Nattverdsrusen som forsvant
Jesu siste måltid var dramatisk og hellig. Men en nattverd anno 2006 pirrer verken smaksløkene eller ekstasen. - Den består jo av noe dårlig skvip og en tørr oblat..
- Jeg prøver å koble ut smaksløkene, forteller kirkegjenger og kjendiskokk Trond Moi.
Han bekjenner seg som personlig kristen og har forfattet boken "Himmelsk. Mat & Mirakler" etter en vandring i Jesu fotspor i Midt-Østen.
- Jeg er til en viss grad enig med Moi, sier teolog Inger Marie Lindboe. Hun har skrevet doktoravhandling om måltider i Lukas-evangeliet, der nattverden er sentral. Lindboe bemerker at Jesus visste han skulle bli forrådt av sine egne og dø en grusom død. Hva gjør han? Jo, han samler disiplene sine til bords og byr dem god mat og vin.
Fryktelig svik
- Den du hadde spist sammen med, kunne du ikke krige mot, het det i Det gamle testamentet. Så sterkt ble felleskapet rundt maten vurdert av jødene. Derfor var sviket av den som forrådte Jesus så ekstra fryktelig etter det siste måltidet, forteller Lindboe.
Jesus spiste med feil personer hele tiden. I en tid da jødene var veldig opptatt av hva de spiste, hvordan maten var behandlet og hvem man satt til bords med, delte han mat med tollere, prostituerte, syke og syndige. Kort sagt urene mennesker.
- I deler av den kristne tradisjonen har nattverden blitt redusert til en symbolsk handling. Men Jesus bød på et måltid til å bli mett av. Han ville tilfredsstille menneskenes fysiske behov, helt konkret. Han brydde seg om menneskets kropp. Han heldbredet sykdom, forklarer Lindboe.
Da de 13 herrene var samlet rundt det siste måltidet i Jerusalem, spiste de et vanlig jødisk påskemåltid basert på lam. Men Jesus valgte brød, som var livsviktig fattigmannskost, som symbolet på sin kropp. Og vin - tegnet på Guds velsignelse, glede og håp, som sitt blod.
In vino veritas
Det er Leonardo da Vincis bilde de fleste ser for seg når vi snakker om nattverden. Malt i renessansetiden da kunstnerne også var opptatt av det verdslige ved måltidet. Kunsthistoriker Tommy Sørbø mener kunstnerne tolket det overskridende aspektet ved rusen.
- Det heter seg at "in vino veritas", i rusen ligger sannheten. Jeg synes russefeiringen har elementer ved seg som minner om nattverden, proklamerer Sørbø noe uærbødig.
I likhet med nattverden er russefeiringen en slags overgangsrite. I rusen blir man én kropp, nær noe universelt. Russen bruker til og med like uniformer og spiller suggererende musikk for å styrke felleskapet. I nattverden blir møtet med Gud knyttet til noe oversanselig.
- Den kollektive rusen visker ut det individuelle, formaliteter og grenser overskrides. En kunstner som levde i Venezia på 1500-tallet het Tintoretto. Han malte nattverden med engler og noen merkelige visjoner svevende over bordet. Det guddommelige, oversanselige og berusende møter det verdslige, maler Sørbø.
Ekstatisk
I Lukas' evangelium står det at Jesus fortalte disiplene at en av dem kom til å forråde ham. Men ingen ville tro at det skulle være dem. De begynte å krangle seg imellom om hvem som var størst og best. Noe så menneskelig.
Selv når alvorets time er kommet, deres mester skal forlate dem i et land der de er forfulgt, begynner de med småligheter. På tross av det sterke fellesskapet de har sammen. På tross av den gode maten og vinen.
Da er det bedre med Theresa av Aquinas. Under en nattverd på 1500-tallet lettet hun fra gulvet og fløy gjennom rommet. Senere forklarte hun at hun smeltet sammen med sin brudgom, Jesus. Hun fikk ilinger gjennom ryggmargen, kort sagt ekstase eller orgasme.
I Roma kan du oppsøke kirken Santa Maria della Vittoria og se Berninis installasjon ved navn "Den hellige Theresas ekstase", der hun svever over nattverdsmåltidet. Eller du kan lese om kunstverket i Tommy Sørbøs bok "Europas filosofihistorie - en kladd".
Sultne mannfolk
Trond Moi lurer på om vi ikke ser litt for alvorlig på "The last supper".
- De var 13 sultne mannfolk som spiste god mat som antagelig gjorde dem både glade og oppløftet. I tillegg drakk de vin og ble litt beruset. Det er det samme som skjer i dag når du inviterer gode venner til et godt måltid. Og rusen får en til å dele sine innerste tanker. Til å tørre å si mer enn vanlig.
Men hva spiste Jesus og disiplene under det siste måltidet?
Moi ser for seg en gryte med lam, kikerter og friske grønnsaker. Dype skåler med en ganske kraftig vin. Men han regner med at stemningen ble ganske spent da Jesus fornedret seg til å vaske føttene til sine disipler. Hvorfor gjorde han det?
Vi er mer fristet til å spørre: Hvordan kan nattverden bli forminsket til dårlig, alkoholfri vin og noen oblater? Når selve essensen er at vi skal føre noe inn i kroppen som er helliggjort, og dermed forenes med det hellige - Jesu legeme og Jesu blod.
(Bildet: The last supper: Utallige kunstnere har malt Jesu siste måltid sammen med disiplene. Det mest kjente er signert Leonardo da Vinci.)
__________________________________________________________________________
Han bekjenner seg som personlig kristen og har forfattet boken "Himmelsk. Mat & Mirakler" etter en vandring i Jesu fotspor i Midt-Østen.
- Jeg er til en viss grad enig med Moi, sier teolog Inger Marie Lindboe. Hun har skrevet doktoravhandling om måltider i Lukas-evangeliet, der nattverden er sentral. Lindboe bemerker at Jesus visste han skulle bli forrådt av sine egne og dø en grusom død. Hva gjør han? Jo, han samler disiplene sine til bords og byr dem god mat og vin.
Fryktelig svik
- Den du hadde spist sammen med, kunne du ikke krige mot, het det i Det gamle testamentet. Så sterkt ble felleskapet rundt maten vurdert av jødene. Derfor var sviket av den som forrådte Jesus så ekstra fryktelig etter det siste måltidet, forteller Lindboe.
Jesus spiste med feil personer hele tiden. I en tid da jødene var veldig opptatt av hva de spiste, hvordan maten var behandlet og hvem man satt til bords med, delte han mat med tollere, prostituerte, syke og syndige. Kort sagt urene mennesker.
- I deler av den kristne tradisjonen har nattverden blitt redusert til en symbolsk handling. Men Jesus bød på et måltid til å bli mett av. Han ville tilfredsstille menneskenes fysiske behov, helt konkret. Han brydde seg om menneskets kropp. Han heldbredet sykdom, forklarer Lindboe.
Da de 13 herrene var samlet rundt det siste måltidet i Jerusalem, spiste de et vanlig jødisk påskemåltid basert på lam. Men Jesus valgte brød, som var livsviktig fattigmannskost, som symbolet på sin kropp. Og vin - tegnet på Guds velsignelse, glede og håp, som sitt blod.
In vino veritas
Det er Leonardo da Vincis bilde de fleste ser for seg når vi snakker om nattverden. Malt i renessansetiden da kunstnerne også var opptatt av det verdslige ved måltidet. Kunsthistoriker Tommy Sørbø mener kunstnerne tolket det overskridende aspektet ved rusen.
- Det heter seg at "in vino veritas", i rusen ligger sannheten. Jeg synes russefeiringen har elementer ved seg som minner om nattverden, proklamerer Sørbø noe uærbødig.
I likhet med nattverden er russefeiringen en slags overgangsrite. I rusen blir man én kropp, nær noe universelt. Russen bruker til og med like uniformer og spiller suggererende musikk for å styrke felleskapet. I nattverden blir møtet med Gud knyttet til noe oversanselig.
- Den kollektive rusen visker ut det individuelle, formaliteter og grenser overskrides. En kunstner som levde i Venezia på 1500-tallet het Tintoretto. Han malte nattverden med engler og noen merkelige visjoner svevende over bordet. Det guddommelige, oversanselige og berusende møter det verdslige, maler Sørbø.
Ekstatisk
I Lukas' evangelium står det at Jesus fortalte disiplene at en av dem kom til å forråde ham. Men ingen ville tro at det skulle være dem. De begynte å krangle seg imellom om hvem som var størst og best. Noe så menneskelig.
Selv når alvorets time er kommet, deres mester skal forlate dem i et land der de er forfulgt, begynner de med småligheter. På tross av det sterke fellesskapet de har sammen. På tross av den gode maten og vinen.
Da er det bedre med Theresa av Aquinas. Under en nattverd på 1500-tallet lettet hun fra gulvet og fløy gjennom rommet. Senere forklarte hun at hun smeltet sammen med sin brudgom, Jesus. Hun fikk ilinger gjennom ryggmargen, kort sagt ekstase eller orgasme.
I Roma kan du oppsøke kirken Santa Maria della Vittoria og se Berninis installasjon ved navn "Den hellige Theresas ekstase", der hun svever over nattverdsmåltidet. Eller du kan lese om kunstverket i Tommy Sørbøs bok "Europas filosofihistorie - en kladd".
Sultne mannfolk
Trond Moi lurer på om vi ikke ser litt for alvorlig på "The last supper".
- De var 13 sultne mannfolk som spiste god mat som antagelig gjorde dem både glade og oppløftet. I tillegg drakk de vin og ble litt beruset. Det er det samme som skjer i dag når du inviterer gode venner til et godt måltid. Og rusen får en til å dele sine innerste tanker. Til å tørre å si mer enn vanlig.
Men hva spiste Jesus og disiplene under det siste måltidet?
Moi ser for seg en gryte med lam, kikerter og friske grønnsaker. Dype skåler med en ganske kraftig vin. Men han regner med at stemningen ble ganske spent da Jesus fornedret seg til å vaske føttene til sine disipler. Hvorfor gjorde han det?
Vi er mer fristet til å spørre: Hvordan kan nattverden bli forminsket til dårlig, alkoholfri vin og noen oblater? Når selve essensen er at vi skal føre noe inn i kroppen som er helliggjort, og dermed forenes med det hellige - Jesu legeme og Jesu blod.
(Bildet: The last supper: Utallige kunstnere har malt Jesu siste måltid sammen med disiplene. Det mest kjente er signert Leonardo da Vinci.)
__________________________________________________________________________
Denne saken ble første gang publisert 12/04 2006, og sist oppdatert 30/04 2017.