Matvareallergi
Dårlig i jula? Dette kan være årsaken
Høytiden er stappet med kryssallergener.
Jula er en utfordring for allergikere. Ikke bare bør du spyle juletreet før du tar det inn i huset, og det kan være en utfordring å overleve allergener i andres hus etter såvel husdyr og deres eget "avfall". Eller tantes parfyme kan være nok til å gjøre deg kvalm.
Men ulykka ender ikke der. Også maten kan by på utfordringer, siden spesielt krydderne vi bruker i julematen kan gjøre at du reagerer på ting du normalt ikke reagerer på - såkalt kryssallergi.
Forsiktig med alkoholen
- Alkohol gjør folk mindre oppmerksomme på hva de spiser. Allergikere som vanligvis vet hva de må unngå, tar lettere sjansen på at det skal gå bra og undersøker ikke så godt hva maten inneholder, sier professor og avdelingsdirektør Martinus Løvik ved Folkehelseinstituttet til Matportalen.no.
- Alkoholen kan også forsterke de allergiske reaksjonene slik at en person med moderat matallergi plutselig kan reagere sterkt på en liten mengde mat vedkommende ellers ville tålt, sier Løken.
- Har du en allergi, enten for mat eller for pollen, kan du få lavere toleranse for hva du reagerer på hvis du drikker alkohol, og reaksjonen kan bli noe kraftigere, sier fagsjef i matallergi i Norges Astma- og Allergiforbund, Helle Stordrange Grøttum til Klikk Helse.
Altså er det ikke sikkert at du blir dårlig fordi kokken har gjort den klassiske hygienetabben, eller fordi du har forspist deg. Det kan være du har en skjult allergiproblematikk.
DETTE KAN DU REAGERE PÅ:
Nøtter og julegodteri
Mange pollenallergikere får symptomer når de spiser nøtter og mandler som det er mye av i marsipan, konfekt, nougat, sjokolade og kaker. Noen har også en genuin nøtteallergi.
Appelsiner og klementiner
En del mennesker med gresspollenallergi reagerer på sitrusfrukter som appelsiner og klementiner, som det er mye av i fruktkurven i jula. Typiske reaksjoner på sitrusfrukt er kløe og hevelse på lepper og i munnen og svelget.
Sitrusfrukter kan også gi rødt utslett rundt munnen hos barn med barneeksem eller følsom hud. Det skyldes normalt fruktsyren i sitrusfrukter som kan irritere huden. Du kan redusere irritasjonen ved å skjære appelsinen i små biter og eventuelt la barnet spise den med gaffel for å unngå å røre huden rundt munnen.
Vin, øl og likør
Det er sjelden at noen er allergiske mot selve alkoholen. Et mer vanlig problem er at alkoholholdig drikke kan inneholde allergiframkallende stoffer, såkalte allergener. Øl inneholder allergen fra korn, og allergiske reaksjoner på øl er ikke heilt uvanlig.
Likører kan ha mange tilsetninger av frukt, egg og annet som allergikere kan reagere på.
Allergi mot vin er heller ikke uvanlig. Drueallergikere kan reagere på stoff fra druer i vinen. Men en drueallergiker som reagerte på vin, kan likevel tåle grappa som er laget av destillerte druer. Generelt følger ikke matallergenene med ved destillasjon.
Melk, egg og hvete
De som reagerer på melk, egg, hvete og gluten er også i jula nødt til å bruke egne oppskrifter på julemat og julekaker, sier Løken. Her finner du oppskrift på glutenfrie kransestenger uten egg og melk, oppskrift på glutenfrie kromkaker, og glutenfrie kokosmakroner.
Kilde: Folkehelseinstituttets nettmøte om juleallergi (pdf)
Du kan være allergisk mot krydder
Også Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) bekymrer seg for kryssallergi og allergener nå i julesesongen, og har på sine sider publisert en omfattende oversikt over allergener i julematen, som Kvinneguiden får gjengi deler av her (se under).
- Kanel og muskatnøtt er krydder som gjerne forbindes med smaken av jul. Julekrydder skaper stemning og gir både godlukt og smak. Men julekrydder kan også kryssreagere med andre arter og være kilde til allergiske reaksjoner hos ekstra følsomme individer, skriver de.
NAAFs LISTE OVER JULEKRYDDER OG ALLERGI:
Anis (Pimpinella anisum)
Allergi: Kan kryssreagere med burot.
Annet: Hudproblemer kan oppstå ved bruk av olje som presses ut av frøene og anvendes i bl.a. tannkrem og tyggegummi
Basilikum (Ocimum basilicum)
Allergi: Kan kryssreagere med bjørk og burot.
Annet: I dag er det dyrket frem mange ulike sorter basilikum. Fra frøfirmaer kan man få kjøpt frø av sorter med mange forskjellige smaker, for eksempel kanel-, anis-, sitron-, krydder-, kamfer- og kryddernellik-basilikum.
Dill (Aenethum graveolens)
Allergi: Kryssallergi burotpollen/dill er ganske vanlig.
Skjermplanten dill er en vanlig brukt kjøkkenurt. Bladene brukes som garniture på samme måte som persille. Hele blomsterkronen brukes ved nedlegging av agurker. Frøet ble også brukt som krydder.
Som medisinplante har dill et godt rykte. Dill er krampestillende, hjelper mot kolikk og er et svakt beroligende middel. Dillavkok hjelper barn å sove, dillpulver skulle hjelpe voksne med søvnproblemer.
Hvitløk (Allium sativum)
Allergi: Sjelden, men er påvist med hud og luftveissymptomer. Intoleranse med magesmerter er kjent i forbindelse med hvitløk.. Kryssallergi mellom hvitløk og burotpollen er også omtalt.
Hvitløk (egentlig ikke krydderplante, men tas med likevel) er en av de eldste kulturplanter på jorden. Den kommer fra Sentral-Asia, men dyrkes over store deler av verden. Hvitløk spiller en viktig rolle i mange kulturer i medisinsk bruk.
Ingefær (Zingiberis rhizoma)
Allergi ved dyrking: Hudproblemer (dermatitt) er kjent fra yrkesmessig håndtering, men ikke fra hobbydyrking
Annen allergi: Sjelden
Annet: Ingefær tilhører ingefærfamilien og er en flerårig plante som opprinnelig kommer fra Asia, der den vokser vilt. Det er roten som anvendes og ingefær brukes både i folkemedisin og i matlaging. Ingefær er en aromatisk krydderurt som har en sterk og brennende smak. Krydderet brukes i pepperkaker, i asiatiske retter, til svinekjøtt, og i mange desserter. Ingefær er mer enn et asiatisk krydder, faktisk har ingefær vært brukt som medisinplante i kinesisk folkemedisin i mange hundre år ved blant annet reisesyke, kvalme, diaré, ødemer, magesmerter, revmatisme og tannverk.
Kanel (Cinnamomum zeylandicum)
Allergi: Kryssallergi med bjørk og burot forekommer, men er ikke vanlig. Astma er beskrevet som yrkessykdom hos arbeidere som puster inn støv fra kanel. Allergisk kontakteksem er beskrevet.
Annet: Kaneltreet er et medlem av laurbærfamilien og stammer fra Sri Lanka. Barken er tynn og gulbrun og ruller seg i tette ruller, i motsetning til kassiakanel (fra Cinnamomum cassia og andre cassia-varianter) som er rødbrun og tykkere, og danner mindre tette barkruller.
Kanel er en viktig ingrediens i tunge, "orientalske" parfymer. I folkemedisinen er kanel blant annet kjent for sine bakterie- og virushemmende egenskaper. Som krydder benyttes det både i søte og salte retter, for eksempel er kanel en av ingrediensene i Coca-Cola.
Karve (Carum carvi)
Allergi: Kan kryssreagere med burot.
Annet: Viktigste bruk av planten var som krydder, altså som kjøkkenurt. De unge bladene ble om våren brukt til spinat eller suppe (karvekålsuppe) og også i salat. Tørket karvekål ble brukt hele vinteren.
Rota brukes på samme måte som pastinakk. Smaken skal være fin og minne om nøtter. Frøet er den mest brukte delen av planten. Den ble brukt i mange typer mat. Det vanligste var i pultost og i brød.
I surkålen er karve fremdeles en selvfølge. Vi kan også nevne supper, kjøttretter og teer. Tidligere ble frøet også brukt i desserter, men det er neppe for vår tids ganer. En annen viktig bruk av frøet er i brennevin, som for eksempel akevitt. Folk drakk te av karve, gjerne blandet med fennikel- eller anisfrø som middel mot oppblåst mage.
Lager du surkålen selv, kan du droppe karven.
Muskatnøtt (Myristica fragrans)
Allergi: Kryssreagerer med selleri og pollen (burot og eventuelt bjørk). Klinisk allergi er sjelden.
Annet: Krydderet fra enten "muskatnøtten" (eg. frø) og frøkappen etter tørking. Anvendt bl.a. som afrodisium.
Nellik (Syzigum caryophyllatum)
Allergi: Matvareallergi forekommer, men er sjelden.
Annet: Nelliktreet er et eviggrønt tre i myrtefamilien. Nellikkrydderet er den uutsprungne blomster knoppen. Nellik er trolig det krydder som har mest duft og aroma av samtlige. Nellik brukes til smakssetting av ketchup, krydderoljer og likører.
I vårt kosthold brukes nellik mest i nøkkelost. Nellik er uunnværlig i nedlagt sild f.eks. sursild, i pickles og til gløgg. Nellik er også et utmerket krydder i leverpostei, blodmat, pepperkaker, endel fruktkaker og som en anelse også i fruktsalat.
Av mere moderne bruk, kan det nevnes at nellik er viktig for smaken i Tacokrydder. Hel nellik kan også brukes til å pynte juleskinke og sylteflesk.
Oregano (Origanum vulgare)
Allergi: Kryssallergi mot burotpollen er kjent.
Annet: Oregano vokser vilt i Norge og har vært mye brukt der den finnes. Derfor har den også fått flere forskjellige navn. Den kalles i tillegg til oregano og bergmynte for kung, villmynte, kongsgress, villtimian og annet.
Paprika (Capiscum spp.)
Allergi: Kryssallergi mot burotpollen er utbredt. Slimhinnereaksjoner i munn og svelg er vanlige symptomer. Også irritasjonsreaksjoner ved kontakt med paprika som potteplante er nokså vanlig blant allergikere.
Annet: Paprika kommer opprinnelig fra Sør- og Mellom-Amerika. I dag dyrkes den i stort omfang også i Europa. Navnet paprika er en fellesbetegnelse for de større, milde capsicum-artene vi kjenner. Det finnes mange forskjellige sorter paprika med varierende form, farge, størrelse og smak. Alle typer paprika begynner som grønn, og noen forblir grønne, mens andre skifter farge til rød, gul, orange, hvit eller mørk fiolett. Rød og gul paprika er altså moden grønn paprika.
Persille (Petroselinum crispum)
Allergi: Kryssallergi burotpollen/persille er ikke uvanlig.
Annet: En liten persillekvast fjerner hvitløksånde! Men roten og spesielt fruktene inneholder sterkt virksomme stoffer som i store doser er helseskadelige.
Sitronmelisse (Melissa officinalis)
Allergi: Mange allergikere rapporterer om irritasjonsreaksjoner ved nærkontakt med sitronmelisse. Allergifremkallende virkninger er ikke kjent fra litteraturen.
Annet: Sitronmelisse virker mildt beroligende og fremmer fordøyelsen. Virkningen på magetarmkanalen bunner i en krampeløsende og antibakteriell egenskap.
Vanilje (Vanilla spp.)
Allergi: Spesifikk matvareallergi mot ekte vanilje eller ekte vaniljesukker (basert på vaniljestang)er ikke kjent, men vanilje inngår ofte som element i matvarer som gir allergi. Varen vaniljesukker er syntetisk fremstilt (cellulosebasert), og kan gi overfølsomhetsreaksjoner som kontakteksem.
Annet: Vanilje er et smaksstoff som kommer fra orkidearter med opprinnelse i Mexico. Dyrking for vaniljeproduksjon i dag foregår særlig på Madagaskar.
Les også:
Quiz: Hva kan du om julematen?
Slik unngår du magetrøbbel i jula
Denne saken ble første gang publisert 15/12 2012, og sist oppdatert 30/04 2017.