Mens vi venter på "California"

Vinterens influensa heter "California", og i år ber Folkehelsa alle diabetikere om å vaksinere seg.

Sist oppdatert
Det er spennende hvert år: Når kommer influensaen, og hvordan arter den seg?
- Vi har forsøkt å finne ut om det er noen mønstre i når viruset dukker opp, men ikke funnet noen. For to år siden kom influensaen tidlig, i slutten av november, og var ferdig ved juletider. Men i fjor kom den ikke før nærmere påske. Det eneste vi vet om denne vinteren, er at influensaen kommer. Og at den ikke er kommet enda, sier overlege Bjørn Iversen ved Folkehelseinstituttet.

I februar i år hadde Verdens helseorganisasjon (WHO) sin årlige konsultasjon om influensavaksinen for vinteren 2005/2006. Hva skulle sammensetningen av influensavirus for Nord-Europa bestå av? Vaksinen lages for å være mest mulig effektiv og inneholde de mest aktuelle variantene av de tre influensavirusene som stadig sirkulerer. Av dem er det to influensa A-virus og et influensa B-virus.

Trøblete A

- Det er viruset A (H3N2) som er det viktigste og som gir størst plager ved sykdommen, forteller Iversen.

Det andre A-viruset, A(H1N1), er ganske stabilt. Men det første endrer seg stadig under celledeling. På fagspråket sier man at det "drifter". Hvert år undersøkes viruset nøye for å finne ut om det har endret seg så mye at vaksinen bør byttes ut.

B-viruset har ikke evnen til å gi så store utbrudd som de to A-virusene. I år er viruset A (H3N2) kalt "California", fordi det ble funnet der først.

Siden forskerne i WHO ble enige i sammensetningen i den nye vaksinen, er den produsert og går i disse dager sin "seiersgang" over hele den nordlige halvkule.

370.000 vaksiner er underveis til helsetjenesten i alle Norges kommuner. Influensa er nemlig en betydelig årsak til sykdomskomplikasjoner som hjertesykdommer, hjerneslag og lungebetennelse. Og som det står i skrivet fra Folkehelseinstituttet: Mange av utbruddene gir en markant overdødelighet i befolkningen. Derfor råder de spesielt folk i risikogruppene til å ta vaksinen. Det er i hovedsak alle over 65 år, folk med redusert immunforsvar, hjertesyke eller kronisk syke.

Diabetikere

- Nyheten i år er at vi ber alle diabetikere, også de som ikke trenger insulin, om å vaksinere seg. Vi har erfart at de har økt risiko for alvorlig sykdom ved influensasmitte, informerer Bjørn Iversen.

I fjor var det manko på vaksiner fordi en produsent i England måtte kaste hele årsproduksjonen på grunn av en feil. I år derimot er det nok til alle. Men virker den?

- Vi har en god effekt på mellom 60 og 90 prosent. Det betyr at man kan bli smittet av influensa, men få en lettere variant. Du vil ikke bli alvorlig syk, og du vil være syk i et kortere tidsrom enn de som ikke har vaksinert seg, forteller Marianne Bergsaker, som er ansvarlig for vaksinerådgivning ved Folkehelseinstituttet.

Hun mener det kan være lurt å vaksinere seg hvis man har kontakt med spebarn, eldre og syke man ikke vil smitte.

Bivirkninger

- Har vaksinen noen bivirkninger?

- Det eneste du risikerer, er lokale reaksjoner. Som at det blir litt rødt og hovent ved stikkstedet. Noen ytterst få vil få mild feber. Men de har ikke fått viruset, for vaksinen består av døde virus og kan ikke smitte, beroliger Bergsaker.

Vaksinen er utviklet ved å dyrke fram viruset inne i hønseegg. Derfor må de som er egg-allergikere og som reagerer hurtig og alvorlig på egg, unngå å vaksinere seg.

Det skal heller ikke medføre noen riskiko for immunitet hvis man tar vaksinen hvert år, ifølge de ansvarlige i Folkehelseinstituttet. Vaksiner som gis til friske mennesker har spesielt høye krav til seg.

- Nå finnes det mange typer influensalignende sykdommer utenom ekte influensa, og de beskytter ikke vaksinen mot. I fjor skrev avisene mye om det, nevner Bergsaker.

Sist vinter kom som nevnt influensaen veldig sent, og utbredelsen var bare middels stor. Dette kan ses i sammenheng med det uvanlig kraftige utbruddet i 2003-04, som kan ha resultert i at folk utviklet mer immunitet enn vanlig mot viruset.

I Norge vaksinerer åtte-ti prosent av befolkningen seg, og disse utgjør bare 30-40 prosent av risikogruppen. WHO sitt mål for 2005 er at minst 50 prosent av de over 65 år får vaksinen.

- Mange eldre får nemlig varig svekket helse etter en influensa, understreker Bergsaker i Folkehelsa.

__________________________________________________________________________

Foto: FHI

Denne saken ble første gang publisert 13/10 2005, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også