Fra sofakrok til Elixia - del 3
Etter en forholdsvis god start falt jeg litt sammen, og jeg kom plutselig på at trening er ganske kjedelig. Hvordan i alle dager skal jeg klare å gjennomføre dette her nå da?
Jeg har en unnskyldning. Jeg har nettopp kjøpt leilighet, og det tar på å pusse opp. Å tømme et bad for betong og fliser er tungt arbeid, og jeg har vært skikkelig svett flere dager på rad. Da er det vel nesten greit at jeg har vært slapp med treningen, vel? For jeg er den første til å innrømme at jeg sliter litt med motivasjonen nå..
Litt har jeg trent. Jeg tok den vanlige runden min en gang i forrige uke (jeg tør ikke gruppetimer riktig enda..), og jeg har i tillegg tatt frem sykkelen. Når det er strålende sol og 20 grader i skyggen, da nekter jeg å stå inne på et treningssenter, det får være måte på.
Min treningsplan inkluderer nå:
10 minutter på Wave-maskin
10 minutter på ergometersykkel
10 minutter med romaskin
På displayene på maskinene står det hvor intensivt jeg trener, og jeg har fått noen nøkkeltall jeg skal være i nærheten av. Romaskinen er foreløpig tyngst, der må jeg jo bruke både armer og bein..! Wave-maskinen og ergometersykkelen er greie, jeg blir svett og sliten etter 10 minutter, men jeg holder ikke på å dø. Framgang!
Etter de tre maskinene trener jeg styrke, og disse treningsapparatene er ikke fullt så morsomme. Muskelmennene tar stor plass, og selv om jeg prøver å være minst mulig til bry så står jeg jammen i veien allikevel. Heldigvis har Sissel laget treningsopplegg til meg på disse maskinene også, så jeg har i alle fall et ark å følge med på hvis jeg blir for distrahert av alle musklene som svinser rundt meg.
Jeg har fått fem øvelser jeg skal gjennom, der jeg skal trene ben, mage og armer. Etter å ha gjort øvelsene avslutter jeg med å ligge på en ball og heise motsatt arm og bein. Jeg føler meg litt som Jane Fonda med rumpa rett til værs (bortsett fra at Fonda selvsagt har mye mindre og mer spretten rumpe enn meg), men dette er i alle fall veldig behagelig trening. I følge Sissel er det helt avgjørende å trene ryggen, ellers vil man ikke dra full nytte av den andre treningen.
Etter treningsøkten innbiller jeg meg at jeg ikke var så sliten som forrige gang. Det er mulig det bare er optimismen som spiller meg et puss, men psykisk framgang er da også framgang?
Og den gode følelsen når man kommer hjem etter å ha trent, den er fortsatt veldig, veldig god..
Foto: dreamstime.com
Dersom du ønsker å lese den lange veien mot treningssenteret fra begynnelsen kan du kikke her:
Jeg skal begynne å trene, og jeg gruer meg!
Den første treningsøkten
Litt har jeg trent. Jeg tok den vanlige runden min en gang i forrige uke (jeg tør ikke gruppetimer riktig enda..), og jeg har i tillegg tatt frem sykkelen. Når det er strålende sol og 20 grader i skyggen, da nekter jeg å stå inne på et treningssenter, det får være måte på.
Min treningsplan inkluderer nå:
10 minutter på Wave-maskin
10 minutter på ergometersykkel
10 minutter med romaskin
På displayene på maskinene står det hvor intensivt jeg trener, og jeg har fått noen nøkkeltall jeg skal være i nærheten av. Romaskinen er foreløpig tyngst, der må jeg jo bruke både armer og bein..! Wave-maskinen og ergometersykkelen er greie, jeg blir svett og sliten etter 10 minutter, men jeg holder ikke på å dø. Framgang!
Etter de tre maskinene trener jeg styrke, og disse treningsapparatene er ikke fullt så morsomme. Muskelmennene tar stor plass, og selv om jeg prøver å være minst mulig til bry så står jeg jammen i veien allikevel. Heldigvis har Sissel laget treningsopplegg til meg på disse maskinene også, så jeg har i alle fall et ark å følge med på hvis jeg blir for distrahert av alle musklene som svinser rundt meg.
Jeg har fått fem øvelser jeg skal gjennom, der jeg skal trene ben, mage og armer. Etter å ha gjort øvelsene avslutter jeg med å ligge på en ball og heise motsatt arm og bein. Jeg føler meg litt som Jane Fonda med rumpa rett til værs (bortsett fra at Fonda selvsagt har mye mindre og mer spretten rumpe enn meg), men dette er i alle fall veldig behagelig trening. I følge Sissel er det helt avgjørende å trene ryggen, ellers vil man ikke dra full nytte av den andre treningen.
Etter treningsøkten innbiller jeg meg at jeg ikke var så sliten som forrige gang. Det er mulig det bare er optimismen som spiller meg et puss, men psykisk framgang er da også framgang?
Og den gode følelsen når man kommer hjem etter å ha trent, den er fortsatt veldig, veldig god..
Foto: dreamstime.com
Dersom du ønsker å lese den lange veien mot treningssenteret fra begynnelsen kan du kikke her:
Jeg skal begynne å trene, og jeg gruer meg!
Den første treningsøkten
Denne saken ble første gang publisert 16/05 2006, og sist oppdatert 30/04 2017.