eggdonasjon

Når Turid er sammen med sønnen, spør folk ofte om hun er bestemoren hans

Turid Horgen fødte Tom som 58-åring.

NÆRT OG GODT FORHOLD: Tom synes det er helt greit å ha en mamma på 73 år og forteller at han og moren Turid kan snakke sammen om nærmest alt. FOTO: Siri Walen Simensen.

NÆRT OG GODT FORHOLD: Tom synes det er helt greit å ha en mamma på 73 år og forteller at han og moren Turid kan snakke sammen om nærmest alt. FOTO: Siri Walen Simensen.

Publisert

Hjemmet har skrevet om den norske arkitekten og forskeren Turid Horgen to ganger tidligere. Hun fikk barn som 58-åring etter at hun ble gravid gjennom eggdonasjon og assistert befruktning.

Den første gangen vi møtte henne, var sønnen fire måneder gammel, og hun og den amerikanske ektemannen Crispin Miller viste stolt frem sitt lille vidunder. Den andre gangen, i 2006, var Turid i Norge alene med sin fire år gamle sønn. I vår kom mor og sønn tilbake, og Tom er for lengst blitt tenåring da Hjemmet møter de to.

– Når jeg blir spurt om mamma er bestemoren min, svarer jeg at hun er moren min og at jeg elsker henne, sier den unge gutten, som har vokst opp tospråklig og har to hjemland: Norge og USA.

Møtte mye kritikk

I USA henger ingen seg opp i historien deres. Der er eggdonasjon lov, og flere kvinner har båret frem barn etter menopausen. Der får Turid anerkjennelse og oppmuntring for sitt valg. Her hjemme vakte nyheten om Turid stor oppsikt i 2002. Hun møtte høygravid på et 30-årsjubileum for eksamenskullet sitt ved det tverrfaglige studiet i miljøkunnskap ved Distriktshøgskolen i Bø i Telemark. De fleste av hennes gamle medstudenter var allerede i 60-årene, mens hun selv var 58 år og en av de yngste.

Pressen ble tipset og det ble skrevet en artikkel om "den norske kvinnen som hadde benyttet seg av eggdonasjon for å bli mor, lenge etter fruktbar alder". Hun var anonymisert, og en stortingsrepresentant gikk ut og kritiserte valget hun hadde tatt. "En egotripp", var synspunktet til leger og helsearbeidere.

MOR OG SØNN: Tom, som nå er blitt tenåring, er stolt over moren sin.

MOR OG SØNN: Tom, som nå er blitt tenåring, er stolt over moren sin.

– Jeg bestemte meg for at hvis alt gikk bra, så skulle jeg dele historien min. Etter fødselen besøkte VG oss i hjemmet vårt i Lincoln og det ble laget et oppslag som snudde stemningen. Den negative omtalen forsvant fra mediebildet. Resultatet av oppslagene, blant annet i Hjemmet, var at jeg nesten daglig fikk personlige brev fra mennesker som slet med infertilitet. For mange ektepar medfører dette et stort savn. Det er et tankekors for meg at eggdonasjon er tillatt i de fleste land i det vestlige Europa, men ikke i Norge, sier hun i dag.

Både Tom og Turid deltar i samtalen vi har. Gutten jeg sist så i 2006, er blitt en lang tenåring – og en reflektert ung mann som tør å si hva han tenker og føler.

– Jeg vet hvordan jeg ble til, og jeg liker at vi har en unik historie, sier han og ser bort på mammaen.

En drøm om barn

Turid var skilt da hun møtte Toms far, Crispin. Hun hadde fostret opp to døtre og følte seg ferdig med å få barn. En skilsmisse er en tøff prosess, og hun var ikke umiddelbart åpen for et nytt ekteskap.

– Men vi ble etter hvert et par. I kjølvannet av at jeg fikk cyster på livmoren og ble forespeilet hysterektomi, det vil si å fjerne livmoren helt, så jeg at Crispin gikk inn i en sorg. Han hadde ingen barn, og jeg visste jo at han hadde et sterkt ønske om å bli far. Han hadde båret med seg denne drømmen gjennom hele voksenlivet, og jeg sa: "Dette må vi snakke om", forteller hun.

Bare to uker før livmoren etter planen skulle opereres ut, tok ekteparet kontakt med Turids gynekolog. Etter et grundig intervju sa hun at hun var villig til å hjelpe dem. Stikkordet var eggdonasjon. Siden Turid var over 50 år, ville den eneste muligheten være fertilitetsklinikken ved Columbia University i New York, som har det eldste forskningsprogrammet i USA knyttet til fertilitet.

Kort fortalt ble hun gravid – teknisk sett med et barn som var "laget" av egg fra en donor og sæd fra ektemannen i en såkalt petriskål – en liten glasskål som brukes til dyrking av mikroorganismer og små cellekulturer.

For mange var det et sjokkerende svangerskap, langt utenfor det akseptable, men for henne var opplevelsen akkurat som de foregående graviditetene hun hadde hatt. Forskjellen var bare at hun var noen år eldre.

– Hormonene satte i gang på samme måte, og jeg følte meg full av energi. Da Tom var baby, ammet jeg, akkurat som en hvilken som helst mor, sier hun.

Tenker ikke på "donor-moren"

Hva er eggdonasjon?

Modne eggceller hentes ut fra en kvinne (donor), befruktes utenfor kroppen og settes inn i en annen kvinne, som bærer frem barnet.

Egget kan befruktes enten med sæd fra partneren til kvinnen som bærer frem barnet, eller med donorsæd.

Eggdonasjon skiller seg fra surrogati ved at kvinnen som går gravid er den som beholder barnet og blir barnets mor. Ved surrogati bærer den gravide kvinnen barnet frem for noen andre, og gir barnet fra seg.

Flertallet i Bioteknologirådet har gått inn for en begrenset åpning for eggdonasjon i Norge, der bare kvinner som har vært gjennom assistert befruktning og sitter igjen med overskuddsegg etter dette, kan donere.

Kilde: Aftenposten

– Tom er som snytt ut av nesen på Crispin. Hele tiden blir vi fortalt hvor like de er, både i sinn og skinn. Samtidig er han lik meg. Han har arvet min stahet og utholdenhet. Hvis han har satt seg noe i hodet, blir han sittende til han er ferdig, selv om de andre går ut til friminutt, forteller mammaen.

Tom ler og sier at mange utbryter at han er "en liten Crispin". Han har arvet mer enn utseendet. Både far og sønn liker musikk og spiller flere instrumenter, og de er glad i å seile, gå på skøyter, sykle og være ute i naturen. 14-åringen har fått utfolde seg med fiske, seiling, riding, skigåing og hytteturer, men elsker også å lese og er hele tiden å se med en bok under armen. Ved siden av å spille "soccer", som er betegnelsen som i USA brukes på europeisk fotball, spiller han basket og har danset ballett i fem år. Han har hele veien vært en aktiv og utadvendt gutt.

– Vi flyttet mye i noen år på grunn av en oversvømmelse i huset i Lincoln og en lang kamp mot forsikringsselskapet. For Tom var nok dette til tider slitsomt, men det var også en gave, for han ble kjent med mange mennesker og fikk med seg mye historie. Vi bodde på flere av de historiske stedene knyttet til den amerikanske revolusjonen, forteller Turid.

Tom nikker. Han sier at de også bor i Norge i perioder, og det elsker han. De har et småbruk utenfor Kongsberg, og de bodde i Rauland i flere år mens Turid var på jobb i Vinje kommune.

– Jeg er glad i den norske naturen, sier han.

– Hva tenker du om at du teknisk sett har en mamma til, i form av en genetisk mamma?

– Jeg tenker på det av og til, men ikke ofte. Faktisk hadde jeg glemt det til du spurte meg om det nå. Kanskje vil jeg en dag forsøke å finne henne, men det er ikke fordi jeg har savnet eller lengtet etter henne. Jeg har mamma. Men av nysgjerrighet kunne jeg kanskje ha tenkt meg å se hvem den andre er, sier Tom.

Turid ser stolt bort på sønnen mens han snakker. De har vært åpne overfor ham om hvordan ting henger sammen. Selv håper hun at han vil lete.

– Jeg ville ha syntes det var spennende om Tom fant kvinnen som gjorde det mulig for Crispin og meg å bli foreldre sammen, sier hun.

Hun legger til at det for henne var uproblematisk med en eggdonor på mange måter, ikke minst fordi vedkommende er sjekket ut for arvelige sykdommer og selv har ønsket å gi bort et egg. Bare fysisk og psykisk friske personer får være donor.

Både mor og bestemor

Turid sier ofte at hun er bestemor til sitt eget barn. Med det mener hun å si at hun har den livserfaringen som bestemødre vanligvis har. Hun følte seg veldig trygg på morsrollen da hun fikk Tom.

– Jeg unner andre å få oppleve det samme som meg. Faktisk er det morsomt å være en så avslappet mamma som jeg har vært for Tom. Jeg har turt å være streng og har samtidig gitt Tom masse rom til å prøve ut ting, sier hun.

Tom sier at han ikke tenker over at mammaen er eldre enn andre mødre, og han er glad han noen ganger har det strengere enn kameratene, for eksempel når det gjelder hva han spiser. Turid synes ikke det er greit at han spiser "søppelmat" og vil at maten skal lages fra bunnen av.

– Jeg vokste opp på et småbruk med en mor som var profesjonell kokk og en far som var aktiv bonde ved siden av full jobb i Forsvaret, og derfor er det naturlig at det er slik hjemme hos oss, forklarer hun.

Forskjell på USA og Norge

At forskjellene er store mellom Norge og USA, har hun kjent på kroppen. Hun føler at valget om å bli mor som 58-åring til en viss grad har bidratt til å blokkere mulighetene til å ha samme utvikling som andre erfarne kvinner. Hun startet et firma i Norge og ble møtt med skepsis. For henne føltes det som om hun ikke lenger ble tatt alvorlig som en seriøs fagperson i miljøene som var viktige for henne for å utøve yrket sitt. Hun tror det skyldes at hun tydde til assistert befruktning, lenge etter at den biologiske klokken sa stopp.

– I Norge er folk mer konforme enn i USA. Her er de fleste redd for å være annerledes og skille seg ut. Det fine er at Tom aldri har opplevd å bli mobbet eller ertet fordi jeg er gammel. Det er voksne som reagerer, sier hun.

Hennes erfaring er at unge foreldre møter henne med naturlighet, mens hennes egen generasjon ikke alltid håndterer det like godt. Hun tror derfor at det først og fremst er et spørsmål om tid før eggdonasjon blir tillatt i Norge. Hun understreker viktigheten av en åpen debatt om temaet, basert på fakta og kunnskap.

Selv vet Turid lite om eggdonoren de brukte. Det hun og Crispin ser, er at Tom er deres. Turid smiler og sier at hun aldri har vært redd for å være utradisjonell. Hver dag bærer hun sine valg med ro og trygghet.

Når det gjelder Tom, fremstår han som trygg og reflektert.

– Jeg snakker med mamma om nesten alt, sier han, og hun nikker og legger til at hun setter stor pris på å få delta i livet hans.

Knyttet til besteforeldrene

De kritiske røstene har hatt mange argumenter. Ett av dem er at barn av gamle mødre ikke får bli kjent med sine besteforeldre. Men Tom har kjent sine. Han har en mormor som fremdeles lever, og de har kontakt. Annemor Gjersheim fyller 97 år i juli og bor på sykehjem, men har helt siden Tom ble født tilbrakt mye tid sammen med ham, særlig etter at de bodde sammen i tre uker høsten 2012 og noen uker 2013, mens Tom gikk i femte klasse på Ølve i Hardanger. Gjennom disse ukene fikk de spesiell kontakt.

– Livet er nå engang slik at ingen har garantier for noe. Barn med mye yngre foreldre enn meg og Crispin har aldri møtt besteforeldrene sine, poengterer Turid.

Tom nikker samtykkende.

– Hvordan vil du karakterisere moren din?

– Hun er alltid i bevegelse og driver bestandig på med noe. Pappa og jeg sitter oftere rolig. "Ikke sløs bort mulighetene", har hun alltid sagt til meg. Jeg har lært av henne å se mulighetene når de kommer, sier han og ler.

Et av de mest gylne minnene mammaen har, går mange år tilbake i tid, til da Tom var bare tre år.

"Når jeg blir stor og kan gå fortere, skal vi gå i skogen på jakt og skyte en hjort, og så skal vi tenne bål og steke og spise den", sa guttungen.

Nå planlegger han å ta jegerprøven.

– Vi har en skikkelig villmarksgutt. For meg har det vært en gave å få være mamma til et tredje barn. Jeg har hatt bedre tid til å være mor for Tom enn jeg hadde til de to døtrene mine. Det er både spennende og morsomt å følge ham, sier hun.

Sprek mor

Turid er fremdeles i full jobb og er en aktiv og dynamisk dame som utfordrer både sønnen og andre. I dag bor familien på tre i delstaten Maine, hvor Tom går på high school. Han har foreløpige planer om å gå i far Crispins fotspor og ta utdannelse innen biologi og teknologi ved Maine Maritime Academy, et statlig college i området der familien bor.

– Både Crispin og jeg føler oss unge. Å angre på et valg som det vi gjorde, vil aldri være et tema. Hvordan kan noen si nei til et barn? Til dem som er skeptiske til eggdonasjon, vil jeg si: Kom og prat med Tom. Gjør du det, vil du forstå at dette kan være den beste og eneste løsningen for ufrivillig barnløse. Tom er glad for at han er til, og alle som blir kjent med ham, blir glad i ham.

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning