Mystiske déjà vu
Hva er déjà vu, og hva vet vi egentlig om det?
Det har kanskje skjedd deg flere ganger. At det virker som om du allerede har opplevd det som nettopp skjedde for første gang. Det er nesten så du vet hva som kommer til å bli sagt i neste øyeblikk. Fenomenet kalles déjà vu.
Begrepet ble første gang brukt av franskmannen Emile Boirac i hans bok L'Avenir des sciences psychiques. Begrepet Déjà vu er fransk og betyr «Allerede sett». Følelsen av déjà vu følges av en sterk fornemmelse av gjenkjennelse, og ofte en underlig eller nifs stemning.
Det hele er over på noen få sekunder, og du får et øyeblikks forfjamselse. Men hva er det egentlig? Og hvorfor vet man så lite om dette merkelige fenomenet?
Lite sikker viten
Ifølge nettstedet Forskning.no har forskere funnet ut mye om mennesker som oftest får déjà vu. Men selv om bortimot to tredjedeler av oss opplever déjà vu, finnes det temmelig lite sikker viten om hva som faktisk forårsaker det.
Forskerne har hatt problemer med å forklare fenomenet rett og slett fordi det er vanskelig å vite hva man eksakt ser etter. I tillegg finnes det ingen viten om når eller hvor fenomentet kan dukke opp.
"Det å forske på déjà vu er omtrent like enkelt som å undersøke spøkelsesopplevelser", sammenligner Forskning.no.
Psykologiprofessor Alan S. Brown skriver i bladet Psychologist at man må ha en sannsynlig årsak og en spesiell observerbar oppførsel for å få et klart vitenskapelig grep på et psykologisk fenomen.
"Uheldigvis mangler déjà vu begge deler", skriver han.
Ulike teorier
Likevel har forskerne kommet fram til noen mulige forklaringer som er ganske sannsynlige.
Forsinkelser i banene som sender inntrykk fra sansene til hjernen kan være en av forklaringene på déjà vu-mysteriet.
"De tenker seg en situasjon hvor flere like sanseinntrykk fra omgivelsene raser inn mot hjernen samtidig, men ett av inntrykkene suser litt saktere enn de andre. Det betyr altså at hjernen allerede vet hva som skjer, et millisekund før den siste meldinga tikker inn", forklarer Forskning.no.
Dette er med på å forklare hvorfor flere som opplever déjà vu føler at de kan "spå" hva som skal til å skje.
Noen forskere mener også at hjernen kan få små "anfall" i de delene som driver med gjenkjenning. Dermed kan den kanskje stokke om på det som er kjent og det som er ukjent.
Det finnes også forskere som tror at følelsen av å ha opplevd noe før faktisk stemmer.
"De mener hendelsene ligner på noe vi har sett eller gjort tidligere, men som vi ikke husker bevisst. Det kan også være snakk om hendelser fra drømmer", skriver Forskning.no.
Uoppmerksomhet
Det kan også være en sjanse for at du har sett noe før, uten at du husker det. Hvis oppmerksomheten din er tilstrekkelig fokusert på en bestemt ting, kan faktisk andre inntrykk bli skjøvet til side i underbevisstheten.
Alan S. Brown har funnet en måte å forklare dette på:
"Kommer du for eksempel inn i lobbyen i et hotell mens du samtidig snakker i telefonen, er det ikke sikkert du registrerer statuen rett foran deg. Etter at du har avsluttet samtalen, og kaster et nytt blikk på skulpturen, kan du få en underlig følelse av at du har sett den før. Hvilket du da så klart også har, men ikke husker".
Teoriene er mange og de lærde strides. Men det finnes faktisk noe sikker viten om déjà vu.
Dette vet man:
Les også: Utro menn har lavere IQ
Les også: Spare opp søvn
Les også: Arvelig risiko?
Begrepet ble første gang brukt av franskmannen Emile Boirac i hans bok L'Avenir des sciences psychiques. Begrepet Déjà vu er fransk og betyr «Allerede sett». Følelsen av déjà vu følges av en sterk fornemmelse av gjenkjennelse, og ofte en underlig eller nifs stemning.
Det hele er over på noen få sekunder, og du får et øyeblikks forfjamselse. Men hva er det egentlig? Og hvorfor vet man så lite om dette merkelige fenomenet?
Lite sikker viten
Ifølge nettstedet Forskning.no har forskere funnet ut mye om mennesker som oftest får déjà vu. Men selv om bortimot to tredjedeler av oss opplever déjà vu, finnes det temmelig lite sikker viten om hva som faktisk forårsaker det.
Forskerne har hatt problemer med å forklare fenomenet rett og slett fordi det er vanskelig å vite hva man eksakt ser etter. I tillegg finnes det ingen viten om når eller hvor fenomentet kan dukke opp.
"Det å forske på déjà vu er omtrent like enkelt som å undersøke spøkelsesopplevelser", sammenligner Forskning.no.
Psykologiprofessor Alan S. Brown skriver i bladet Psychologist at man må ha en sannsynlig årsak og en spesiell observerbar oppførsel for å få et klart vitenskapelig grep på et psykologisk fenomen.
"Uheldigvis mangler déjà vu begge deler", skriver han.
Ulike teorier
Likevel har forskerne kommet fram til noen mulige forklaringer som er ganske sannsynlige.
Forsinkelser i banene som sender inntrykk fra sansene til hjernen kan være en av forklaringene på déjà vu-mysteriet.
"De tenker seg en situasjon hvor flere like sanseinntrykk fra omgivelsene raser inn mot hjernen samtidig, men ett av inntrykkene suser litt saktere enn de andre. Det betyr altså at hjernen allerede vet hva som skjer, et millisekund før den siste meldinga tikker inn", forklarer Forskning.no.
Dette er med på å forklare hvorfor flere som opplever déjà vu føler at de kan "spå" hva som skal til å skje.
Noen forskere mener også at hjernen kan få små "anfall" i de delene som driver med gjenkjenning. Dermed kan den kanskje stokke om på det som er kjent og det som er ukjent.
Det finnes også forskere som tror at følelsen av å ha opplevd noe før faktisk stemmer.
"De mener hendelsene ligner på noe vi har sett eller gjort tidligere, men som vi ikke husker bevisst. Det kan også være snakk om hendelser fra drømmer", skriver Forskning.no.
Uoppmerksomhet
Det kan også være en sjanse for at du har sett noe før, uten at du husker det. Hvis oppmerksomheten din er tilstrekkelig fokusert på en bestemt ting, kan faktisk andre inntrykk bli skjøvet til side i underbevisstheten.
Alan S. Brown har funnet en måte å forklare dette på:
"Kommer du for eksempel inn i lobbyen i et hotell mens du samtidig snakker i telefonen, er det ikke sikkert du registrerer statuen rett foran deg. Etter at du har avsluttet samtalen, og kaster et nytt blikk på skulpturen, kan du få en underlig følelse av at du har sett den før. Hvilket du da så klart også har, men ikke husker".
Teoriene er mange og de lærde strides. Men det finnes faktisk noe sikker viten om déjà vu.
Dette vet man:
- Omtrent to tredjedeler av befolkningen har opplevd fenomenet. De fleste har hatt følelsen mer enn én gang. Tidspunktet er ikke tilfeldig.
- De fleste déjà vu skjer innendørs i sosialt lag, gjerne om kvelden i slutten av uka. Det tyder på at du lettere opplever déjà vu når du er sliten. Særlig hvis du hører til de utsatte gruppene i samfunnet.
- Unge voksne har flere déjà vu enn tenåringer og eldre.
- Det skjer oftere hos folk med lang utdannelse og høy inntekt.
- Du har større sjanse for å få den spesielle følelsen hvis du reiser mye.
- At de som reiser en del oftere får déjà vu kan skyldes at mennesker som stadig vanker på nye steder oftere har muligheten til å gjenkjenne plasser de aldri har vært.
"Det samme gjelder for drømmere. Det har nemlig vist seg at folk som husker drømmene sine oftere opplever déjà vu enn mennesker som glemmer sine nattlige eventyr", skriver Forskning.no.
Kilder: Forskning.no, Wikipedia.org
Denne saken ble første gang publisert 23/09 2010, og sist oppdatert 30/04 2017.