Sosial angst
Problemet kan vare hele livet
Nervøsiteten du kjenner på jobb vil ikke forsvinne av seg selv. Slik takler du sosial angst.
Sosial angst
- Personer med sosial angst har en har en vedvarende redsel for å bli vurdert av andre mennesker.
- Angsten er så stor at den hindrer deg i enkle dagligdagse ting som å spørre om hjelp i butikken, ta bussen, delta i selskaper eller gå på jobben.
- En er redd for å dumme seg ut foran andre. For å unngå dette kan man velge å holde seg borte fra sosiale sammenhenger. Mange klarer aldri å innlede et parforhold. Andre ser seg nødt til å ende utdanningen eller slutte på jobben.
- Personer med sosial angst har en sterk angst for å gjøre noe sammen med andre. De har vansker med å holde en normal samtale og ønsker ikke noen form for oppmerksomhet rettet mot seg.
- Risikoen for isolasjon, depresjon og misbruk av alkohol eller andre rusmidler er stor. Flere velger å drikke seg til mot for å delta i sosiale sammenkomster.
- Sosial angst blir også kalt for sosial fobi og sosial angstforstyrrelse.
- Symptomene kan utvikle seg til fullt panikkanfall med ubegrunnet frykt og trang til å rømme.
- Sosial angst debuterer oftest i 14-16-årsalderen. En regner med at debutalderen er under 20 år hos 95 prosent.
Symptomer
Angsten blir ofte utløst i hvis vedkommende må:
- - snakke når flere mennesker er samlet, for eksempel i et selskap, på jobben eller skolen
- - spise eller drikke på offentlige steder, som på kafeer, restauranter eller kantiner
- - utføre noe når andre kan se eller høre det.
- - kommunisere eller komme i kontakt med andre mennesker.
Slike og andre sosiale situasjoner kan utløse:
- - skjelving
- - rødme
- - svette
- - kvalme
- - diaré
- - hodepine
- - munntørrhet
- - hjertebank
- - pustebesvær
Årsak
- Traumatiske hendelser i barndommen, overgrep eller andre psykiske lidelser kan føre til sosial fobi.
- De fleste med sosial angst kan imidlertid ikke knytte diagnosen til en bestemt hendelse eller årsak.
- Undersøkelser har vist at arv kan være en faktor. Personer med sosial angst har ofte nær familie med andre former for angst eller depresjoner.
- Miljø kan også spille inn. Det er for eksempel funnet en sammenheng mellom veldig kritiske, overbeskyttende foreldre og sosial angst.
(Kilde: Helsenett.no, Nhi.no)
Dårlig selvtillit smitter
Om du føler deg mindreverdig, er det en god sjanse for at andre ubevisst oppfatter deg på samme måte.
Forskning viser at personer med mindreverdighetsfølelse sender ut signaler som gjør at andre faktisk behandler dem dårligere.
Signalene kan være klare og uttalte, eller mer subtile, og sendt for eksempel gjennom kroppsspråk.
- Selv velmenende personer vil komme til å behandle denne personen annerledes, som om personen ikke er så viktig. Dermed får personen bekreftet for seg selv at han eller hun er mindre verdt, og det etableres en selvopprettholdende, ond sirkel.
Det forteller psykolog Jofrid Bjørkvik, som disputerte for doktorgraden "God nok? Selvaktelse hos pasienter innen psykisk helsevern" i 2009. Prosjektet omfatter data fra 338 pasienter ved en allmenpsykiatrisk poliklinikk, med særlig vekt på sammenhengen mellom selvaktelse og pykiske lidelser.
(Kilde: Forskning.no)
Blir du klam i hendene av å skulle spise sammen med andre i kantinen på jobb? Dunker hjertet ditt ut av brystet når du snakker med en autoritetsperson? Eller synes du at det er umulig å ta initiativ til å snakke med noen du ikke kjenner så godt?
Kjenner du på noe av dette mens du er på jobb, kan det hende du har sosial angst.
- Mennesker med sosial angst vil i det lengste unngå å få for mye oppmerksomhet. De er også overdrevent beskjedne, i en så stor grad at de opplever et sterkt ubehag ved å omgås andre. Hele 10-15 prosent av oss vil i løpet av livet oppleve å ha sosial angst, forteller Ove Heradstveit, daglig leder ved Hjelp til Hjelp AS .
Han mener at sosial angst kan oppstå på ulike måter. Noen mennesker har en medfødt sårbarhet for å få sosial angst, men det kan også komme dersom vi opplever for mye kritikk eller ydmykelse.
Vær sosial på jobb
- Det kan for eksempel handle om at andre hele tiden forteller oss hvor dumme vi er, eller at vi er blitt utsatt for mobbing. Overbeskyttelse kan også føre til sosial angst. Dersom man får erfaring med at man alltid får "slippe unna" sosiale situasjoner hvor det er naturlig å føle en viss usikkerhet, får man ikke den nødvendige treningen for å mestre situasjonene. I stedet tar man usikkerheten med seg, og fortsetter å unngå det man gruer seg for, sier Heradstveit til Kvinneguiden.
Med andre ord; å unngå å utfordre deg selv i ulike situasjoner på jobb, vil gjøre at du fortsetter å kjenne på nervøsiteten og stresset hver eneste dag. Det er psykologspesialist Anne Selvik enig i:
- Det å trekke seg fra sosiale situasjoner forverrer lidelsen. Når det gjelder angst, er det viktig å utfordre seg gradvis, øve seg på å stå i ubehaget, sier Selvik og fortsetter;
- Hvis tidligere vonde opplevelser hindrer at man våger å utfordre seg selv, kan bearbeiding av de vonde opplevelsene i terapi hjelpe. Unnvikelse forverrer lidelsen, eksponering samtidig som at man jobber med negative tankemønstre, fører til bedring.
På jobben er det derfor viktig at man oppsøker de situasjonene og personene som skaper ubehag. Samtidig er det viktig at den som sliter med sosial angst, forteller seg selv positive og oppmuntrende utsagn, heller enn negative og angstprovoserende utsagn, mener hun.
- Ikke skyld på andre
Når du er så nervøs at du stammer, så redd at du rødmer eller så stresset at du tabber deg ut, er det lett å legge skylden på en eller flere på jobben. Du tenker gjerne at det er de som gjør at du blir stresset.
Men så enkelt er det nok ikke.
- Dersom du opplever sosial angst kan du ikke uten videre skylde på andres oppførsel for det som du selv føler, sier Heradstveit.
Sosial angst fører nemlig til at en kan bli overdrevent vár i forhold til hva andre sier, gjør og mener, og reagerer sterkere på dette enn det egentlig er grunnlag for. Klarer du å minne deg selv om at det bare er angst, og ikke noe farlig, kan dette være en god hjelp for at du skal klare å stå i de krevende situasjonene, mener han.
Selvik mener samtidig at noen personer fremprovoserer sosial angst hos sine medmennesker mer enn andre. Det er likevel viktig å ha rom for mange forskjellige mennesketyper i arbeidslivet.
- Jobb med innstillingen din til personer som oppleves som problematiske, heller enn å henge deg opp i det som skaper ubehag, mener Selvik.
Kjenner du samtidig at det bare er én kollega du har problemer med å forholde deg normalt til, er det først og fremst viktig å forsøke å få et mer avslappet forhold til personen det gjelder.
Vis hva du ønsker
- Prøv å være åpen med personen om hvordan du opplever ham eller henne, og vær tydelig med hva du ønsker. Det positive med å være så direkte, er at den andre personen kan vite hvordan hans eller hennes atferd påvirker deg. Sier du ingenting, er det derimot vanskelig for personen å endre seg. Vedkommende er høyst sannsynlig ikke i stand til å lese dine tanker, forteller Heradstveit og fortsetter;
- Dersom det bare handler om dårlig kjemi, er det ikke sikkert du skal gjøre så mye. Da kan det være nok at du går noen runder med deg selv, og tenker gjennom på hvilken måte det er et problem for deg at denne personen er som han eller hun er. Prøv å finne måter du kan bli mindre opptatt av vedkommende på. Kanskje du skal forsøke å få litt mer avstand?
Psykologspesialist Selvik mener det er viktig å komme den personen du er engstelig for i møte, heller enn å unngå personen.
- Vær åpen og vennlig, ikke tenk på at personen eventuelt ikke liker deg, eller at den andre er så mye flinkere enn deg sosialt, eller at den andre har noen personlighetstrekk du ikke liker. Prøv å endre innstilling til situasjonen, uansett hva det er som plager deg, anbefaler hun.
Slik tar du tak
Så hva kan du gjøre dersom du føler deg både nervøs, redd, stresset og ikke klarer å være hundre prosent deg selv på jobb?
Jo, du kan gjøre ganske mye. Dennis Rasch-Olsen, Coach ved Coachingklinikken AS, mener at løsningen sitter i eget hode.
- Vi kan ikke gjøre noe med hva andre mennesker gjør, men vi kan gjøre noe med hvordan vi reagerer på hva andre mennesker gjør. Jeg lar for eksempel ikke andres oppførsel styre hvordan jeg har det emosjonelt, sier Rasch-Olsen til Kvinneguiden.
Han mener det finnes flere teknikker som kan hjelpe deg til å jobbe deg ut av den sosiale angsten på jobb, og foreslår en "gjør det selv"-oppgave;
- Skriv en liste på 10 egenskaper om som du absolutt er sikker på du har, og liker. Skriv så fem grunner til hvorfor hver egenskap gjør at du passer i den jobben du har. Det vil si totalt 50 grunner til hvorfor akkurat du passer i den jobben. Pass på at grunnene er så forskjellige som mulig. Denne tar litt tid, og kan med fordel brukes på andre områder av livet også. Og den fungerer, mener coachen.
Få deg en alliert
Men du trenger ikke stå i angsten alene. Heradstveit mener du kan starte med å skaffe deg en "alliert" på jobb.
- Kanskje har du en kollega som du er trygg på, og som du kan si det til. Det er godt å vite at noen forstår hvordan man har det, og som kan være en støttespiller som "backer" deg opp når du trenger det.
Merker du at du har begynt å unngå sosiale situasjoner på jobben, er det viktig at du får snudd denne utviklingen.
- Selv om du opplever en lettelse over å la være å for eksempel gå til lunsj med de andre, vil en slik unngåelse på sikt bare føre til at du mer engstelig. Tvert imot vil det hjelpe deg om du lærer deg å trosse frykten og gjøre det som du vegrer deg for. Selvsagt uten å overdrive. Det kan være at du må "pushe" deg selv til å være med på julebordet, men du trenger ikke å melde deg som toastmaster, sier Heradstveit.
Sosial angst fører til en overdreven opptatthet av hvordan andre tenker om deg. Klarer du selv å utfordre tankene dine, slik at du blir mindre opptatt av dette, er det et godt tegn.
- Prøv å tenke på hva du er god på, og gjør dette. Hvis du for eksempel synes det er vanskelig å komme på noe du kan snakke med andre om, kan du minne deg selv om at andre setter pris på en god lytter - og at du kanskje ikke trenger å si så veldig mye, foreslår han.
Få selvtillit
Merker du at du har dårlig selvtillit og tro på deg selv på jobb, er dette et tegn du må ta på alvor.
Det er viktig å finne ut hvorfor du føler det slik, men mest av alt hva som skal til for at du kan få det bedre.
Anne Selvik mener at du gjennom gode sosiale opplevelser og mer positiv holdning til deg selv og din egen sosiale kompetanse, vil opparbeide mer selvtillit.
- Hvis du forteller deg selv at "jeg mestrer", at "dette går bra", at "selv om jeg var nervøs, er ikke det så farlig", vil du utstråle noe helt annet enn hvis du forteller deg selv at "jeg er håpløs", "ingen synes jeg er interessant å snakke med", "jeg er sosialt klønete", og så videre, sier Selvik og understreker:
- På godt og vondt fører måten en person tenker om seg selv til selvoppfyllende profetier i sosiale situasjoner. Så hvorfor ikke tenke mer positivt om seg selv?
Her er Ove Heradstveits tips til hvordan du kan få bedre selvtillit på jobben, og mer tro på deg selv:
- Fokuser på det du er god på.
- Sett deg realistiske mål, og sett opp delmål.
- Senk kravene til deg selv når du krever for mye.
- Tenk positive tanker. Legg mer merke til hva du har fått til, enn hva du ikke har fått til.
- Tenk på løsninger mer enn på problemer.
- Lær deg å snakke fint om deg selv og egen innsats til deg selv og andre.
- Lær deg å belønne egen innsats.
- Innhent hjelp når det er nødvendig, enten det gjelder jobben eller det handler om personlige problemer.
LES OGSÅ:
Det du ikke visste om kroppsspråk
Denne saken ble første gang publisert 12/06 2012, og sist oppdatert 30/04 2017.