Mindre forskning på kvinnehelse

«Kvinner ble ofte utelukket fra studier fordi de var vanskelige å inkludere på grunn av blant annet menstruasjon og barnefødsler»

Fremdeles forskes det mest på helsen til menn.

IKKE LIKESTILLING: Leder Siri Vangen synes det er for lite kunnskap om helsen til kvinner.

IKKE LIKESTILLING: Leder Siri Vangen synes det er for lite kunnskap om helsen til kvinner. Foto: Foto: Privat

Publisert Oppdatert
POLITIKK: Helse- og omsorgsminister Bent Høie ønsker å gi hele befolkningen et likeverdig helsetilbud.

POLITIKK: Helse- og omsorgsminister Bent Høie ønsker å gi hele befolkningen et likeverdig helsetilbud. Foto: Foto: Bjørn Stuedal

– Bare et par prosent av prosjektene som settes i gang forsker på kvinners helse. Mange tar for gitt at det er mer likheter enn forskjeller mellom kjønnene. For noen sykdommer stemmer det, mens for andre gjør det ikke det. Det er derfor viktig å forske kjønnsspesifikt slik at vi får mer kunnskap om disse forskjellene, sier Siri Vangen til Kvinneguiden.

Hun er seniorforsker i obstetrikk og gynekologi ved Oslo universitetssykehus og leder for Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse.

Vangen utdyper at kunnskapsgrunnlaget i det medisinske systemet i Norge er utviklet på bakgrunn av forskning gjort på menns helse. Og at det er så fastgrodd i samfunnet at det trengs flere generasjonsskifter før det blir helt jevnt.

– Historisk var det menn som forsket på helse. Det var de som hadde makten og tok de viktige avgjørelsene. Kvinner ble ofte utelukket fra studier fordi de var vanskelige å inkludere på grunn av blant annet menstruasjon og barnefødsler.

Det samme skjedde med studier basert på forsøksdyr. Vangen forklarer at det ville blitt mye dyrere dersom både hann- og hunnrotter ble inkludert i forskningsprosjekter.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie er klar over at vi fremdeles har store forskjeller, men forteller at han arbeider med saken.

– Historisk sett har sykdommer som i størst grad rammer menn, fått mer oppmerksomhet enn sykdommer der kvinner er i flertall. Det gjør at det fremdeles kan være mangelfull kunnskap om sykdommer og symptomer som er typiske for kvinner, sier Høie til Kvinneguiden.

Lang vei å gå

Norge har kommet langt med likestilling på mange felt, men ifølge Vangen ligger helsevesenet fremdeles langt bak til tross for alle tiltakene som har blitt gjort de siste 12 årene.

– Diffuse kroniske sykdommer som i større grad rammer kvinner enn menn, har lav status i medisinske fagmiljøer. Kvinner kan ha helt andre symptomer enn menn og kan respondere annerledes på mange behandlinger, sier hun.

Hjerte- og karsykdommer ble lenge omtalt som en mannesykdom, men ifølge Vangen er denne misforståelsen i ferd med å forsvinne.

Tall fra Folkehelseinstituttet viser at 47,9 prosent av pasientene i hjerte- og karregisteret er kvinner og at i 2013 døde 7035 kvinner i Norge av hjerte- og karsykdommer.

Avgjørende for hele befolkningen

Vangen mener det burde forskes mer på sykdommer som rammer flest kvinner. Hun ramser opp revmatiske sykdommer, leddsykdommer, hormonelle sykdommer og svangerskap som eksempler.

LIKESTILLING: Jannikke Ludt forteller at de arbeider aktivt for likestilling i forskningen.

LIKESTILLING: Jannikke Ludt forteller at de arbeider aktivt for likestilling i forskningen. Foto: Foto: Forskningsrådet

– God helse for kvinner og vordende mødre er helt avgjørende for hele befolkningens helse i generasjoner fremover, særlig med tanke på hjerte- og karsykdommer. Flere kvinner enn menn blir for eksempel også rammet av angst og depresjoner, og det er viktig å finne ut hvorfor det er slik.

Tiltak for å bedre ubalansen

Siden 2004 har Helse- og omsorgsdepartementet satt i gang flere tiltak for å bedre ubalansen. Høie forteller at han har som mål å gi befolkningen et likeverdig helsetilbud uavhengig av kjønn.

– Departementet øremerker hvert år midler til forskning på prosjekter om kvinners helse gjennom Forskningsrådet. I tillegg inngår dette som en del av de øvrige helseprogrammene departementet finansierer i Forskningsrådet. Vi stiller også krav til de regionale helseforetakene om å se særskilt på kjønnsforskjeller i sykdom og behandling i klinisk forskning, understreker han.

Forskningsrådet har en egen satsing øremerket kvinnehelse. Mellom 2009 og 2015 brukte de tre millioner kroner på dette formålet og satte i gang 88 forskningsprosjekter som omhandler medisin, helse og kjønnsperspektiver.

– Forskningsrådet står for rundt ti prosent av den offentlige finansieringen av medisinsk og helsefaglig forskning og utviklingsarbeid (FoU)  i Norge. Så tallene for offentlig finansiert forskning på kvinnehelse vil være høyere enn dette, sier avdelingssjef Jannikke Ludt for helse ved Forskningsrådet til Kvinneguiden.

Hun forteller at Forskningsrådet ikke har oversikt over antall prosjekter som utelukkende omhandler menn.

– Men vi har forpliktet oss til å arbeide aktivt for likestilling i forskning, sier Ludt.

Trenger flere kvinnelige ledere

Et annet tiltak som er satt i gang er å få flere kvinner inn i lederstillinger i helsevesenet slik at de kan være med på å ta viktige avgjørelser.

Både Vangen og Høie mener at dette kan være en langsiktig løsning på problemet.

– Vi vet at åtte av ti ansatte i sykehus er kvinner, mens kun fire av ti er toppledere. Det mener jeg er en oppsiktsvekkende underrepresentasjon, sier Høie.

Jeg har derfor stilt tydelige krav til helseregionene om at de må bidra til å rekruttere og utvikle kvinnelige ledere, spesielt på toppnivå.

Vangen påpeker at halvparten av dagens medisinstudenter er kvinner.

- Du kan kanskje spørre hvorfor det fremdeles er så store forskjeller - det er fordi studentene er mer opptatt av å lære seg medisin enn å finne opp ny. Men det er ett skritt i riktig retning, sier hun.

Vil du lese flere lignende saker?  Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Kvinneguiden på Facebook!

Nyttige tjenester

Regn ut

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen

Nettavisen, Annonsebilag
Nettavisen, Annonsebilag
Nettavisen, Annonsebilag