FUNKSJONSHEMMING, krigsskade

I DAG: Sally er en positiv og sprudlene person. © FOTO: Inger-Lise Kvås

Det er 1998. Sally er to år. Sola skinner behagelig fra skyfri himmel over landsbyen der hun bor øst i Sierra Leone. Ved 17-tiden ruller plutselig store biler inn mellom husene, slik de har rullet inn i mange landsbyer tidligere. Og som i de andre landsbyene hopper det også her ut menn med skytevåpen rettet mot livredde barn, kvinner og menn. Alle begynner å løpe. De løper til alle kanter.

Mamma kaster to år gamle Sally opp på ryggen - og styrter innover i jungelen. Hun løper og løper. Dukker under greiner og hoppe over greiner. En soldat med pistol dukker plutselig opp bak dem, men mamma løper videre. Hun er full av adrenalin og har kjempekrefter.

Etter en veldig lang stund har hun ristet av seg alle soldatene. De stopper. Mamma setter Sally ned på bakken. Sally gråter og faller. Mamma prøver på nytt, Sally faller igjen. Hvorfor vil hun ikke stå? Da ser mamma det. Blodet, sårene. Tre kuler har truffet den lille ryggen hennes. Også mamma er truffet. I skulderen. Hun har ikke merket det.

Alltid på vakt

Sally heter egentlig Salamatu og ble født i byen Mile 91, øst for hovedstaden Freetown i Sierra Leone. Borgerkrigen i landet hadde vart i sju år allerede, familien til Sally har allerede flyktet en gang; til Tongo enda lenger øst i landet. De voksne visste at krigen vil komme etter. Derfor var de alltid på vakt.

Men dagliglivet i gata der Sally bodde, gikk som vanlig. Sally var utadvendt og blid, alltid i full fart. Den sprudlende personligheten har hun fremdeles. Likevel skulle livet forandre seg for alltid denne ettermiddagen i jungelen.

Mote for rullestol

Det er en vinterdag i Oslo. Sally kommer mot meg med et stort smil. Hun manøvrerer rullestolen ubesværet gjennom døra.

For to år siden startet hun Project Leone. Et moteprosjekt med klær designet og produsert av henne og de andre ungdommen bak prosjektet, med stoff fra Afrika og snitt fra vestlig mote. Klærne blir presentert på en motevisning, der modeller med funksjonshemming har hovedrollene.

Pengene går til en fabrikk som produserer rullestoler, krykker og andre hjelpemidler i Sierra Leone. Antikroppspress - og støtte til funksjonshemmede som ikke får like mye hjelp som henne selv. To gode fluer i en smekk, synes Sally.

Alvorlig skadet

Sally og mamma slipper unna soldatene med livet i behold den ettermiddagen i 1998. Det samme gjør resten av familien. Men huset deres er brent ned. De flykter videre, til Freetown nå.

Og Sally er alvorlig såret. I Sierra Leone får hun den hjelpen de er i stand til å gi henne. Hun er på sykehuset og blir operert. To av de tre kulene blir fjernet. Men ryggen er og blir ødelagt. Hva slags framtid har en liten jente i Sierra Leone uten førlighet i bena?

funksjonshemmet

DAGEN FØR: Sally og mamma dagen før Sally flytter til Norge for godt. Det går mange år før hun ser igjen mammaen sin. © FOTO: Privat

Et nytt liv

I Rakkestad i Norge bor broren til Sallys mamma. Onkelen får høre om angrepet på familien, om den lille, skadde niesen. Han liker ikke tanken på hvordan livet som funksjonshemmet vil bli for Sally i Sierra Leone.

Så han setter himmel og jord i bevegelse for å få hentet Sally til Rakkestad. Mye papirer, mange møter. Sally er over tre år da det går i orden. Han får lov til å dra til Sierra Leone og hente henne.

Slik går det til at Sally vokser opp i indre Østfold. Hun får seg raskt venner og lærer seg plettfritt østfoldnorsk i løpet av kort tid. Samtidig skiller hun seg ut i Rakkestad med sin mørke hud og rullestol.

Og det tar tid å lære seg å leve med skaden. Hun må øve på å manøvrere rullestolen, både innendørs og utendørs. Og så må hun finne ut av hvordan hun kan være med på leken, på snøballkrig, kanonball eller i dumphuska.

Traumer

I tillegg har den lille jenta traumer som må bearbeides. Hun går til psykolog. Der forteller hun at hun så en jente som fikk stukket ut øynene den ettermiddagen da soldatene kom. Hun er redd for å sove. Og hun savner mamma noe fryktelig. Heldigvis tar onkel på seg oppgaven med å være den forelderen Sally har bruk for.

Han sover på madrass på rommet hennes når hun plages med angst. Han holder rundt henne når hun roper på mamma. Han lar henne være sint, redd og frustrert. Ganske snart kaller hun onkel for «pappa». Det gjør hun fremdeles.

Sallys mamma og søsken kom til Norge for noen år siden. Da hadde de ikke sett hverandre siden hun som treåring dro fra Sierra Leone. Å treffe igjen familien var rart i starten, forteller Sally. Men i dag har de et godt forhold.

Nå som hun er voksen, tenker Sally ofte over hvor stor oppgave onkelen tok på seg den gangen da han hentet et skadet og traumatisert barn. Hun blir rørt når hun tenker på valget han gjorde den gangen.

funksjonshemmet, skadet, krigsskade, ryggskade

INSPIRASJON: Sally holder foredrag og er til inspirasjon for andre. © FOTO: Privat

Talsperson

I dag er Sally tjue år og en talsperson for funksjonshemmede i Norge – og i Sierra Leone. Med brede vokaler og tynne l-er drar hun rundt og holder foredrag der hun forteller andre funksjonshemmede i Norge om hva slags tilrettelegging de kan få.

Det skal være mulig å komme seg inn på et kontor selv om det ligger to trapper opp. Uten å behøve å bli båret opp. Det skal være greit å ta seg om bord i bussen med en rullestol. Å kunne gå på kafe uten å måtte bekymre seg for om toalettet ligger ned en vindeltrapp.

Sally snakker ikke bare til andre funksjonshemmede. Hun holder foredrag for fremtidige helsearbeidere, for lag og organisasjoner også. Og når hun får anledning, snakker hun til politikere og til allmennheten gjennom aviser og andre medier. Å tilrettelegge gjør det mulig for funksjonshemmede å leve som de selv ønsker, sier hun da.

- Ikke vær utenfor

Til andre funksjonshemmede har hun i tillegg et annet viktig budskap.

«Inkluder deg selv i samfunnet. Vi må tørre å ta kontakt, bli med på alt som skjer, vise hvem vi er», sier hun hver gang hun får anledning. Hun vil ikke at hun eller andre med funksjonsnedsettelse skal bekrefte fordommer folk måtte ha om at folk i rullestol er triste og kjedelige mennesker å være sammen med.

funksjonshemmet

FLYTTE: Tre år gammel flytter Sally til Norge. Her er hun på vei til sitt nye hjemland. © FOTO: Privat

- Viktig rollemodell

- Sally viser at det er mulig å leve et aktivt liv selv om du er funksjonshemmet. Hun viser at det er fullt mulig å være samfunnsengasjert og politisk aktiv på lik linje med andre på sin alder, sier leder i Norges Handikapforbunds Ungdom i Oslo, Henriette Nielsen.

Nielsen mener det er få rollemodeller for unge funksjonshemmede.

- Det er veldig sjelden å se funksjonshemmede i roller for eksempel i tv-serier eller andre programmer på tv. Sally er nok en av de tydeligste vi har, sier Nielsen.

Alt som er gøy

Sally nekter å bli definert ut fra skaden sin. Derfor har hun lovet seg selv at hun skal være med på alt det morsomme funksjonsfriske er med på. Hun drar på hytteturer selv om det er krøkkete å bruke utedoen, hun blir med på festen selv om det er i tredje etasje uten heis, hun er helt fremst på konserten og kjenner dansen og pulsen på kroppen selv om hun blir dyttet og skubbet inn mot gjerdet.

Sint

Men det er ikke alle dager det er like enkelt å være positiv og blid. Av og til gråter hun om kvelden, hater at hun ikke kan gå, at bena ikke virker. At hun har spasmer og smerter. Hun har vært mye sint, er fortsatt sint. Synes verden er urettferdig.

Når hun snakker til andre funksjonshemmede, snakker hun like mye til seg selv, innrømmer hun.

Ble forandret av skuddene

Sally kan ikke huske en tid da hun ikke satt i rullestol. Men funksjonshemmingen har likevel gjort henne annerledes enn hun ellers ville vært, tror hun. Mer bestemt. Sterkere. Og mye mer bevisst på å se etter folks personlighet fremfor ytre kjennetegn. Slik hun ønsker at andre skal oppfatte henne.

Når folk møter henne, ser de rullestolen.

«Men jeg tror de glemmer den når de begynner å snakke med meg.»

Vil du lese flere sterke historier?  Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Kvinneguiden på Facebook!

Les hele saken

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!