Mitt svangerskap
Les Kvinneguidenbruker Annette Flemmens historie her!
Kvinneguiden-bruker Annette Flemmen ble veldig overrasket da hun oppdaget at hun var gravid. Her får du hennes historie fra svangerskapet!
Kvalm og fæl
- Det var den 23.januar og typen min gjennom noen få måneder hadde bursdag. Jeg satte kursen mot Karl Johan for å kjøpe gave. I samme farten tok jeg turen innom apoteket for å kjøpe en graviditetstest. Deretter løp jeg inn på toalettet på Friday`s. Etter få sekunder lyser det GRAVID på displayet. Tar vel litt lengre tid før det står IKKE foran, tenkte jeg, forteller Annette.
Minuttene gikk og hun skalv i hele kroppen, hun funderte på fremtiden og lurte på hva hun og kjæresten skulle gjøre.
- Det endte jo med at jeg ga typen graviditetstesten i gave også. Og han ble heldigvis kjempeglad! Til tross for at vi ikke hadde vært sammen så lenge, sier Annette.
Deretter begynte planlegging med å flytte sammen og kjøpe leilighet. I starten var hun som mange andre mye dårlig.
- Jeg var ubeskrivelig kvalm, kastet opp og hadde ikke engang energi til å holde kroppen oppreist. Jeg greide knapt å gå til toalettet og skulle jeg dusje så måtte jeg sette meg ned. Jeg var totalt lammet og greide ingenting. Der og da bestemte jeg meg for at jeg ikke skulle ha flere barn. Slikt helvete ville jeg ikke oppleve en gang til. Typen min, Nicolai, hadde problemer med å skjønne hvordan jeg hadde det og hva kroppen min gikk gjennom. Jeg opplevde det som om han bare syns jeg var lat og at det umulig kunne være så vanskelig å få husarbeid gjort og lignende, sier hun.
Annette kunne gråte flere ganger om dagen på grunn av dette og forteller at hun var mye sykmeldt fra jobb grunnet svangerskapsplager.
- Jeg skulle endelig begynne på jobb igjen i uke 33 og gledet meg vilt! Å jobbe på et sykehus som høygravid var ikke så lett, men jeg gjorde mitt beste. Etter den 3.dagen på jobb endte jeg opp på sykehuset med premature rier. Det ble innleggelse og satt på riehemmende drypp i 48 timer, sier KG-brukeren.
Hun var sengeliggende i to døgn og fikk kun lov å gå på toalettet. De kommende dagene skulle heller ikke bli så lette. Hun følte ikke at hun fikk god nok oppfølging.
- Mot slutten føltes det som et fengsel og jeg fikk en psykisk knekk. Jeg måtte til tider minne de ansatte om jobben deres. Etter en uke fikk jeg dra hjem, men var sykmeldt fram til permisjon. Magen vokste og alt ble utrolig tungt. Å ta på seg sokker var litt av en utfordring! Den magen var i veien samme hva jeg skulle gjøre, så kom vannet i kroppen og jeg følte meg som en ballong!
Det var på siste kontroll før fødselen at hun gikk på vekta som viste 81 kilo, og Annette hadde gått opp 20 kilo.
Fødselen
Fem dager før termin begynte riene.
- Klokken 15 søndag kjente jeg svake menssmerter over magen. Dette hadde jeg ikke kjent før. Jeg ventet noen timer før jeg ringte Ullevål. Klokken 18 dro vi dit for å ta en sjekk. Jeg hadde modningsrier med 1 centimeter åpning! Dette kunne ta et par dager eller så kom vesla i løpet av natta. Jeg var hoppende glad for at jeg slapp å gå på overtid!
Klokken 6 neste dag var det fire centimeter åpning og nedtelling til fødselen startet.
- Jeg ble kjørt inn på en fødestue og fikk skiftet klær, jeg tok meg nok et varmt bad og fikk lystgass som jeg ikke følte jeg hadde noen effekt av. Den var helt forferdelig og jeg ble kvalm og uvel. Jordmoren anbefalte at jeg brukte den så jeg prøvde. Så fikk jeg saltvannssprøyter, noe jeg aldri prøver igjen. De var vondere enn riene!
I flere timer pustet hun i lystgassmasken, var oppe og gikk og brukte ball. Hun begynte å bli helt utslitt og hadde ikke spist eller sovet på over 24 timer.
- Klokken 14 fikk jeg endelig epidural og pressriene var uutholdelige. Nå begynte pressingen for fullt. Etter over en time med intens pressing tryglet jeg om hjelp til å få henne ut. Jeg greide ikke å presse henne ut. Men jordmoren ville ikke gjøre noe, jeg hadde ikke mer energi igjen følte jeg. Og jeg visste at jeg ikke greide å presse henne ut uten hjelp. Før jeg viste ordet av det klippet de meg, jeg var sjokkert,det var ikke det jeg ønsket! De ville klippe meg mer men det nektet jeg. Vesla kom ut klokken 15.30.
Spennende ettertid
- Det var så uvirkelig å få henne på brystet mitt. Det var så uvirkelig at hun var vår, sier Annette.
Hun blødde mye, det viste seg at hun hadde mistet over en liter blod uten at hun følte hun fikk informasjon om hva som skjedde da de stelte henne.
- Det var jeg skuffet over. Etter et par timer blir jeg flyttet over til Barselshotellet, noe jeg selv ønsket og jeg var veldig fornøyd med hjelpen jeg fikk der.
Hun forteller at det var skummelt å komme hjem, men samtidlig spennende, og det gikk fint den første uken.
- Så bestemte vesla seg for å ikke sove på natten. Og slik holdt hun det gående i en uke, på natta gråt hun bare og ville i alle fall ikke sove. Jeg følte meg så maktesløs, jeg prøvde alt, men ingenting virket. Tårene rant og jeg visste ikke hva mer jeg skulle gjøre. Vi trodde kanskje hun var plaget med luft i magen så jeg prøvde å kutte ut en og en ting men det virket ikke. Så bestemte jeg meg for å prøve å vekke henne hver 3.time, da skiftet vi bleie og jeg ammet henne. Hun holdt seg våken en stund og hun sov endelig på natta!
Nå våknet datteren bare hver andre-tredje time for å få mat.
- Det å bli mamma har på en måte ikke gått helt opp for meg, det virker fortsatt så uvirkelig, men på en god måte. Jeg koser meg hver dag med vesla, men det er ikke så lett som mange tror. Man har jo dager der man gjerne skulle hatt helt fri, men når den tiden kommer, vil jeg savne henne noe grusomt. Nå nyter jeg den tiden jeg har med henne. Så får jeg heller grue meg til hun kommer i tenårene..!
Kvalm og fæl
- Det var den 23.januar og typen min gjennom noen få måneder hadde bursdag. Jeg satte kursen mot Karl Johan for å kjøpe gave. I samme farten tok jeg turen innom apoteket for å kjøpe en graviditetstest. Deretter løp jeg inn på toalettet på Friday`s. Etter få sekunder lyser det GRAVID på displayet. Tar vel litt lengre tid før det står IKKE foran, tenkte jeg, forteller Annette.
Minuttene gikk og hun skalv i hele kroppen, hun funderte på fremtiden og lurte på hva hun og kjæresten skulle gjøre.
- Det endte jo med at jeg ga typen graviditetstesten i gave også. Og han ble heldigvis kjempeglad! Til tross for at vi ikke hadde vært sammen så lenge, sier Annette.
Deretter begynte planlegging med å flytte sammen og kjøpe leilighet. I starten var hun som mange andre mye dårlig.
- Jeg var ubeskrivelig kvalm, kastet opp og hadde ikke engang energi til å holde kroppen oppreist. Jeg greide knapt å gå til toalettet og skulle jeg dusje så måtte jeg sette meg ned. Jeg var totalt lammet og greide ingenting. Der og da bestemte jeg meg for at jeg ikke skulle ha flere barn. Slikt helvete ville jeg ikke oppleve en gang til. Typen min, Nicolai, hadde problemer med å skjønne hvordan jeg hadde det og hva kroppen min gikk gjennom. Jeg opplevde det som om han bare syns jeg var lat og at det umulig kunne være så vanskelig å få husarbeid gjort og lignende, sier hun.
Annette kunne gråte flere ganger om dagen på grunn av dette og forteller at hun var mye sykmeldt fra jobb grunnet svangerskapsplager.
- Jeg skulle endelig begynne på jobb igjen i uke 33 og gledet meg vilt! Å jobbe på et sykehus som høygravid var ikke så lett, men jeg gjorde mitt beste. Etter den 3.dagen på jobb endte jeg opp på sykehuset med premature rier. Det ble innleggelse og satt på riehemmende drypp i 48 timer, sier KG-brukeren.
Hun var sengeliggende i to døgn og fikk kun lov å gå på toalettet. De kommende dagene skulle heller ikke bli så lette. Hun følte ikke at hun fikk god nok oppfølging.
- Mot slutten føltes det som et fengsel og jeg fikk en psykisk knekk. Jeg måtte til tider minne de ansatte om jobben deres. Etter en uke fikk jeg dra hjem, men var sykmeldt fram til permisjon. Magen vokste og alt ble utrolig tungt. Å ta på seg sokker var litt av en utfordring! Den magen var i veien samme hva jeg skulle gjøre, så kom vannet i kroppen og jeg følte meg som en ballong!
Det var på siste kontroll før fødselen at hun gikk på vekta som viste 81 kilo, og Annette hadde gått opp 20 kilo.
Fødselen
Fem dager før termin begynte riene.
- Klokken 15 søndag kjente jeg svake menssmerter over magen. Dette hadde jeg ikke kjent før. Jeg ventet noen timer før jeg ringte Ullevål. Klokken 18 dro vi dit for å ta en sjekk. Jeg hadde modningsrier med 1 centimeter åpning! Dette kunne ta et par dager eller så kom vesla i løpet av natta. Jeg var hoppende glad for at jeg slapp å gå på overtid!
Klokken 6 neste dag var det fire centimeter åpning og nedtelling til fødselen startet.
- Jeg ble kjørt inn på en fødestue og fikk skiftet klær, jeg tok meg nok et varmt bad og fikk lystgass som jeg ikke følte jeg hadde noen effekt av. Den var helt forferdelig og jeg ble kvalm og uvel. Jordmoren anbefalte at jeg brukte den så jeg prøvde. Så fikk jeg saltvannssprøyter, noe jeg aldri prøver igjen. De var vondere enn riene!
I flere timer pustet hun i lystgassmasken, var oppe og gikk og brukte ball. Hun begynte å bli helt utslitt og hadde ikke spist eller sovet på over 24 timer.
- Klokken 14 fikk jeg endelig epidural og pressriene var uutholdelige. Nå begynte pressingen for fullt. Etter over en time med intens pressing tryglet jeg om hjelp til å få henne ut. Jeg greide ikke å presse henne ut. Men jordmoren ville ikke gjøre noe, jeg hadde ikke mer energi igjen følte jeg. Og jeg visste at jeg ikke greide å presse henne ut uten hjelp. Før jeg viste ordet av det klippet de meg, jeg var sjokkert,det var ikke det jeg ønsket! De ville klippe meg mer men det nektet jeg. Vesla kom ut klokken 15.30.
Spennende ettertid
- Det var så uvirkelig å få henne på brystet mitt. Det var så uvirkelig at hun var vår, sier Annette.
Hun blødde mye, det viste seg at hun hadde mistet over en liter blod uten at hun følte hun fikk informasjon om hva som skjedde da de stelte henne.
- Det var jeg skuffet over. Etter et par timer blir jeg flyttet over til Barselshotellet, noe jeg selv ønsket og jeg var veldig fornøyd med hjelpen jeg fikk der.
Hun forteller at det var skummelt å komme hjem, men samtidlig spennende, og det gikk fint den første uken.
- Så bestemte vesla seg for å ikke sove på natten. Og slik holdt hun det gående i en uke, på natta gråt hun bare og ville i alle fall ikke sove. Jeg følte meg så maktesløs, jeg prøvde alt, men ingenting virket. Tårene rant og jeg visste ikke hva mer jeg skulle gjøre. Vi trodde kanskje hun var plaget med luft i magen så jeg prøvde å kutte ut en og en ting men det virket ikke. Så bestemte jeg meg for å prøve å vekke henne hver 3.time, da skiftet vi bleie og jeg ammet henne. Hun holdt seg våken en stund og hun sov endelig på natta!
Nå våknet datteren bare hver andre-tredje time for å få mat.
- Det å bli mamma har på en måte ikke gått helt opp for meg, det virker fortsatt så uvirkelig, men på en god måte. Jeg koser meg hver dag med vesla, men det er ikke så lett som mange tror. Man har jo dager der man gjerne skulle hatt helt fri, men når den tiden kommer, vil jeg savne henne noe grusomt. Nå nyter jeg den tiden jeg har med henne. Så får jeg heller grue meg til hun kommer i tenårene..!
Denne saken ble første gang publisert 27/10 2008, og sist oppdatert 30/04 2017.