− Det er en vanlig feiloppfatning at det å stille direkte spørsmål om selvmordstanker kan føre til at sårbare personer får mer aktive selvmordstanker eller kommer på idéen om selvmord, sier Lars Mehlum, professor og senterleder ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging.

− All klinisk erfaring og forskning på området har imidlertid vist at dette ikke er tilfellet. De aller fleste vil oppleve det som en lettelse at andre spør. Og selv om de kanskje ikke hadde selvmordstanker, vil de ofte oppleve det som omsorgsfullt at den andre våget å ta opp det vanskelige temaet, sier Mehlum.

Økning blant kvinner

I 2015 var det 190 kvinner som tok selvmord, mens det året før var 147. Tallene for menn var stabile i samme tidsrom; 400 i 2015 og 401 i 2014.

− Selv om det er flest menn som tar livet sitt, skal vi ikke tenke at dette er et problem som ikke gjelder kvinner. Blant dem som ringer til oss og forteller om selvmordstanker eller -planer, er det omtrent like mange kvinner som menn, sier Lisbeth Meidell, kommunikasjonsansvarlig hos Kirkens SOS.

− Kvinner har like mange selvmordsforsøk som menn. Årsaken til at flere selvmord blant menn blir fullført, er at de ofte benytter mer dramatiske metoder, sier Meidell.

Her kan du få hjelp:

Mental Helses Hjelpetelefonen 116 123 eller www.sidetmedord.no

Kirkens SOS 22 40 00 40 eller www.kirkens-sos.no

Fastlege

Legevakt

Akutt - 113

- Vær direkte

Det kan føles vanskelig og upassende å hoppe i det og spørre. Men det er akkurat det ekspertene råder oss til.

− I de aller fleste samtalene på hjelpetelefonen spør vi rett ut om vedkommende har selvmordstanker. Vi kan ha snakket om alt mulig annet en god stund, og først når vi spør rett ut, så kommer det frem at selvmordstanker var den egentlige årsaken til at de ringte. Vi spør også om de har pratet med noen andre om det, og de har som regel ikke det. Selvmord er fortsatt tabubelagt og vanskelig å snakke om, sier Meidell.

− Vær direkte og konkret, ikke gå som katten rundt grøten. Man kan spørre: «Har du det så vanskelig nå at du tenker på selvmord», eller bare: «Tenker du på å ta ditt eget liv?» foreslår Mehlum.

Børre Bamle, veileder ved Mental Helses Hjelpetelefonen, er enig.

− Ikke vær redd for å bruke ordet selvmord, eller å si: «Tenker du på å ta livet av deg?» Mange som ringer oss, har prøvd å sende signaler til omgivelsene sine, enten i væremåte eller ved å fortelle venner at de har det vanskelig. Men de har ikke klart å si det rett ut, og vennene har ikke forstått alvoret, sier han.

- Spørsmålet ditt kan være muligheten vedkommende har ventet på til å få hjelp.

Å snakke med noen kan hjelpe

Meidell forteller at mange av innringerne hos Kirkens SOS er overbeviste om at ingen bryr seg om dem, og at verden vil bli bedre uten dem. De føler at de ikke blir sett og hørt.

− Vi er så vant til å bli spurt: «Har du det bra?» Det er et spørsmål det er vanskelig å svare nei på. I stedet kan man spørre: «Hvordan har du det egentlig?» Hvis man samtidig viser at man har tid til å virkelig lytte til svaret, åpner man opp for at den andre skal få satt ord på vonde tanker.

− Det som er felles for alle som har selvmordstanker, er at de føler en bunnløs fortvilelse. Problemene virker så overveldende at de ikke vet hvor de skal starte hen. Da kan det hjelpe å snakke med noen. Det kan rydde litt opp i tankene, og bidra til å se mulige løsninger. Mange vil tenke seg om en gang til, sier Meidell.

Faresignaler

Så når bør vi ta denne samtalen?

− Når vi kjenner uro og bekymring for en annen og frykter at vedkommende kan gå med selvmordstanker. Da skal vi ikke brenne inne med frykten, men spørre, sier Mehlum.

− Hvis noen som virker deprimerte eller er i en krise begynner å kvitte seg med ting, eller plutselig virker glad og fornøyd, kan det være et faresignal, sier Bamle.

− De kan bli opptatt av å rydde i gamle ting, få ordnet opp i økonomi, kanskje gi bort ting som betyr mye for dem. Etter et selvmord hender det at folk husker at personen virket glad de siste dagene før. De oppfattet det som om depresjonen hadde letnet, mens gleden personen viste var over å ha funnet en vei ut av problemene sine, utdyper han.

Selvmordstanker kommer ofte av belastende livshendelser, kombinert med sårbarhet hos personen som opplever motgang.

Tap og sorg

− Det handler som oftest om tap og sorg. Det kan være dødsfall, samlivsbrudd, jobbproblemer eller tap av helse. Noen har sykdom som gjør at de mister det sosiale nettverket. Mange føler at de ikke er gode nok, og ikke strekker til på noe plan. De har veldig lav selvfølelse, og det går ofte igjen at de ikke føler at de har noen nær venn, sier Meidell.

Både Bamle og Meidell påpeker at de som har opplevd selvmord i nær relasjon, er i en kjent risikogruppe. Det å vite at noen har gått foran og valgt denne utveien, kan gjøre terskelen lavere når livet blir vanskelig.

− Psykisk lidelse er en sentral risikofaktor, særlig depresjon, men også rusmisbruk og personlighetsproblematikk. Mangel på sosial støtte er ofte et problem for folk som sliter og gjør dem mer sårbare når belastningene kommer, sier Mehlum.

− Det er også mange som ikke har vært innom psykiatrien. De er ikke psykisk syke, men føler en dyp håpløshet som følge av livssituasjonen de er i, sier Bamle.

Hva gjør man videre?

− Når noen forteller oss om selvmordsplaner på telefon, chat eller melding, prøver vi å sjekke ut hvor alvorlig det er. Virker det akutt, spør vi om vi skal ringe ambulanse så noen kan komme og hente dem. Dette kan vi kun gjøre dersom innringeren ønsker det og oppgir navn, adresse og telefonnummer, forteller Meidell.

Bamle ved hjelpetelefonen sier at de gjør det samme. 

− Det er viktig å finne ut hvor langt i prosessen personen har kommet. Er selvmordstankene blitt til planer? Er planene konkrete med tanke på tidspunkt, sted og metode? Jo mer konkrete tankene er, jo mer akutt er faren for selvmord.  

Ved akutt selvmordsfare skal man ringe legevakt eller 113.

Virker det som om tankene er i en tidligere fase, bør du oppfordre til å søke hjelp. Vær først tilstede og lytt, men sørg etter hvert for at andre blir involvert, så du ikke blir stående i situasjonen alene. Ofte ønsker personen hjelp, og går med på å bestille time hos lege.

Også pårørende kan ringe hjelpetelefoner og få råd.

Les hele saken

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!