- Sorgen over barnet jeg ikke fikk var bunnløs

- Den 4.oktober 2013 kom Syver til verden. Da legen fortalte at han mistenkte Downs syndrom, raste verden min sammen. Tiden som kom var et kaos av tanker og følelser som jeg ble både overrasket og skamfull over, forteller Karete Roksvåg, til Kvinneguiden. Hun er en av initiativtakerne bak den Facebookdrevne kampanjen "Veslas koffert" som jobber for å gi nybakte foreldre til babyer med Downs Syndrom en bedre start.

- Prosjektet Veslas Koffert er et glimrende eksempel på at folk faktisk engasjerer seg og deltar aktivt, også i aksjoner på nett, sier Ingvild Moen, grunder og rådgiver innen digitale medier i selskapet Resonate til Kvinneguiden.

Ønsket ikke mitt eget barn

Karete forteller at hun opplevde det som smertefullt å bli konfrontert med det lykkelige og «normale» livet på barsel, når det kjentes ut som hennes eget var i stykker. Det virket umulig å kommunisere følelsene og tankene sine til hennes nærmeste.

- Hvem kunne vel forstå at jeg ikke ønsket mitt eget barn? Likevel var det først da jeg var hos Syver at ting var godt og at gråten stilnet.

Iben Hansen, mamma til Isac, også han født med Downs syndrom, hadde en liknende opplevelse.

- Fra det sekundet de hvite frakkene annonserer sin mistanke føler man seg annerledes, forteller Iben til Kvinneguiden. På barselavdelingen hagler gratulasjonene, og «happy» pappaer løper rundt med bilseter. Det er besteforeldre på besøk og god stemning. Det er ensomt og ofte helt berettiget. Dere er stort sett alltid de eneste som har fått en baby med Downs syndrom akkurat da.

Skremmende og overveldende

Karete Roksvåg, Iben Rene Hansen, Nina Amundsen, Gro Kristiansen, Hildegunn Marcussen og Camilla Walle, er mødrene som alle har erfart hvor vanskelig det kan være å få et lite barn med DS.

I 2013  fant de ut at de ville gjøre noe med dette. Og stiftet Veslas Koffert, som en kampanje på Facebook.

- Vi ville gi alle nyfødte med Downs syndrom i Norge, en god start på livet, ved å sende dem en liten velkomstkoffert fylt med håp, sier Karete.

- En helt konkret og personlig hilsen for å vise og fortelle de nybakte foreldrene at de har et godt og oppegående, varmt og hjertelig nettverk av familier som venter på dem og barnet deres. Vi vil vise foreldrene at barnet deres er elsket, ventet og ønsket i samfunnet. Gi foreldrene et mer positivt bilde av fremtiden, og gjøre deres situasjon mindre ensom.

Effektiv aktivisme

- Nettaktivisme kan selvfølgelig være overfladisk, men den kan også være nyttig og effektiv om den brukes riktig. Det ser vi jo her, sier rådgiver Ingvild Moen i Resonate. Hun har fem års erfaring med operativ og strategisk arbeid med sosiale medier, og ble kåret til Årets Sosiale Medier Personlighet på Social Media Days 2014.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

I følge Moen fungerer nettaktivisme som oppfordrer til reell handling, bra – og aller best fungerer det når terskelen ikke er altfor høy. 

Kvinnene bak Veslas Koffert har hatt konkrete mål, og bygget stein på stein. Med haugevis av kofferter utdelt ved Oslo universitetssykehus og Sykehuset Telemark, jobber de nå videre mot resten av landets sykehus som har nyfødt-intensivavdeling.

Veslas Koffert inneholder et hjemmestrikket teppe, lue og sokker, en babyleke, en bok, en body, informasjonsmateriell om nasjonale og lokale støtteforeninger og en eventuell fadderordning, samt en personlig hilsen og velkomst. De seks mødrene i  Veslas Koffert jobber på spreng for å få bidrag til å fylle koffertene, slik at alle barn med Down kan få en.

– Vi er glade for alle bidrag, store eller små. Være seg det er håndlagde tepper, leker eller rett og slett økonomiske bidrag.

Oliver fikk russekort

Nettbasert aktivisme blir ofte nedlatende kalt "slakktivisme",  og beskyldt for å være en måte å engasjere seg på, uten egentlig å gjøre noe aktivt selv. Men kvinnene bak "Veslas koffert" er endel av en større trend der privatpersoner bruker Facebook som et verktøy for å skape konkret endring.  I den svenske Facebook-kampanjen Rocka Sokkene, fikk 10 år gamle Nathea tusenvis av svensker -og til og med statsråden- til å støtte søsteren hennes med Downs Syndrom ved å poste et bilde av seg selv med umake sokker på Facebook.