Ekstremt kvalm
Hva skyldes egentlig ekstrem svangerskapskvalme?
Det er ikke uvanlig at man i første del av svangerskapet, fram til cirka 12. uke, opplever svangerskapskvalme. Det er riktignok plagsomt, men er en normal reaksjon som rammer 70 - 85 prosent av alle gravide i varierende grad. Slik svangerskapskvalme medfører sjelden noen alvorlig påvirkning av den gravides generelle helse.
Men om tilstanden blir så alvorlig at den påvirker din allmenntilstand, kalles det hypermesis gravidarum. Dette rammer omtrent 0,5-2 prosent av gravide.
«En mye brukt definisjon på denne tilstanden er kvalme og brekninger før 20. svangerskapsuke, og som fører til mer enn 5 prosent vekttap i forhold til vekten før graviditeten startet, påvisning av ketoner i urinen og dehydrering, samt væske- og elektrolyttforstyrrelser. Den ekstreme kvalmen bedrer seg som regel utover i svangerskapet», skriver Norsk Helseinformatikk på sine hjemmesider.
Hyperemesis gravidarum var tidligere forbundet med alvorlig sykelighet og i noen tilfeller dødsfall hos mor. Riktig væsketilførsel i ernæring direkte i blodet gjør at sykeligheten nå er blitt mye lavere, og dødeligheten er nær null.
I en norsk studie forekom ekstrem svangerskapskvalme langt hyppigere hos innvandrere enn hos etnisk norske kvinner, og hos kvinner med pikefostre oftere enn hos dem med guttefostre. Årsaken til dette er imidlertid ukjent. Hormonendringer, enzympåvirkninger, immunologiske prosesser og psykologiske forklaringer antas å være viktige.
Norsk Helseinformatikk forklarer følgende:
Hormoner
Tilstanden skyldes utvilsomt svangerskapshormoner, men sikker sykdomsforklaring savnes. Østrogen og progesteron har lenge vært knyttet til ubehaget. Dette passer imidlertid ikke med at disse kjønnshormonene har høyest nivå i tredje trimester, som regel etter at plagene med kvalme har gitt seg.
Psykologiske forklaringer
Er knyttet til de store kroppslige forandringene i graviditeten, eller at plagene forårsakes av stress. Særlig ambivalente følelser knyttet til svangerskapet synes å være forbundet med kvalme. Ingen studier kan gi en ensartet psykologisk profil av de kvinner som opplever hyperemesis gravidarum, men psykologiske reaksjoner på kvalmen synes å forverre symptomene.
Arv
Kvinner har tredoblet risiko for ekstrem svangerskapskvalme dersom mor også hadde sykdommen i et eller flere av sine svangerskap. Det finnes begrenset kunnskap om hvorvidt ekstrem svangerskapskvalme skyldes miljøpåvirkning eller arvelige faktorer. Den absolutte risikoen er likevel liten, viser en norsk studie, der man fant at døtre som ble født etter svangerskap med ekstrem svangerskapskvalme, hadde 3 prosent risiko for å utvikle sykdommen i eget svangerskap, sammenlignet med 1,1 prosent risiko hos kvinner som var født etter et ukomplisert svangerskap.
Videre viser studier at hyperemesis gravidarum er forbundet med tenåringsgraviditet, førstegangsfødende, fedme, fleringesvangerskap, tidligere hyperemesis og jentefoster. Det er også store kulturelle forskjeller i forekomsten av hypermesis, og forekomsten går ned i krigstid.
Å stille diagnose
De fleste med slik ekstrem svangerskapskvalme opplever dette utover hele dagen, ikke bare om morgenen. Kvalmen når ofte en topp rundt uke ni i svangerskapet, men dette varierer. Tilstanden kan være så alvorlig at den krever sykehusinnleggelse. Diagnosen stilles som regel ut fra den typiske sykehistorien, men annen sykdom må utelukkes.
Hos legen legges det vekt på å vurdere vekttap, forsterets vekst og tegn på dehydrering. Ved blodprøver ser man om nyrer og lever er påvirket.
Det finnes flere behandlingesmetoder, hvor det overordnede målet er å gjennomføre svangerskapet med minst mulig besvær for mor og minst mulig risiko for barnet.
Dette kan for eksempel være:
Kostendringer
Det viktigste er å unngå faktorer som utløser kvalme; som tung luft, sterke lukter, varme, høy luftfuktighet, høye lyder og lys i bevegelse, eller egen bevegelse i for eksempel bil.
Videre bør den gravide innta små hyppige måltider, der første måltid bør tas på senga. Hun bør helst spise før hun blir sulten, da en tom magesekk forverrer kvalmen ved matinntak.
Intravenøs væsketilførsel
Eventuelt tilsatt næringstoffer og vitaminer er svært viktig hvis man er så dårlig at man er innlagt. Sondeernæring kan brukes som et alternativ. Dette har riktignok ingen innflytelse på kvalmen, men tilførsel av vitaminer er viktig.
Det kan være en trøst at denne ekstreme kvalmen bedrer seg utover i svangerskapet for de fleste. Men plager med kvalme kan oppleves hos 15-20 prosent av de gravide også i tredje semester, og 5 prosent er plaget også helt frem til fødsel. Det har ikke vist å ha skadelige effekter på barnet, men tilstanden kan påvirke livskvaliteten til gravide kvinner, med konsekvens for daglige aktiviteter både privat og i yrkeslivet.
Kilde: Norsk Helseinformatikk
Men om tilstanden blir så alvorlig at den påvirker din allmenntilstand, kalles det hypermesis gravidarum. Dette rammer omtrent 0,5-2 prosent av gravide.
Les også: Lykkelig permisjonstid?
Les også: Angst for fødselen
Les også: Sov med barnet
«En mye brukt definisjon på denne tilstanden er kvalme og brekninger før 20. svangerskapsuke, og som fører til mer enn 5 prosent vekttap i forhold til vekten før graviditeten startet, påvisning av ketoner i urinen og dehydrering, samt væske- og elektrolyttforstyrrelser. Den ekstreme kvalmen bedrer seg som regel utover i svangerskapet», skriver Norsk Helseinformatikk på sine hjemmesider.
Hyperemesis gravidarum var tidligere forbundet med alvorlig sykelighet og i noen tilfeller dødsfall hos mor. Riktig væsketilførsel i ernæring direkte i blodet gjør at sykeligheten nå er blitt mye lavere, og dødeligheten er nær null.
I en norsk studie forekom ekstrem svangerskapskvalme langt hyppigere hos innvandrere enn hos etnisk norske kvinner, og hos kvinner med pikefostre oftere enn hos dem med guttefostre. Årsaken til dette er imidlertid ukjent. Hormonendringer, enzympåvirkninger, immunologiske prosesser og psykologiske forklaringer antas å være viktige.
Norsk Helseinformatikk forklarer følgende:
Hormoner
Tilstanden skyldes utvilsomt svangerskapshormoner, men sikker sykdomsforklaring savnes. Østrogen og progesteron har lenge vært knyttet til ubehaget. Dette passer imidlertid ikke med at disse kjønnshormonene har høyest nivå i tredje trimester, som regel etter at plagene med kvalme har gitt seg.
Psykologiske forklaringer
Er knyttet til de store kroppslige forandringene i graviditeten, eller at plagene forårsakes av stress. Særlig ambivalente følelser knyttet til svangerskapet synes å være forbundet med kvalme. Ingen studier kan gi en ensartet psykologisk profil av de kvinner som opplever hyperemesis gravidarum, men psykologiske reaksjoner på kvalmen synes å forverre symptomene.
Arv
Kvinner har tredoblet risiko for ekstrem svangerskapskvalme dersom mor også hadde sykdommen i et eller flere av sine svangerskap. Det finnes begrenset kunnskap om hvorvidt ekstrem svangerskapskvalme skyldes miljøpåvirkning eller arvelige faktorer. Den absolutte risikoen er likevel liten, viser en norsk studie, der man fant at døtre som ble født etter svangerskap med ekstrem svangerskapskvalme, hadde 3 prosent risiko for å utvikle sykdommen i eget svangerskap, sammenlignet med 1,1 prosent risiko hos kvinner som var født etter et ukomplisert svangerskap.
Videre viser studier at hyperemesis gravidarum er forbundet med tenåringsgraviditet, førstegangsfødende, fedme, fleringesvangerskap, tidligere hyperemesis og jentefoster. Det er også store kulturelle forskjeller i forekomsten av hypermesis, og forekomsten går ned i krigstid.
Å stille diagnose
De fleste med slik ekstrem svangerskapskvalme opplever dette utover hele dagen, ikke bare om morgenen. Kvalmen når ofte en topp rundt uke ni i svangerskapet, men dette varierer. Tilstanden kan være så alvorlig at den krever sykehusinnleggelse. Diagnosen stilles som regel ut fra den typiske sykehistorien, men annen sykdom må utelukkes.
Hos legen legges det vekt på å vurdere vekttap, forsterets vekst og tegn på dehydrering. Ved blodprøver ser man om nyrer og lever er påvirket.
Det finnes flere behandlingesmetoder, hvor det overordnede målet er å gjennomføre svangerskapet med minst mulig besvær for mor og minst mulig risiko for barnet.
Dette kan for eksempel være:
Kostendringer
Det viktigste er å unngå faktorer som utløser kvalme; som tung luft, sterke lukter, varme, høy luftfuktighet, høye lyder og lys i bevegelse, eller egen bevegelse i for eksempel bil.
Videre bør den gravide innta små hyppige måltider, der første måltid bør tas på senga. Hun bør helst spise før hun blir sulten, da en tom magesekk forverrer kvalmen ved matinntak.
Intravenøs væsketilførsel
Eventuelt tilsatt næringstoffer og vitaminer er svært viktig hvis man er så dårlig at man er innlagt. Sondeernæring kan brukes som et alternativ. Dette har riktignok ingen innflytelse på kvalmen, men tilførsel av vitaminer er viktig.
Det kan være en trøst at denne ekstreme kvalmen bedrer seg utover i svangerskapet for de fleste. Men plager med kvalme kan oppleves hos 15-20 prosent av de gravide også i tredje semester, og 5 prosent er plaget også helt frem til fødsel. Det har ikke vist å ha skadelige effekter på barnet, men tilstanden kan påvirke livskvaliteten til gravide kvinner, med konsekvens for daglige aktiviteter både privat og i yrkeslivet.
Kilde: Norsk Helseinformatikk
Denne saken ble første gang publisert 23/05 2011, og sist oppdatert 30/04 2017.