Et halvår uten shopping
I oktober 2008 bestemte jeg meg, jeg skulle ikke bruke en krone på shopping i et halvt år fra 1 januar 2009. Les hvordan det gikk!
Som jenter flest er jeg glad i å shoppe. Ikke nødvendigvis store og dyre ting, men jeg skal innrømme at jeg blir litt lykkeligere av å kunne sette et par nye lekre stearinlys i vinduskarmen, eller av å toppe antrekket med et par nye øreringer. For å ikke snakke om når man blir invitert i bryllup eller på store fester, det er så fryktelig vanskelig å bruke noe man har i skapet!
Da jeg fortalte venninnegjengen om planen min var reaksjonen latter og vantro. Jeg, verstingen når det gjelder shopping, og den som alltid har en rekke unnskyldninger for hvorfor akkurat DE skoene skal få være med meg hjem... At nettopp jeg skulle klare et halvt år uten shopping hørtes for de fleste jeg kjenner ut som et håpløst prosjekt.
Selv om jeg ikke skulle begynne før 1. januar bestemte jeg meg for at nyttårsaften skulle tilbringes i kjole og sko som allerede var godt plassert i skapet. Smykkene ble børstet støv av, og en veske jeg fikk til jul passet perfekt. Første store utfordring var dermed i boks!
Livsstilsendring
Å endre livsstil fra at det var helt naturlig å kjøpe seg noe nytt til helgens fest - til å ikke skulle kjøpe seg noen ting - var en overgang som tok litt tid.
Januar gikk med til å venne seg til tanken, og jeg bestemte meg for å lage noen regler for meg selv. Å shoppe klær og pynt til hjemmet var helt utelukket, sko og smykker likeså. Lekre undertøyssett var ikke lov, men strømpebukser og enkle truser var lov - hvis det var absolutt nødvendig.
I løpet av februar tok jeg et dypdykk inn i garderoben. Jeg fjernet alt som var ødelagt, feil størrelse, og alle ting som ikke hadde vært i bruk det siste året. Noe ble kastet, noe ble gitt bort. Deretter sorterte jeg det som var igjen, og pakket ned det jeg ville beholde, men som ikke passet inn i sesongen.
I april gikk jeg på første smell. Et par skinnstøvletter jeg hadde kikket på i begynnelsen av sesongen var på salg, 70% rabatt. De kostet i utgangspunktet en tusenlapp, og nå kunne de altså bli mine for 300 kroner. Jeg prøvde de på, og forlot butikken. Gikk tilbake neste dag, prøvde de på, og forlot butikken igjen - men denne gangen med en pose i hånden. Fryktelig skuffet over meg selv, men samtidig lykkelig over å ha funnet et par klassiske skinnstøvletter til en så billig penge.
Neste smell skjedde en liten stund etterpå. Jeg kom over et vareprøvesalg, og betalte 300 kroner for en stor bærepose full av klær, undertøy og tilbehør. Dårlig samvittighet denne gangen også, men overbevist om at jeg hadde gjort et vanvittig godt kjøp.
Ny sesong, men ikke nye klær?
Da sommersesongen begynte fylte butikkene seg opp med nydelig sommertøy. Jeg unngikk butikker helt, og fant isteden fram fjorårets klær, som var trygt plassert i kjelleren. Stor var lykken da jeg dro opp den ene "glemte" kjolen etter den andre, jeg hadde jo utrolig mye fint! Da jeg skulle i bryllup fikk jeg hjelp av en snill mor til å sy om en kjole som hadde hengt ubrukt i skapet, og resultatet var et fantastisk antrekk jeg fikk masse skryt for.
Juni ble dermed slett ikke så trist som jeg hadde trodd på forhånd, jeg fikk til og med komplimenter og spørsmål om jeg hadde sprukket, fordi det tilsynelatende så ut som jeg hadde vært på shopping, selv om jeg bare hadde gravd dypt i skuffene.
Så var det over
1. juli var det over, jeg hadde lov til å shoppe igjen! Selv om jeg det siste halve året hadde hatt våte drømmer om uendelige shoppingturer løp jeg ikke ut i butikkene. Tvert i mot gjorde staheten seg gjeldende, og jeg ville ikke ødelegge ved å ta helt av. Et butikkbesøk har endret seg fra å være noe obligatorisk til å bli noe spesielt.
Jeg skal ikke påstå at jeg har vært like shoppefri i juli og august som jeg var det første halvåret av 2009, men jeg har vært vesentlig bedre enn jeg var tidligere. Nå går det automatikk i å først kikke i skapet, rote i kassene i kjelleren eller se nye bruksområder på ting jeg allerede har - før jeg handler nytt.
Det er ganske tilfredstillende å se at kontoen ikke tømmes like fort som før, og jeg har i tillegg spart miljøet og garderoben for massevis av bomkjøp. Samtidig kan jeg nesten ikke vente til høsten kommer for fullt, da skal nemlig 70%-støvlettene mine få være med ut..
Da jeg fortalte venninnegjengen om planen min var reaksjonen latter og vantro. Jeg, verstingen når det gjelder shopping, og den som alltid har en rekke unnskyldninger for hvorfor akkurat DE skoene skal få være med meg hjem... At nettopp jeg skulle klare et halvt år uten shopping hørtes for de fleste jeg kjenner ut som et håpløst prosjekt.
Selv om jeg ikke skulle begynne før 1. januar bestemte jeg meg for at nyttårsaften skulle tilbringes i kjole og sko som allerede var godt plassert i skapet. Smykkene ble børstet støv av, og en veske jeg fikk til jul passet perfekt. Første store utfordring var dermed i boks!
Livsstilsendring
Å endre livsstil fra at det var helt naturlig å kjøpe seg noe nytt til helgens fest - til å ikke skulle kjøpe seg noen ting - var en overgang som tok litt tid.
Januar gikk med til å venne seg til tanken, og jeg bestemte meg for å lage noen regler for meg selv. Å shoppe klær og pynt til hjemmet var helt utelukket, sko og smykker likeså. Lekre undertøyssett var ikke lov, men strømpebukser og enkle truser var lov - hvis det var absolutt nødvendig.
I løpet av februar tok jeg et dypdykk inn i garderoben. Jeg fjernet alt som var ødelagt, feil størrelse, og alle ting som ikke hadde vært i bruk det siste året. Noe ble kastet, noe ble gitt bort. Deretter sorterte jeg det som var igjen, og pakket ned det jeg ville beholde, men som ikke passet inn i sesongen.
I april gikk jeg på første smell. Et par skinnstøvletter jeg hadde kikket på i begynnelsen av sesongen var på salg, 70% rabatt. De kostet i utgangspunktet en tusenlapp, og nå kunne de altså bli mine for 300 kroner. Jeg prøvde de på, og forlot butikken. Gikk tilbake neste dag, prøvde de på, og forlot butikken igjen - men denne gangen med en pose i hånden. Fryktelig skuffet over meg selv, men samtidig lykkelig over å ha funnet et par klassiske skinnstøvletter til en så billig penge.
Neste smell skjedde en liten stund etterpå. Jeg kom over et vareprøvesalg, og betalte 300 kroner for en stor bærepose full av klær, undertøy og tilbehør. Dårlig samvittighet denne gangen også, men overbevist om at jeg hadde gjort et vanvittig godt kjøp.
Ny sesong, men ikke nye klær?
Da sommersesongen begynte fylte butikkene seg opp med nydelig sommertøy. Jeg unngikk butikker helt, og fant isteden fram fjorårets klær, som var trygt plassert i kjelleren. Stor var lykken da jeg dro opp den ene "glemte" kjolen etter den andre, jeg hadde jo utrolig mye fint! Da jeg skulle i bryllup fikk jeg hjelp av en snill mor til å sy om en kjole som hadde hengt ubrukt i skapet, og resultatet var et fantastisk antrekk jeg fikk masse skryt for.
Juni ble dermed slett ikke så trist som jeg hadde trodd på forhånd, jeg fikk til og med komplimenter og spørsmål om jeg hadde sprukket, fordi det tilsynelatende så ut som jeg hadde vært på shopping, selv om jeg bare hadde gravd dypt i skuffene.
Så var det over
1. juli var det over, jeg hadde lov til å shoppe igjen! Selv om jeg det siste halve året hadde hatt våte drømmer om uendelige shoppingturer løp jeg ikke ut i butikkene. Tvert i mot gjorde staheten seg gjeldende, og jeg ville ikke ødelegge ved å ta helt av. Et butikkbesøk har endret seg fra å være noe obligatorisk til å bli noe spesielt.
Jeg skal ikke påstå at jeg har vært like shoppefri i juli og august som jeg var det første halvåret av 2009, men jeg har vært vesentlig bedre enn jeg var tidligere. Nå går det automatikk i å først kikke i skapet, rote i kassene i kjelleren eller se nye bruksområder på ting jeg allerede har - før jeg handler nytt.
Det er ganske tilfredstillende å se at kontoen ikke tømmes like fort som før, og jeg har i tillegg spart miljøet og garderoben for massevis av bomkjøp. Samtidig kan jeg nesten ikke vente til høsten kommer for fullt, da skal nemlig 70%-støvlettene mine få være med ut..
Denne saken ble første gang publisert 25/08 2009, og sist oppdatert 30/04 2017.