Inntrengeren
Dette er noe jeg opplevde for et par-tre år siden. Nå i ettertid er hele saken litt morsom å tenke på, så jeg ønsker å dele den med dere.
Dette er noe jeg opplevde for et par-tre år siden. Nå i ettertid er hele saken litt morsom å tenke på, så jeg ønsker å dele den med dere.
Det begynte med at jeg natt til en søndag i august våknet av at naboens hund holdt et svare leven. Klokka var ca. 03:00.
Denne naboen bor ca. 200 meter fra meg, med et jorde i mellom. Hans foreldre bor mellom oss, ca. 60 meter unna meg.
Det første jeg tenkte da jeg våknet av dette levenet var at det var en elg som passerte over jordet, noe som er helt vanlig. Så hørte jeg sinte stemmer der nede fra og tenkte at det var da svært som han brøler på bikkja i natt¿og sovnet igjen.
Ca. en halv time senere våknet jeg igjen, denne gang fordi mine to hunder begynte å varsle. Hundene stod bundet slik at de sammen kunne vokte døra, så jeg pleide ikke å låse. Jeg tenkte at det var elgen som kom forbi, men så ble hundene veldig intense der ute¿
Like etter dundret det kraftig på døra.
Hva pokker er dette, tenkte jeg¿var ikke så veldig interessert i å stå opp. Oppe på soverommet hadde jeg kun det tøyet jeg hadde brukt dagen før, kort dongeriskjørt og en topp.
Nå er det vel på sin plass å nevne at dette var på ei tid da jeg riktig nok hadde stått fram som transseksuell, (født som mann men lever som og føler meg som kvinne), men var fremdeles litt utrygg i forhold til en del folk i bygda. Og her stod jeg med kun dette korte skjørtet å ha på meg. Situasjonen var en smule stressende kan man si.
Vel, jeg rakk ikke å fundere så lenge, for denne personen der ute var plutselig på vei opp trappa til mitt soverom!
Jeg kledde meg i en fart og rakk det før han kom inn på rommet. Nå begynte jeg å bli arg.
Han virket ruset på et eller annet, jeg vet ikke hva. Han luktet ikke alkohol. Aggressiv var han også.
Jeg gikk foran ham ned trappa og inn på kjøkkenet for å sette på litt kaffe mens jeg funderte på hva han ville.
Han gikk inn i stua og satte seg, men like etter begynte han å spy utover sofaen. Jeg ble rasende og hjalp ham heller brutalt ut døra, forbi hundene som nå hadde fattet poenget for alvor og var rasende de også. For et leven det var, hehe..
Det gikk noen minutter mens jeg ryddet opp etter krapylet i stua, men så hørte jeg at han stod og dundret på døra til mine nærmeste naboer. Et kjempekoselig par på nesten 80 år og foreldrene til den naboen lenger nede, han som jeg hørte brøle på bikkja tidligere. (Det viste seg senere at det var denne nattegjesten han brølte på).
Fruen i huset dukket opp, og jeg gikk over dit for å hjelpe. Stadig kledd i kort skjørt.
Fyren var fremdeles aggressiv og ville inn der også. Jeg fikk lagt ham i bakken mens naboen gikk inn for å ringe sin sønn.
Inntrengeren, en fyr på 22-23 år satte i gang med å sparke etter ansiktet mitt, traff gjorde han også, krapylet. Så jeg kvitterte med et par "på trynet" for å holde ham litt på plass. Og da begynte moroa..
Han brølte "jeg skal knuse deg din jævla homse", grep under skjørtet samtidig som han slo etter meg.
Nå er det jo det å si da, at jeg er ei rimelig anstendig "dame" og kan selvsagt ikke tillate at vilt fremmede mennesker tar initiativ til slike aktiviteter ettersom det passer dem!
Selvsagt måtte jeg forsvare meg!
Det var da jeg virkelig oppdaget at kort, litt trangt skjørt ikke er å anbefale når man må slåss for sin ære.
Det er mildt sagt upraktisk, skal jeg si dere!
Vel, jeg fikk da gitt ham et par nye "trynetørkere", akkurat i samme øyeblikk som hjelpen kom i form av sønnen til mine naboer og noen flere.
Selvsagt måtte jeg spørre denne nå så mye omtalte inntrengeren hva han ville inne på mitt soverom hvis han var så sikker på at jeg er homse.
Ny slåsskamp¿
Jeg klarte å holde ham fra livet, men nå gikk det opp for meg hvordan dette må ha sett ut for alle tilskuerne, og jeg begynte å le.
Det endte med at de andre tok hånd om ham mens vi ventet på politiet, noe som tok en times tid mens vi måtte høre på en masse drapstrusler der han hevdet at han skulle få hjelp fra venner i narkomiljøet.
Selvsagt ble alt dette anmeldt, og noen måneder etterpå ble det rettssak der jeg stilte som vitne. Det ble litt humring i salen da jeg fortalte min historie om hvordan jeg opplevde å slåss i skjørt.
Dommeren lo litt og sa seg enig i at det ikke kunne ha vært særlig praktisk, men at det viser at det ikke var jeg som var den aggressive part, da jeg nok neppe ville satt i gang en slåsskamp selv. Og at jeg altså slo ham i selvforsvar.
Resultatet av saken, sammen med en del andre tiltaler mot fyren, ble at han måtte sitte inne ei stund.
Og alle i bydga vet nå hvem jeg er, hehe..
Skal man komme med litt moral til slutt her, så må det være dette:
Skal du slåss...ikke bruk skjørt!
Hege Pedersen
Det begynte med at jeg natt til en søndag i august våknet av at naboens hund holdt et svare leven. Klokka var ca. 03:00.
Denne naboen bor ca. 200 meter fra meg, med et jorde i mellom. Hans foreldre bor mellom oss, ca. 60 meter unna meg.
Det første jeg tenkte da jeg våknet av dette levenet var at det var en elg som passerte over jordet, noe som er helt vanlig. Så hørte jeg sinte stemmer der nede fra og tenkte at det var da svært som han brøler på bikkja i natt¿og sovnet igjen.
Ca. en halv time senere våknet jeg igjen, denne gang fordi mine to hunder begynte å varsle. Hundene stod bundet slik at de sammen kunne vokte døra, så jeg pleide ikke å låse. Jeg tenkte at det var elgen som kom forbi, men så ble hundene veldig intense der ute¿
Like etter dundret det kraftig på døra.
Hva pokker er dette, tenkte jeg¿var ikke så veldig interessert i å stå opp. Oppe på soverommet hadde jeg kun det tøyet jeg hadde brukt dagen før, kort dongeriskjørt og en topp.
Nå er det vel på sin plass å nevne at dette var på ei tid da jeg riktig nok hadde stått fram som transseksuell, (født som mann men lever som og føler meg som kvinne), men var fremdeles litt utrygg i forhold til en del folk i bygda. Og her stod jeg med kun dette korte skjørtet å ha på meg. Situasjonen var en smule stressende kan man si.
Vel, jeg rakk ikke å fundere så lenge, for denne personen der ute var plutselig på vei opp trappa til mitt soverom!
Jeg kledde meg i en fart og rakk det før han kom inn på rommet. Nå begynte jeg å bli arg.
Han virket ruset på et eller annet, jeg vet ikke hva. Han luktet ikke alkohol. Aggressiv var han også.
Jeg gikk foran ham ned trappa og inn på kjøkkenet for å sette på litt kaffe mens jeg funderte på hva han ville.
Han gikk inn i stua og satte seg, men like etter begynte han å spy utover sofaen. Jeg ble rasende og hjalp ham heller brutalt ut døra, forbi hundene som nå hadde fattet poenget for alvor og var rasende de også. For et leven det var, hehe..
Det gikk noen minutter mens jeg ryddet opp etter krapylet i stua, men så hørte jeg at han stod og dundret på døra til mine nærmeste naboer. Et kjempekoselig par på nesten 80 år og foreldrene til den naboen lenger nede, han som jeg hørte brøle på bikkja tidligere. (Det viste seg senere at det var denne nattegjesten han brølte på).
Fruen i huset dukket opp, og jeg gikk over dit for å hjelpe. Stadig kledd i kort skjørt.
Fyren var fremdeles aggressiv og ville inn der også. Jeg fikk lagt ham i bakken mens naboen gikk inn for å ringe sin sønn.
Inntrengeren, en fyr på 22-23 år satte i gang med å sparke etter ansiktet mitt, traff gjorde han også, krapylet. Så jeg kvitterte med et par "på trynet" for å holde ham litt på plass. Og da begynte moroa..
Han brølte "jeg skal knuse deg din jævla homse", grep under skjørtet samtidig som han slo etter meg.
Nå er det jo det å si da, at jeg er ei rimelig anstendig "dame" og kan selvsagt ikke tillate at vilt fremmede mennesker tar initiativ til slike aktiviteter ettersom det passer dem!
Selvsagt måtte jeg forsvare meg!
Det var da jeg virkelig oppdaget at kort, litt trangt skjørt ikke er å anbefale når man må slåss for sin ære.
Det er mildt sagt upraktisk, skal jeg si dere!
Vel, jeg fikk da gitt ham et par nye "trynetørkere", akkurat i samme øyeblikk som hjelpen kom i form av sønnen til mine naboer og noen flere.
Selvsagt måtte jeg spørre denne nå så mye omtalte inntrengeren hva han ville inne på mitt soverom hvis han var så sikker på at jeg er homse.
Ny slåsskamp¿
Jeg klarte å holde ham fra livet, men nå gikk det opp for meg hvordan dette må ha sett ut for alle tilskuerne, og jeg begynte å le.
Det endte med at de andre tok hånd om ham mens vi ventet på politiet, noe som tok en times tid mens vi måtte høre på en masse drapstrusler der han hevdet at han skulle få hjelp fra venner i narkomiljøet.
Selvsagt ble alt dette anmeldt, og noen måneder etterpå ble det rettssak der jeg stilte som vitne. Det ble litt humring i salen da jeg fortalte min historie om hvordan jeg opplevde å slåss i skjørt.
Dommeren lo litt og sa seg enig i at det ikke kunne ha vært særlig praktisk, men at det viser at det ikke var jeg som var den aggressive part, da jeg nok neppe ville satt i gang en slåsskamp selv. Og at jeg altså slo ham i selvforsvar.
Resultatet av saken, sammen med en del andre tiltaler mot fyren, ble at han måtte sitte inne ei stund.
Og alle i bydga vet nå hvem jeg er, hehe..
Skal man komme med litt moral til slutt her, så må det være dette:
Skal du slåss...ikke bruk skjørt!
Hege Pedersen
Denne saken ble første gang publisert 28/12 2003, og sist oppdatert 30/04 2017.