Gjennomsnittlig monstermamma
- Jeg har ikke tid, råd eller sex, utbryter forfatter Vera Micaelsen. Derfor tar hun og mannen hotellpauser fra barna.
Hvis du lurer på om du er en supermamma eller en monstermamma er svaret at du mest sannsynlig er begge deler. Hvis du er overrasket over hvor mye du klarer å hyle til barna dine, er du absolutt ikke alene.
Slem mor?
Overrasket ble også trebarnsmor, forfatter og spaltist Vera Micaelsen.
- Jeg er en dårlig mor selv. Eller jeg håper at jeg er en vanlig gjennomsnittsmor. Det eneste rådet jeg har til nybakte mødre er; hjelp deg selv før du hjelper barna dine, unngå å bli trengt opp i et samvittighetshjørne, spis selv når du er sulten før du sier til de andre at maten er klar om en time og vær obs på dine egne behov, sier Vera.
Boken hennes "Supermamma Monstermamma" er en samling kåserier hun har skrevet for magasinet Foreldre og Barn. Kåseriene bygger på sanne, ville og morsommer historier fra hennes egen hverdag. Her skravler hun i vei om blant annet smokkhelvetet, dorullnisser, rampete foreldre og englebarn, pornoprat, barnegråt, ferieturer og tidsklemma. Her avslører hun også at det er normalt å være rasende sint og frustrert på sine søte små, rett og slett fordi man er dødssliten.
- Supermamma er blid, rolig, løsningsorientert, får barna til å skinne og skaper god stemning. Monstermamma gjør barna redde og er sint og fortvila, forklarer Vera.
Og det var monstermamma hun først ble kjent med da hun selv ble mor.
- Jeg oppdaget at jeg er en slem person som skriker til barna mine. Man blir jo sliten når det er et halvt år siden sist man sov en hel natt. Vi blir utkjørt av å være i en klam familiegrotte hvor stedene man befinner seg er hjemme, i bilen på vei til barnehage, på jobb og i butikken. Jeg har ikke tid, råd eller sex og det er ikke rart at jeg skriker ut alt jeg har av luft i lungene noen ganger, utbryter Vera.
Høye forventninger
Forfatteren mener at hun i utgangspunktet ikke endret seg så mye som kvinne etter fødselen, men at det heller skjedde gradvis. Likevel merket hun at behovene endret seg drastisk.
- Før orket jeg ikke tanken på å være for meg selv og var veldig sosial, nå vil jeg bare være alene, sier Vera.
Selv om den ferske boken oser velformulert humor og sarkasme, gir den også rom for ettertanke. I bokens forord skriver Vera om tankene hun har gjort seg etter at hun ble mor:
"Personlig har jeg oppdaget at det i sannhet bor et monster i meg, og at det på ingen som helst måte har vært lett å akseptere, ei heller gjøre noe med. Jeg trodde faktisk at jeg var en snill og grei dame som bestendig tok ting i beste mening, og med humor og varme søkte å finne løsninger. Sånn er det dessverre ikke."
Det største problemet med å blir forelder mener Vera er de enorme forventningene man har til seg selv.
- Vi har så høye forventninger til hvordan gode foreldre skal være at vi bare skuffer oss selv. Det er viktig å skjønne at man ikke kan gå traumefri gjennom et liv, noen kriser skal mennesker leve gjennom, man skal både ha det fantastisk og grusomt. Hvis ikke barnet får noen bulker og skrammer hjemme, hvordan i all verden skal det overleve ute i verden? Dette er en del av herdingsprosessen og jeg mener det er helsebringende, ler Vera.
Pause fra hverdagen
Forfatteren understreker at den nye boken ikke bare er til mor, men også far.
- Det finnes perfekte mødre, men det er viktigere å holde en balanse mellom oppdragelse, ansvar og et vidt spekter av følelser, sier hun.
Vera kaller seg selv og mannen for tidsnazier da de følger den gyldne regelen om at dersom man må jobbe mye overtid, så kommer man hjem og tar ansvar før man går ut og gjør noe gøy. Og balansen ekteparet har funnet frem til ser ut til å funke. Likevel er de flinke å ta pauser fra barna sammen, men de drar ikke lengre enn til nærmeste hotell;
- Mannen min og jeg pleier å overnatte på en suite på Grand Hotell en natt innimellom. Da koser vi oss og tillater oss selv å gå på fylla om vi vil. Det er også viktig å sette av tid til dagen etterpå til å spise frokost på kafè. Vi skraper sammen penger til en slik natt sammen så får vi heller leve på harvregrøt resten av måneden, det er verdt det, ler Vera og repliserer;
- Man skal tidsnok dø!
Slem mor?
Overrasket ble også trebarnsmor, forfatter og spaltist Vera Micaelsen.
- Jeg er en dårlig mor selv. Eller jeg håper at jeg er en vanlig gjennomsnittsmor. Det eneste rådet jeg har til nybakte mødre er; hjelp deg selv før du hjelper barna dine, unngå å bli trengt opp i et samvittighetshjørne, spis selv når du er sulten før du sier til de andre at maten er klar om en time og vær obs på dine egne behov, sier Vera.
Boken hennes "Supermamma Monstermamma" er en samling kåserier hun har skrevet for magasinet Foreldre og Barn. Kåseriene bygger på sanne, ville og morsommer historier fra hennes egen hverdag. Her skravler hun i vei om blant annet smokkhelvetet, dorullnisser, rampete foreldre og englebarn, pornoprat, barnegråt, ferieturer og tidsklemma. Her avslører hun også at det er normalt å være rasende sint og frustrert på sine søte små, rett og slett fordi man er dødssliten.
- Supermamma er blid, rolig, løsningsorientert, får barna til å skinne og skaper god stemning. Monstermamma gjør barna redde og er sint og fortvila, forklarer Vera.
Og det var monstermamma hun først ble kjent med da hun selv ble mor.
- Jeg oppdaget at jeg er en slem person som skriker til barna mine. Man blir jo sliten når det er et halvt år siden sist man sov en hel natt. Vi blir utkjørt av å være i en klam familiegrotte hvor stedene man befinner seg er hjemme, i bilen på vei til barnehage, på jobb og i butikken. Jeg har ikke tid, råd eller sex og det er ikke rart at jeg skriker ut alt jeg har av luft i lungene noen ganger, utbryter Vera.
Høye forventninger
Forfatteren mener at hun i utgangspunktet ikke endret seg så mye som kvinne etter fødselen, men at det heller skjedde gradvis. Likevel merket hun at behovene endret seg drastisk.
- Før orket jeg ikke tanken på å være for meg selv og var veldig sosial, nå vil jeg bare være alene, sier Vera.
Selv om den ferske boken oser velformulert humor og sarkasme, gir den også rom for ettertanke. I bokens forord skriver Vera om tankene hun har gjort seg etter at hun ble mor:
"Personlig har jeg oppdaget at det i sannhet bor et monster i meg, og at det på ingen som helst måte har vært lett å akseptere, ei heller gjøre noe med. Jeg trodde faktisk at jeg var en snill og grei dame som bestendig tok ting i beste mening, og med humor og varme søkte å finne løsninger. Sånn er det dessverre ikke."
Det største problemet med å blir forelder mener Vera er de enorme forventningene man har til seg selv.
- Vi har så høye forventninger til hvordan gode foreldre skal være at vi bare skuffer oss selv. Det er viktig å skjønne at man ikke kan gå traumefri gjennom et liv, noen kriser skal mennesker leve gjennom, man skal både ha det fantastisk og grusomt. Hvis ikke barnet får noen bulker og skrammer hjemme, hvordan i all verden skal det overleve ute i verden? Dette er en del av herdingsprosessen og jeg mener det er helsebringende, ler Vera.
Pause fra hverdagen
Forfatteren understreker at den nye boken ikke bare er til mor, men også far.
- Det finnes perfekte mødre, men det er viktigere å holde en balanse mellom oppdragelse, ansvar og et vidt spekter av følelser, sier hun.
Vera kaller seg selv og mannen for tidsnazier da de følger den gyldne regelen om at dersom man må jobbe mye overtid, så kommer man hjem og tar ansvar før man går ut og gjør noe gøy. Og balansen ekteparet har funnet frem til ser ut til å funke. Likevel er de flinke å ta pauser fra barna sammen, men de drar ikke lengre enn til nærmeste hotell;
- Mannen min og jeg pleier å overnatte på en suite på Grand Hotell en natt innimellom. Da koser vi oss og tillater oss selv å gå på fylla om vi vil. Det er også viktig å sette av tid til dagen etterpå til å spise frokost på kafè. Vi skraper sammen penger til en slik natt sammen så får vi heller leve på harvregrøt resten av måneden, det er verdt det, ler Vera og repliserer;
- Man skal tidsnok dø!
Denne saken ble første gang publisert 24/04 2008, og sist oppdatert 30/04 2017.