Kjør sms-debatt
"Kst ut mulla krekar asap" "meling oxo:-)". "Jens rulr". "M8 kristin bli finansmin. Hun r kul. koz": Forskere mener sms-tv kan bli en viktig debattarena.
Du har garantert sett dem, de små innleggene som ruller nederst på tv-bildet under folkemøter på NRK og debatter på TV2. Korte, ofte bombastiske, sms-meldinger fra folk som har noe på hjertet.
På TVNorge er sms blitt tv. Alt mellom himmel og jord, fra sex og samliv til miljøvern og kjæledyr, debatteres på Mess-TV. Forskjellen fra tradisjonelle debatter er at debattantene er anonyme og at de må uttrykke seg svært kortfattet. En moderator sørger for at sjikanøse og usømmelige meldinger filtreres ut før de kommer på tv-skjermen.
Hverdagsspråk
- Sms-tv har ikke bare et potensial som debattarena, det er faktisk etablert som grunnlaget for flere typer debattfora i norsk offentlighet. Sms-teknologien er del av en bredere tendens der også e-mail og blogging brukes for å gi såkalt "vanlige folk" adgang til å diskutere i den offentlige sfæren, sier Espen Ytreberg, professor ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo.
- Hva er styrkene og svakhetene ved sms som debattform?
- Fordelene ved denne formen for interaktivitet er at terskelen for deltakelse senkes, og at folk i noen henseender står friere til å bruke hverdagsspråk for å uttrykke seg. Blant svakhetene er det at sms-teknologien koster penger for brukerne, og at kriteriene for utsiling ofte er vanskelige å skjønne for dem som sender inn, mener Ytreberg.
Gjennom forskningsprosjektet "Participation and play in converging media", forsker Ytreberg blant annet på bruksområdene for sms. I prosjektet inngår også en brukerundersøkelse. Den tar utgangspunkt i de nye formene for brukerdeltagelse som etableres på bakgrunn av digitalisering og sammensmeltingen mellom kringkastingsmedier og nyere medier som internett og mobiltjenester.
Sterke meninger
Et akademisk ideal for god debatt, har ofte vært ensbetydende med debatter der det beste resonnementet vinner. Sms-debattering er gjerne preget av spissformulert meningsytring, snarere enn lange relativistiske resonnementer. Ytreberg mener det ene ikke utelukker det andre
- Sms-meldinger til for eksempel debattprogrammer har ofte høy temperatur, og sakligheten kan begrenses av dette. Men når disse følelsene ser ut til å være der ute, er kanskje det også av offentlig interesse, og dessuten mener ikke alle akademikere at følelser kan eller bør skilles definitivt fra sak, uttaler Ytreberg.
- Sms-debattanten antas ofte å være en fjortis som deler ut "koz" og smiltegn eller en deltaker med kategoriske meninger fra ytterste høyre fløy. Stemmer dette?
- Dette er ikke enten-eller, men både-og. Tenåringene er overrepresenterte, og det finnes indisier fra nyere medieforskning på at høyreradikale meninger er overrepresentert i tekstmeldinger til enkelte debattprogrammer, forteller Ytreberg.
- Samtidig er bruken av sms som responskanal nå såpass utbredt at den neppe lar seg avgrense til slike enkeltgrupper. Som kommunikasjonsforsker synes jeg at fjortiser som sender smiletegn er like interessante å forstå som politikere som snakker med programledere, sier medieprofessoren.
Lav terskel
Mess-TV på TVNorge er foreløpig det mest rendyrkede sms-tv-programmet på norske tv-kanaler. De feirer treårsjubileum i disse dager. Redakjonssjef Therese Fjellgård bekrefter at brukerne er en sammensatt gruppe.
- Det er en myte at det bare er fjortiser som bruker sms-tv. På dagtid er brukerne våre småbarnsmødre over 25 år og om natten er gjennomsnittsbrukeren menn i 30-årene, sier Fjellgård.
Hun mener drivkraften til mange av deltakerne som sender inn sms, er å se sin egen melding på tv. Viktigst er likevel den lave terskelen for å delta med egne meninger, tror hun.
- Man må ikke ha universitetsutdannelse for å være med i diskusjonene. Den lave terskelen for deltakelse innebærer selvsagt enkelte bidrag som ikke høre hjemme i noen fora, men de plukkes ut av redaktøren som styrer sendingene sammen med sms-verten, forteller Fjellgård.
Dynamisk debatt
Fjellgård mener sms-debattantene raskt oppdras til å skjønne hvilket nivå de må legge seg på for å slippe gjennom filteret.
- Vi får mange tilbakemeldinger på at det er mye lettere å ta opp sensitive spørsmål og diskutere vanskelige temaer når man kan være anonym, forteller sms-vert Laila Ludvigsen.
Ofte har sms-vertene med seg eksperter på bestemte temaer som sms-debattantene kan diskutere med eller stille spørsmål til. Blant annet har de en jordmor i studio hver tredje uke.
- Vi oppnår ofte en veldig levende og dynamisk debatt med sms-tv. Deltakerne må begrense deg til 160 tegn og det utelukker lange, snirklede formuleringer. Det nytter ikke gå rundt grøten, forteller Ludvigsen.
- Formen kan virke bombastisk, men sms-formen gir debatter med mye spontanitet.
Debatt som koster
Det koster å være med på sms-debatt. Priseksempler:
* Mess-TV: 10 kroner pr melding. 15 kroner for mms.
* Svisj: Kodeord Show koster fem kroner (chatting). Kodeord V koster fem kroner (stemme på video). Alle andre tjenester koster 10 kroner.
__________________________________________________________________________
Foto: Paal Audestad/NRK/TVNorge
På TVNorge er sms blitt tv. Alt mellom himmel og jord, fra sex og samliv til miljøvern og kjæledyr, debatteres på Mess-TV. Forskjellen fra tradisjonelle debatter er at debattantene er anonyme og at de må uttrykke seg svært kortfattet. En moderator sørger for at sjikanøse og usømmelige meldinger filtreres ut før de kommer på tv-skjermen.
Hverdagsspråk
- Sms-tv har ikke bare et potensial som debattarena, det er faktisk etablert som grunnlaget for flere typer debattfora i norsk offentlighet. Sms-teknologien er del av en bredere tendens der også e-mail og blogging brukes for å gi såkalt "vanlige folk" adgang til å diskutere i den offentlige sfæren, sier Espen Ytreberg, professor ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo.
- Hva er styrkene og svakhetene ved sms som debattform?
- Fordelene ved denne formen for interaktivitet er at terskelen for deltakelse senkes, og at folk i noen henseender står friere til å bruke hverdagsspråk for å uttrykke seg. Blant svakhetene er det at sms-teknologien koster penger for brukerne, og at kriteriene for utsiling ofte er vanskelige å skjønne for dem som sender inn, mener Ytreberg.
Gjennom forskningsprosjektet "Participation and play in converging media", forsker Ytreberg blant annet på bruksområdene for sms. I prosjektet inngår også en brukerundersøkelse. Den tar utgangspunkt i de nye formene for brukerdeltagelse som etableres på bakgrunn av digitalisering og sammensmeltingen mellom kringkastingsmedier og nyere medier som internett og mobiltjenester.
Sterke meninger
Et akademisk ideal for god debatt, har ofte vært ensbetydende med debatter der det beste resonnementet vinner. Sms-debattering er gjerne preget av spissformulert meningsytring, snarere enn lange relativistiske resonnementer. Ytreberg mener det ene ikke utelukker det andre
- Sms-meldinger til for eksempel debattprogrammer har ofte høy temperatur, og sakligheten kan begrenses av dette. Men når disse følelsene ser ut til å være der ute, er kanskje det også av offentlig interesse, og dessuten mener ikke alle akademikere at følelser kan eller bør skilles definitivt fra sak, uttaler Ytreberg.
- Sms-debattanten antas ofte å være en fjortis som deler ut "koz" og smiltegn eller en deltaker med kategoriske meninger fra ytterste høyre fløy. Stemmer dette?
- Dette er ikke enten-eller, men både-og. Tenåringene er overrepresenterte, og det finnes indisier fra nyere medieforskning på at høyreradikale meninger er overrepresentert i tekstmeldinger til enkelte debattprogrammer, forteller Ytreberg.
- Samtidig er bruken av sms som responskanal nå såpass utbredt at den neppe lar seg avgrense til slike enkeltgrupper. Som kommunikasjonsforsker synes jeg at fjortiser som sender smiletegn er like interessante å forstå som politikere som snakker med programledere, sier medieprofessoren.
Lav terskel
Mess-TV på TVNorge er foreløpig det mest rendyrkede sms-tv-programmet på norske tv-kanaler. De feirer treårsjubileum i disse dager. Redakjonssjef Therese Fjellgård bekrefter at brukerne er en sammensatt gruppe.
- Det er en myte at det bare er fjortiser som bruker sms-tv. På dagtid er brukerne våre småbarnsmødre over 25 år og om natten er gjennomsnittsbrukeren menn i 30-årene, sier Fjellgård.
Hun mener drivkraften til mange av deltakerne som sender inn sms, er å se sin egen melding på tv. Viktigst er likevel den lave terskelen for å delta med egne meninger, tror hun.
- Man må ikke ha universitetsutdannelse for å være med i diskusjonene. Den lave terskelen for deltakelse innebærer selvsagt enkelte bidrag som ikke høre hjemme i noen fora, men de plukkes ut av redaktøren som styrer sendingene sammen med sms-verten, forteller Fjellgård.
Dynamisk debatt
Fjellgård mener sms-debattantene raskt oppdras til å skjønne hvilket nivå de må legge seg på for å slippe gjennom filteret.
- Vi får mange tilbakemeldinger på at det er mye lettere å ta opp sensitive spørsmål og diskutere vanskelige temaer når man kan være anonym, forteller sms-vert Laila Ludvigsen.
Ofte har sms-vertene med seg eksperter på bestemte temaer som sms-debattantene kan diskutere med eller stille spørsmål til. Blant annet har de en jordmor i studio hver tredje uke.
- Vi oppnår ofte en veldig levende og dynamisk debatt med sms-tv. Deltakerne må begrense deg til 160 tegn og det utelukker lange, snirklede formuleringer. Det nytter ikke gå rundt grøten, forteller Ludvigsen.
- Formen kan virke bombastisk, men sms-formen gir debatter med mye spontanitet.
Debatt som koster
Det koster å være med på sms-debatt. Priseksempler:
* Mess-TV: 10 kroner pr melding. 15 kroner for mms.
* Svisj: Kodeord Show koster fem kroner (chatting). Kodeord V koster fem kroner (stemme på video). Alle andre tjenester koster 10 kroner.
__________________________________________________________________________
Foto: Paal Audestad/NRK/TVNorge
Denne saken ble første gang publisert 06/10 2005, og sist oppdatert 30/04 2017.