Hvorfor abort?

Stadig flere tar abort, til tross for at det finnes mer prevensjon og informasjon enn noensinne. Hva kan dette skyldes? Stiftelsen Amathea svarer!

Sist oppdatert
Foreløpig tall fra Register for svangerskapsavbrudd, Folkehelseinstituttet, viser en stigende tendens til abort de siste årene. Tallene viser nå at vi nærmer oss nivået på 1980-tallet. Økningen kan særlig sees i aldergruppene mellom 20 og 30 år. Dette til tross for at vi har tilbud om mer prevensjon og mer informasjon tilgjengelig enn noensinne.

Ingen entydig forklaring
Psykiatrisk sykepleier og veileder hos Stiftelsen Amathea Trøndelag, Hege Follestad, sier det er vanskelig å gi noe entydig forklaring på hvorfor aborttallene er stigende. Stiftelsen Amathea er en landsdekkende helsetjeneste som arbeider i henhold til lov om svangerskapsavbrudd og har tilbud om veiledning til kvinner som har blitt uplanlagt gravide og som er i tvil om hva de skal gjøre.

- Ut fra våre erfaringer ser vi at det er av betydning hvilken livssituasjon kvinnen er i og at det kan være både følelsesmessige, sosiale, praktiske og etiske faktorer som er med på å styre valget kvinnen tar, sier Follestad.

Krisesituasjon
- Det forholdet man har til barnefaren spiller selvsagt en stor rolle, og hva han måtte mene er ofte viktig for kvinnen, sier Follestad.

En god del av kvinnene opplever å komme i en krisesituasjon, og føler at fremtidsplanene kan bli rokket ved.

- Mange er studenter som bor hjemmefra uten et trygt nettverk rundt seg. De bekymrer seg over om de får fullført utdanningen, hvordan de skal klare seg økonomisk og hvor de skal bo.

Høy alder for førstegangsfødende
Veilederen tror at grunnen til økte aborttall i gruppen 20-30 år kan henge sammen med at norske kvinner velger å få sitt første barn i stadig høyere alder.

- Samtidig er kanskje denne aldersgruppen mer seksuelt aktive, og deltar kanskje på mer festligheter gjennom studier og lignende. Det er ikke alle som har fast partner, som kanskje derfor ikke ønsker å gå på for eksempel p-piller, tror Follestad.

Hun stiller seg undrende til om guttene er flinke nok til å ta ansvar for å hindre uønsket graviditet og eventuelle kjønnssykdommer.

- De legger nok en del ansvar for prevensjon over på jentene. Dette kan kanskje de høye klamydiatallene vitne om, sier veilederen.

For lite undervisning
Andre faktorer som spiller inn kan være manglende kunnskap om sikre prevensjonsmetoder, bytte av prevensjon eller glemme å ta prevensjon.

- Jeg har også inntrykk av at man har for lite tid og ressurser til seksualundervisning i ungdomsskolen og videregående skole. Dette kan nok være med på å forebygge uplanlagte graviditeter i større grad. Det å reflektere og sette i gang tanker rundt disse temaene har mye å si, mener Follestad.

Hva skjer med kroppen?

  • Medisinsk abort - med tabletter
  • Denne typen abort innledes med at kvinnen møter på sykehuset og svelger tabletter med et preparat som heter mifepriston (Mifegyn). Virkestoffet i dette medikamentet gjør at videre utvikling av graviditeten stanses. Etter inntak av tablettene reiser kvinnen hjem, og hun kan oppleve noe kvalme, blødninger og menstruasjonsliknende smerter.

    Etter 2 døgn kommer hun tilbake til sykehuset og blir innlagt i dagavdelingen, der hun får stikkpiller med misoprostol (Cytotec) i skjeden, samt smertestillende tabletter. Misoprostol gjør at livmoren trekker seg sammen og graviditeten utstøtes. Dette kan gi en del smerter, men kvinnen får smertestillende tabletter etter behov. I løpet av de neste 4-6 timene vil de fleste (ca. 95%) abortere.

    Selve aborten medfører blødning som vanligvis er litt sterkere enn en normal førstedags menstruasjon. De fleste reiser hjem samme dag, og blir sykemeldt i 2-3 dager. Det er vanlig å blø avtagende i ca. 14 dager.

    3-4 uker etter aborten får kvinnen en kontrolltime på poliklinikken, der legen gjør en underlivsundersøkelse samt ultralydundersøkelse i skjeden for å fastslå at graviditeten er utstøtt. Kvinnen kan begynne med p-piller første dag i neste menstruasjon. Spiral kan settes inn på sluttkontrollen eller hos egen lege.
    Det er vanligvis lite bivirkninger av medisinsk abort. Vanligst er rikelig blødning og magesmerter. Noen opplever kvalme og tretthet.

  • Kirurgisk abort
  • Kan foretas inntil 12. svangerskapsuke. Inngrepet gjøres vanligvis etter 7. svangerskapsuke fordi komplikasjonsfaren er mindre da enn tidligere i svangerskapet. For at operasjonen skal være så skånsom som mulig, får kvinner som ikke har født barn og som er kommet lengre enn ni uker i graviditeten, en forbehandling samme dag eller kvelden før inngrepet. Denne forbehandlingen går ut på at kvinnen setter en stikkpille i skjeden med et stoff som utvider og myker opp livmorhalsen.

    Selve operasjonen skjer vanligvis i narkose, og varer ca. 10 minutter. Legen utvider da livmorhalsen ved hjelp av et metallrør, før graviditeten suges ut. Det er vanlig å ligge på sykehuset 4-6 timer etter inngrepet før man kan reise hjem. Kvinnen blir sykemeldt i 2-3 dager. Hun kan starte med p-piller samme kveld eller dagen etter inngrepet. Spiral kan legges inn samtidig med inngrepet. Etter aborten vil de fleste blø i knapt en uke. De vanligste bivirkningene etter kirurgisk abort skyldes narkosen, som kan medføre kvalme og brekninger.

    Eventuelle komplikasjoner
    De aller fleste svangerskapsavbruddene i Norge er ukompliserte, og mindre enn 5 prosent opplever komplikasjoner. Vanligst er vedvarende blødninger og smerter etter aborten fordi livmoren ikke er helt tømt. Dette behandles med utskrapning. Det kan også oppstå en betennelse i underlivet som må behandles med antibiotika.

    En svært uvanlig komplikasjon ved kirurgisk abort er at det går hull på livmorveggen under inngrepet. Det kan da være nødvendig med en operasjon. Behandlingstrengende blødning kan også forekomme, vanligst etter medisinsk abort. Det er svært uvanlig at abortinngrepet ikke avbryter svangerskapet.

    Abortinngrep reduserer ikke sjansen for å bli gravid senere. Når man blir gravid neste gang og skal føde eller ta abort, er det ikke økt risiko for komplikasjoner hos kvinner som tidligere har tatt en vanlig abort.

    Kilder: Lommelegen.no, Folkehelseinstituttet, Amathea.no
abort_hoyde.gif abort_hoyde2.gif

Denne saken ble første gang publisert 19/08 2009, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også