Kjært barn... Men hvilket navn?
Navnet dere velger viser hvem dere er.
Navnetrender varierer. I fjor var det mest populære guttenavnet Lucas, og det mest populære jentenavnet Emma. Men navnevalget på den nyfødte er langt fra bare en praktisk identifisering av barnet. Ifølge en svensk doktorgrad uttrykker navnevalget mange følelsesmessige, estetiske, ideologiske og sosiale standpunkter. Foreldre bruker barnets navn til å tegne det bilde de ønsker av seg selv.
Emilia Aldrin ved Institutt for Nordiske språk ved Uppsala Univeristet har gjort en spørreundersøkelse blant 600 nybakte foreldre i Göteborg og rundt 20 dybdeintervjuer om navnevalg.
Funn viser at foreldrene tegner et bilde av seg selv gjennom navnevalget, men også gjennom å velge ulike stavemåter, navneforbilder og hvordan man snakker om navnevalget. Ofte kombinerer de flere elementer for å skape unike bilder av seg selv.
Og det er mye som skal tas stilling til på navnefronten. Skal det være nasjonalt forankret, utenlandsorientert eller internasjonalt? Skal man gå for tradisjonelle Nils, eller den mer moderne Neo? Den mer vanlige Emma, eller originale Elda? Praktisk eller estetisk?
Viktig forklaring av navn
Aldrins undersøkelser viser at eldre og velutdannede foreldre som bor i villa er mer konservative i navnevalget. De yngre leilighetsboende foreldrene framstilte seg selv ofte som mer kreative gjennom navnevalg.
Foreldrene i undersøkelsen gav oftere guttebabyer utenlandske navn, mens jentebabyen gjerne fikk svenske navn som de opplevde som estetisk tiltalende. Forklaringen på navnevalget er gjerne viktigere enn navnet i seg selv.
- Det samme navnet kan velges av forskjellige grunner av ulike foreldre. I resonnementet bak navnevalget løftes foreldrenes identitet og holdninger ofte tydeligere fram, og sosiale standpunkter blir mer uttalte, sier Aldrin i en pressemelding.
Forskeren mener at foreldre tar hensyn til at barnet skal bære navnet i omgivelser som vil ha en oppfatning om det. Det kan handle om at foreldrene finner fram til et navn som kan fungere som artistnavn, et navn som passer i en eventuell internasjonal karriere, eller et navn som glir lett inn i mengden. Kort sagt sier det noe om hvem foreldrene er og hva slags fremtid de tenker seg for barnet.
Kilde: Pressemelding fra Uppsala universitetet, Forskning.no, Statistisk sentralbyrå
Les også: Bær babyen din
Les også: Slitsom prøvetid
Les også: Tren med babyen din
Emilia Aldrin ved Institutt for Nordiske språk ved Uppsala Univeristet har gjort en spørreundersøkelse blant 600 nybakte foreldre i Göteborg og rundt 20 dybdeintervjuer om navnevalg.
Funn viser at foreldrene tegner et bilde av seg selv gjennom navnevalget, men også gjennom å velge ulike stavemåter, navneforbilder og hvordan man snakker om navnevalget. Ofte kombinerer de flere elementer for å skape unike bilder av seg selv.
Og det er mye som skal tas stilling til på navnefronten. Skal det være nasjonalt forankret, utenlandsorientert eller internasjonalt? Skal man gå for tradisjonelle Nils, eller den mer moderne Neo? Den mer vanlige Emma, eller originale Elda? Praktisk eller estetisk?
Viktig forklaring av navn
Aldrins undersøkelser viser at eldre og velutdannede foreldre som bor i villa er mer konservative i navnevalget. De yngre leilighetsboende foreldrene framstilte seg selv ofte som mer kreative gjennom navnevalg.
Foreldrene i undersøkelsen gav oftere guttebabyer utenlandske navn, mens jentebabyen gjerne fikk svenske navn som de opplevde som estetisk tiltalende. Forklaringen på navnevalget er gjerne viktigere enn navnet i seg selv.
- Det samme navnet kan velges av forskjellige grunner av ulike foreldre. I resonnementet bak navnevalget løftes foreldrenes identitet og holdninger ofte tydeligere fram, og sosiale standpunkter blir mer uttalte, sier Aldrin i en pressemelding.
Forskeren mener at foreldre tar hensyn til at barnet skal bære navnet i omgivelser som vil ha en oppfatning om det. Det kan handle om at foreldrene finner fram til et navn som kan fungere som artistnavn, et navn som passer i en eventuell internasjonal karriere, eller et navn som glir lett inn i mengden. Kort sagt sier det noe om hvem foreldrene er og hva slags fremtid de tenker seg for barnet.
Kilde: Pressemelding fra Uppsala universitetet, Forskning.no, Statistisk sentralbyrå
Denne saken ble første gang publisert 20/05 2011, og sist oppdatert 30/04 2017.