Smertelindring

Jo, det hjelper å blåse på

- Til og med voksne blåser seg på fingeren, men gjerne ubevisst, sier nevrokirurg. Her er forklaringen.

HJELPER: Når vi har slått oss, hjelper det å blåse på. Eller vi kan gni på det vonde stedet, eller riste på det lemmet som er skadet.
HJELPER: Når vi har slått oss, hjelper det å blåse på. Eller vi kan gni på det vonde stedet, eller riste på det lemmet som er skadet. Foto: FOTO: Thinkstockphoto.com
Sist oppdatert

Når du slår deg på fingeren med for eksempel hammeren, har du trukket til deg hånden før du vet ordet av det. Den såkalte ryggmargsrefleksen har slått inn, den som gjør at du handler før du tenker. Faktisk når ikke smertesignalet opp til hjernen en gang: signalene om å trekke til seg fingeren kommer direkte fra ryggmargen.

Ganske så raskt etter at du har trukket til deg hånden, vil du mer eller mindre ubevisst blåse, gni eller riste på det skadde området. Men hvorfor gjør du det?

- Teorien er at det overstyrer smertesignalene, forklarer Ulrikke Wiig, lege ved nevrokirurgisk avdeling på Oslo Universitetssykehus.

BLÅ TOMLER: .. gjør mindre vondt når du blåser, gnir eller rister på dem.
BLÅ TOMLER: .. gjør mindre vondt når du blåser, gnir eller rister på dem. Foto: Illustrasjonsfoto: Colourbox.no

En av flere teorier

Smertesignaler

  • Forskjellige følesignaler som er på vei mot hjernen samtidig, kan påvirke hverandre. Denne «port»-mekanismen gjør at smerteimpulser kan begrenses av samtidige impulser av en annen type i andre nervebaner. Blåser vi på en vond finger, rister den eller gir akupunktur, vil det bli aktivitet i berøringsfibrer som demper smerteimpulsene i ryggmargen.
  • Smertesignalene passerer thalamus, en del av mellomhjernen. Her blir de sendt videre til hjernebarkens sensoriske område, der individet får informasjon for å lokalisere smerten. Her blir man også bevisst om smerten, dens årsak, kvalitet (brennende, stikkende m.m.) og intensitet.

Kilde: Store norske leksikon

Forklaringen er som følger: Kroppen har flere ulike typer nerver. De nervene som formidler signaler om smerte er tynne, og leder signaler sakte. De nervene som formidler signaler om bevegelse er tykke, og leder signaler raskt.

Teorien om at vi rister og blåser på en skadet finger for å døyve smerten, kalles The Gate Control Theory (GC-teorien, eller portkontrollteorien) og ble publisert i 1965 av psykolog Ronald Melzack og nevrolog Patrick D. Wall.

Dette var rundt 300 år etter Descartes berømte klokketårnteori, den som sier at om en skade inntreffer i foten vil det gå et direkte signal opp til et smertesenter i hjernen, hvor signalet tolkes. Likt en klokker som trekker i et tau nede i kirken for å ringe med klokkene øverst i tårnet.

Descartes klokketårnteori forklarte imidlertid ikke hvorfor vi rister, gnir eller blåser på det skadde området eller lemmet. Noe portkontrollteorien forsøker å gjøre.

- Man gikk fra forestillingen om at smertesystemet var et statisk system - som ledninger i en gammel telefonsentral, som ikke kunne forandringes - til en hypotese om at smertesystemet var dynamisk og kunne endres, avhengig av de forskellige stimuli det fikk, forteller Lars Arendt-Nielsen, professor på Center for Sanse-Motorisk Interaktion på Aalborg Universitet til videnskab.dk.

Bryter banen

Ved å stimulere området du har skadet, bryter du informasjonsbanene før smertesignalet når hjernen. Fordi hjernen også mottar også beskjeder om bevegelse, oppleves ikke smerten som like intens. Den fjernes ikke, men hjernen velger å fokusere på noe annet.

Les også: Derfor bør du ikke jobbe overtid

- Portkontrollteorien sier at fordi bevegelsesnervene er større og tykkere enn de nervene som sender smertesignaler, vil stimulering av disse overstyre signalene fra smertenervene. Når du rister, gnir eller blåser overstyrer du smertestignalene ved å gi hjernen noe annet å fokusere på, forklarer Wiig, som har lagt merke til at også voksne mennesker blåser seg på fingeren når de slår seg.

Bevegelsessignalene kan til og med overstyre smertesignalene på en slik måte at en fotballspiller ikke kjenner smerten av en forstuet ankel før etter kampen, fordi hjernen er opptatt med kampen.

"Treig" hjerne

Vi har utviklet ryggmargsrefleksen fordi hjernen vår er trenger mer tid til å tolke signalene.

For selv om det går raskt, faktisk om så raskt, at det vanskelig kan måles, opererer hjernen vår i fysiologisk forstand ganske sakte.

- Den er "treig" på den måten at våre hjerneceller mottar mange millioner signaler hele tiden. Defor tar det tid for hjernen å tolke dem, og sortere ut hva den skal fokusere på og bruke - for eksempel et smertesignal, sier Wiig.

Hun forklarer at vi kan sammenligne det med at hjernen har syv ideer samtidig, men fokuserer bare på en av dem.

- Når du slår deg, trekker du til deg hånden før du vet at du har vondt. Det er fordi før signalet når hjernen, har ryggmargen sendt beskjed om å trekke hånden tilbake. Når signalet kommer til hjernen, får du forståelsen for hvorfor du trakk til deg hånden, forteller hun.

Det hjelper å banne

Forskere ved School of Psychology ved Keele University i England beviste i 2009 at banning er smertelindrende. I et forsøk ble 64 frivillige studenter testet, da de skulle holde en håndei en bøtte med iskaldt vann så lenge som mulig.

I runde en fikk de lov til å banne, men i runde to fikk de bare lov til å rope ut ord som beskrev et bord.

Det viste seg at studentene holdt ut det iskalde vannet lenger når de bannet, med et gjennomsnitt på to minutter. Da de skrek ut adjektivene om bordet, sank snittiden til ett minutt og femten sekunder.

- Forskningen viser at banningen ikke forsterker fokus på smerten, slik man mistenkte på forhånd, men faktisk distraherer oss fra sanseopplevelsen, sa redaktør for Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Pål Johan Karlsen, til Klikk.

- Distraksjonen hjelper oss å holde smerten utenfor fokus for oppmerksomheten. Den blokkerer ikke signalet helt, men demper den bevisste opplevelsen. Å rette oppmerksomheten direkte mot smerten, kan derimot forsterke den, sier han.

Komplekst system

Registrering og opplevelse av smerte er et komplekst system. Derfor finnes det så mange teorier innen vitenskapen, og det forskes stadig på ulike sider av smerteproblematikken.

I dag antar man at opplevelsen av smerte blant annet påvirkes av tidligere erfaringer, gener og hårfage, hormoner, kjønn og alder.

Les også:

Får orgasme av å føde

Gåsehuden avslører deg

8 tegn på at du har et helseproblem

Denne saken ble første gang publisert 02/10 2012, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også