier hun. Også psykologspesialist og leder av Norsk selskap for spiseforstyrrelser, Torunn Beate Berge, mener slankekurene er usunne.
- Grunnen til at vi blir mer overvektige, er at vi gjør mer av det som ikke virker. 98 prosent av de som slanker seg ved å gå på kur, sprekker med glans, sier Berge.
- Det virker og du klarer det en stund. Men når du hele tiden tenker på at du ikke skal spise sjokolade, så gjør du det til slutt.
Psykologen mener mange spiser også for å dempe vonde følelser og dårlig samvittighet fordi de er tykke.
- Du føler at du ikke er flink nok, så døyver du følelsene med mat. Det er mye vonde følelser bak overvekt.
Mister musklene
Jeanette Roede er enig i at korte kurer har lite effekt.
- Roede-metoden har vært her i snart 38 år, og vi har sett kurer komme og gå. På nittitallet var det Nutrilett, da lå folk i kø foran apotekene for å kjøpe produktene. Det så ut som om de skulle på konsert, sier Roede.
- Jo hardere kur man går på, dess mer skrus kroppens forbrenning ned. Samtidig som vi mister fett, mister vi muskler.
I Tidsskrift for Den norske legeforening vises det til at aktive personer på lavkaloridiett mistet 23 prosent av muskelmassen sin, mens inaktive mistet 41 prosent.
- Det er i musklene mye av forbrenningen foregår. Når du går tilbake til å spise som før, legger du på deg igjen, gjerne mest fett, og har dermed fått lavere forbrenning, sier Roede.
- Det fører til jojo-slankingens onde sirkel. Det høres traust ut, men det finnes ingen magisk formel. Du må skru om bryteren i hodet, fra hastige kurer til endringer som varer for livet. Derfor er viktig at du trives med endringene, føler matglede og ikke går sulten.
Slankefarm
Heretter er det ingen raske kurer for Steine. I 2005 fikk han plass på slankefarm.
- Det var tøft. Betingelsene for å få være med, var at du skulle ha BMI over 30, og at du skulle kunne gå i 20 minutter. Første dagen var det stavgang. Jeg hadde levd på sigaretter og hamburgere og aldri trent. Vi skulle gå til et mål, de andre klarte det, mens jeg ble stående igjen alene og ville bare hjem. Men så kom treneren joggende. Han snakket til nøtta mi og sa jeg kunne klare det. Og det kunne jeg. Hver dag trente vi tre timer, hadde en time psykologi og en time ernæring. Jeg gikk ned 50 kilo.
På farmen lærte Steine å spise jevnlig, ta et mellommåltid i form av en yoghurt eller en frukt, og følge tallerkenmodellen når han spiser. På tallerkenen skal det være en tredel grønt, en tredel bindemiddel som ris eller potet og en tredel fisk eller kjøtt. Dagens lavkarbo er han ikke interessert i:
- Den kuren ligner egentlig på andre kurer hvor du bare skal spise én ting for å gå ned i vekt. Da får ikke kroppen den næringen den skal ha. Du går ned, men tar det igjen med å spise mer senere, sier den rutinerte slankeren.
Dette mener ekspertene
-
Slankekurer hvor du utelater enkelte mattyper fra kostholdet eller får i deg for lite kalorier over en periode, virker ikke. Forbrenningen går ned, og du legger på deg når du sprekker - for det er det stor sjanse for at du gjør. Sørg for at du får i deg de næringsstoffene du trenger, og ikke gå sulten.
-
Spis jevnlig, og mosjoner regelmessig. Gå til jobben, og utnytt de mulighetene du har til å bevege deg.
-
Søk støtte og faglig hjelp.
-
Skeier du ut eller sprekker, er det ingen katastrofe. Finn heller ut hva det var som fikk deg til å spise for mye usunt, og lær av situasjonen.
-
Ikke mas for mye på barna om at de skal spise sunt og riktig hele tiden. La dem få godteri til bursdager så det ikke blir et tema som senere skaper skyldfølelse.
- (Kilder: Wenche Frølich, Jeanette Roede, Torunn Beate Berge)
Denne saken ble første gang publisert 19/01 2012, og sist oppdatert 30/04 2017.