Legespråk eller legmannsspråk
Foretrekker du at legen sier du har gastroenteritt eller magekatarr? Lege Marianne Mjaaland og språkviter Helene Uri tar for seg legespråket i en ny bok
- Det viktigste er å bruke et språk pasienten forstår. Man mister ikke autoritet som lege ved å si ting enkelt, mener Marianne Mjaaland, lege, psykiater og forfatter. Hun har skrevet et eget kapittel om legespråket i Helene Uris nye bok "(Nesten) alt du trenger å vite om norsk", der språkforskere og profilerte personer forteller om sitt forhold til norsk.
- Alle fagmiljøer har et fagspråk, det er både nødvendig og legitimt. Men ovenfor pasienter skal man ikke være så redd for å si ting enkelt, så kan man heller spe på med faguttrykk og flere betegnelser om folk ønsker det. Det viktigste er å ha antenner for å sjekke ut hvordan ting blir fanget opp, understreker Mjaaland.
Maktspråk
I boken forteller hun om erfaringer hun gjorde som som nyutdannet lege: "De latinske glosene lot seg jo strengt tatt oversette. Men virket plutselig så hjelpeløst avkledde. Så enkelt var dette faget tross alt ikke. Her var det snakk om liv og død og kompliserte avgjørelser. Det egnet seg ikke for hvem som helst. Det var vi, de innvidde, som måtte stille diagnoser, bestemme tiltak og vurdere prognoser", skriver Mjaaland selvironisk.
- Leger har ofte et sterkt selvbilde, de er vant til å være blant de flinkeste jentene og guttene i klassen, og kan ha et behov for å markere sin kunnskap overfor pasienten, tilføyer Mjaaland.
- Når legen bruker fagspråk, kan jeg oppleve at hun viser meg respekt. Men legen kan også bruke fremmede ord og begreper for å styrke sin egen autoritet. Da blir det et maktspråk, tilføyer Helene Uri, som har doktorgrad i lingvistikk.
Profesjonalitet
I en engelsk undersøkelse, omtalt i Legeforeningens tidsskrift, vurderte 900 pasienter en rekke utsagn som inneholdt et folkelig uttrykk eller et faguttrykk. Pasientene knyttet faguttrykkene til profesjonalitet, og mente at de gjorde legens rolle under konsultasjonen mer definert. De folkelige uttrykkene ble ansett som mer bebreidende.
- Studien viser at begrepene vi bruker på pasientens sykdommer, har flere funksjoner enn bare å opplyse om en diagnose, sier Arnstein Finset, professor ved Avdeling for medisinske atferdsfag ved Universitetet i Oslo.
Han mener skillet går mellom dagligdagse betegnelser som "vondt i magen", og fremmedord som kan forbindes med reell sykdom, for eksempel "gastroenteritt". Faglige begreper kan bidra til å legitimere sykdommen og øke tiltroen til legen.
- Det er særlig viktig at legen unngår folkelige sykdomsbetegnelser som kan gi inntrykk av å ikke ta pasienten helt på alvor. Pasienten bør oppleve legen som kompetent. Man har mer tillit til en lege som har en profesjonell uttrykksmåte, men på den andre siden ønsker pasienten å forstå informasjonen. Det viktigste er at legen snakker slik at pasientene forstår. Riktig informasjon øker pasientens evne til å håndtere sin sykdom, sier han.
Finset trekker også fram legens evne til å fange opp hint.
- Ofte er det ikke det pasienten først sier i konsultasjonen, som er viktig, men derimot antydninger om et problem som virker ubetydelig. Pasienten kan synes det er flaut å legge det fram. En del forskning tyder dessverre på at legen ikke evner å fange opp disse hintene, sier Finset.
Unngå klager
Han påpeker at evne til å kommunisere med pasientene er vesentlig for å unngå klager.
- I USA har forsikringsselskapene oppdaget at man kan redusere antall klager ved å bedre kommunikasjonen. Evne til å snakke med pasientene har derfor fått økt betydning når spesialister skal fornye sin spesialiststatus, sier Finset.
Her til lands har kommunikasjon fått større plass i medisinutdanningene.
- På 70-tallet hadde Universitetet i Oslo et lite kurs i kommunikasjon. I dag er kommunikasjon integrert i hele studiet, sier Finset.
Det finnes ingen samlet oversikt over klager på kommunikasjonssvikt i norsk helsevesen.
- I sakene der informasjon blir nevnt, hevder pasientene ofte at de ikke har fått informasjon om risiko ved behandlingen de har mottatt, eller at de ikke har klart å forstå opplysningene de har fått av legen, sier Torill Svoldal Stæhr, informasjonssjef i Norsk Pasientskadeerstatning (NPE).
__________________________________________________________________________
Foto: Paal Audestad
- Alle fagmiljøer har et fagspråk, det er både nødvendig og legitimt. Men ovenfor pasienter skal man ikke være så redd for å si ting enkelt, så kan man heller spe på med faguttrykk og flere betegnelser om folk ønsker det. Det viktigste er å ha antenner for å sjekke ut hvordan ting blir fanget opp, understreker Mjaaland.
Maktspråk
I boken forteller hun om erfaringer hun gjorde som som nyutdannet lege: "De latinske glosene lot seg jo strengt tatt oversette. Men virket plutselig så hjelpeløst avkledde. Så enkelt var dette faget tross alt ikke. Her var det snakk om liv og død og kompliserte avgjørelser. Det egnet seg ikke for hvem som helst. Det var vi, de innvidde, som måtte stille diagnoser, bestemme tiltak og vurdere prognoser", skriver Mjaaland selvironisk.
- Leger har ofte et sterkt selvbilde, de er vant til å være blant de flinkeste jentene og guttene i klassen, og kan ha et behov for å markere sin kunnskap overfor pasienten, tilføyer Mjaaland.
- Når legen bruker fagspråk, kan jeg oppleve at hun viser meg respekt. Men legen kan også bruke fremmede ord og begreper for å styrke sin egen autoritet. Da blir det et maktspråk, tilføyer Helene Uri, som har doktorgrad i lingvistikk.
Profesjonalitet
I en engelsk undersøkelse, omtalt i Legeforeningens tidsskrift, vurderte 900 pasienter en rekke utsagn som inneholdt et folkelig uttrykk eller et faguttrykk. Pasientene knyttet faguttrykkene til profesjonalitet, og mente at de gjorde legens rolle under konsultasjonen mer definert. De folkelige uttrykkene ble ansett som mer bebreidende.
- Studien viser at begrepene vi bruker på pasientens sykdommer, har flere funksjoner enn bare å opplyse om en diagnose, sier Arnstein Finset, professor ved Avdeling for medisinske atferdsfag ved Universitetet i Oslo.
Han mener skillet går mellom dagligdagse betegnelser som "vondt i magen", og fremmedord som kan forbindes med reell sykdom, for eksempel "gastroenteritt". Faglige begreper kan bidra til å legitimere sykdommen og øke tiltroen til legen.
- Det er særlig viktig at legen unngår folkelige sykdomsbetegnelser som kan gi inntrykk av å ikke ta pasienten helt på alvor. Pasienten bør oppleve legen som kompetent. Man har mer tillit til en lege som har en profesjonell uttrykksmåte, men på den andre siden ønsker pasienten å forstå informasjonen. Det viktigste er at legen snakker slik at pasientene forstår. Riktig informasjon øker pasientens evne til å håndtere sin sykdom, sier han.
Finset trekker også fram legens evne til å fange opp hint.
- Ofte er det ikke det pasienten først sier i konsultasjonen, som er viktig, men derimot antydninger om et problem som virker ubetydelig. Pasienten kan synes det er flaut å legge det fram. En del forskning tyder dessverre på at legen ikke evner å fange opp disse hintene, sier Finset.
Unngå klager
Han påpeker at evne til å kommunisere med pasientene er vesentlig for å unngå klager.
- I USA har forsikringsselskapene oppdaget at man kan redusere antall klager ved å bedre kommunikasjonen. Evne til å snakke med pasientene har derfor fått økt betydning når spesialister skal fornye sin spesialiststatus, sier Finset.
Her til lands har kommunikasjon fått større plass i medisinutdanningene.
- På 70-tallet hadde Universitetet i Oslo et lite kurs i kommunikasjon. I dag er kommunikasjon integrert i hele studiet, sier Finset.
Det finnes ingen samlet oversikt over klager på kommunikasjonssvikt i norsk helsevesen.
- I sakene der informasjon blir nevnt, hevder pasientene ofte at de ikke har fått informasjon om risiko ved behandlingen de har mottatt, eller at de ikke har klart å forstå opplysningene de har fått av legen, sier Torill Svoldal Stæhr, informasjonssjef i Norsk Pasientskadeerstatning (NPE).
__________________________________________________________________________
Foto: Paal Audestad
Denne saken ble første gang publisert 19/10 2005, og sist oppdatert 30/04 2017.