Diagnose: underlivskreft
Da Marita Runeberg var 24 år, fikk hun den sjokkerende meldingen om at hun hadde kreft i livmorhalsen. Livmoren måtte fjernes, og hun kunne dermed aldri kunne få barn.
-Jeg fikk sjokk og trodde ikke det jeg hørte. Jeg trodde dette var noe som bare skjedde med gamle damer, forteller Marita.
Det er åtte år siden Marita fikk beskjeden. Hun var på vei til tannlegen da de ringte fra sykehuset på Elverum. Hun hadde tatt den vanlige vevsprøven fra livmorhalsen, og legen hennes hadde sendt den inn til nærmere analyse. Etter det gikk det i ekspressfart.
En måned etter at hun fikk diagnosen ble hun lagt inn på Radiumhospitalet der hele livmoren ble fjernet. Operasjonen var omfattende, men hun slapp både strålebehandling og cellegiftkur.
-På den måten var jeg jo heldig, sier hun.
Fra tannlegen til Radiumhospitalet
Dagen da Marita skulle til tannlegen, men heller fikk kreftdiagnosen, kommer hun aldri til å glemme. Tiden etter diagnosen og før behandling derimot, den husker hun ikke mye fra.
-Jeg hadde grudd meg til å gå til tannlegen den dagen, men det ble liksom litt smått, og jeg kommer ikke til å grue meg til tannlegebesøk etter dette, smiler Marita.
Marita fikk beholde eggstokkene, så de store hormonelle endringene slapp hun. Allikevel var operasjonen drastisk for en ung kvinnekropp.
-Jeg måtte finne ut av alt selv. Det var kaotisk på Radiumhospitalet da jeg ble lagt inn. Det lå pasienter overlat. Det er mulig jeg fikk informasjon om hvordan kroppen ville fungere etterpå, men jeg har glemt og fortrengt så mye fra den tiden.
Se etter symptomer
Marita poengterer at alle kvinner, uansett alder, må ta blødninger mellom menstruasjonsperiodene på alvor.
-Ta kontakt med lege og forlang å komme på gynekologisk undersøkelse. Blødninger KAN være første tegn på at noe er galt. Jeg hadde blødninger ca ½ år før operasjonen, uten at det ble undersøkt, forteller hun.
Marita har gått fra å være en 24-åring som helst ikke ville snakke om sykdommen til en 32-åring som vil dele historien.
-Da jeg var syk var jeg ikke så interessert i å snakke med medsøstre om deres erfaring. Jeg hadde nok med meg selv, men nå har jeg gått kurs i besøkstjeneste, og er spesielt interessert i å treffe andre yngre damer som er operert for underlivskreft.
Barn og familie
Det å miste muligheten til å få egne barn allerede som 24-åring er tøft.
-Jeg følte meg mindre verdt som kvinne, og forholdet til samboeren min måtte jeg også tenke igjennom på nytt. Vi hadde jo så smått begynte å tenke på barn. Heldigvis kjenner jeg flere som ahr adoptert, så adopsjon var på forhånd ikke noen ukjent tanke for meg.
Problemet var bare at mange av landene som nordmenn tradisjonelt adopterer fra opererer med karantenetid for adoptivforeldre som har hatt kreft. Vanligvis er denne karantenetiden fem år etter at man er erklært frisk. Dette var det ingen som fortalte Marita, men heldigvis var kreftdiagnosen hennes ukomplisert og med liten sannsynlighet for spredning. Noen måneder før karantenetiden gikk ut fikk derfor paret som giftet seg i all hast adoptere lille Marcus fra Thailand.
Det er mye uvitenhet omkring det å ha operert bort livmoren. Marita får en del spørsmål. Noen spør om hun har menstruasjon.
-Nei, det er den eneste fordelen med den operasjonen jeg har hatt. Jeg har opplevd at noen typer på en pub spurte om jeg var sydd igjen helt nederst. Sånt tar jeg ikke så alvorlig, smiler Marita.
Galgenhumor
Marita mener at selve sykdomshistorien hennes er lite dramatisk, men innrømmer at det var tøft mens det stod på.
-Første gang jeg skulle på Radiumhospitalet skulle jeg bare på utredning. Jeg kom sent på kvelden, satte bagen fra meg på rommet, og slang med meg på en teatertur sykehuset arrangerte for pasientene. Da jeg kom tilbake ganske sent på kvelden var hun jeg delte rom med kommet tilbake. Møtet med henne var jeg ikke forberedt på. I tussmørket på rommet så jeg bare en hårløs dame i nabosengen. Jeg bråstoppet, rygget ut av rommet, og smelte døra igjen. Så måtte jeg ta meg sammen og tenke litt. «Hallo, dette er helt logisk. Jeg er på et spesialsykehus for kreftsyke. Det ligger en dame uten hår på rommet. Det er jo ikke noe rart.» Så gikk jeg inn igjen.
Kilde: Sanitetskvinnenes medlemsblad Fredrikke.
Det er åtte år siden Marita fikk beskjeden. Hun var på vei til tannlegen da de ringte fra sykehuset på Elverum. Hun hadde tatt den vanlige vevsprøven fra livmorhalsen, og legen hennes hadde sendt den inn til nærmere analyse. Etter det gikk det i ekspressfart.
En måned etter at hun fikk diagnosen ble hun lagt inn på Radiumhospitalet der hele livmoren ble fjernet. Operasjonen var omfattende, men hun slapp både strålebehandling og cellegiftkur.
-På den måten var jeg jo heldig, sier hun.
Fra tannlegen til Radiumhospitalet
Dagen da Marita skulle til tannlegen, men heller fikk kreftdiagnosen, kommer hun aldri til å glemme. Tiden etter diagnosen og før behandling derimot, den husker hun ikke mye fra.
-Jeg hadde grudd meg til å gå til tannlegen den dagen, men det ble liksom litt smått, og jeg kommer ikke til å grue meg til tannlegebesøk etter dette, smiler Marita.
Marita fikk beholde eggstokkene, så de store hormonelle endringene slapp hun. Allikevel var operasjonen drastisk for en ung kvinnekropp.
-Jeg måtte finne ut av alt selv. Det var kaotisk på Radiumhospitalet da jeg ble lagt inn. Det lå pasienter overlat. Det er mulig jeg fikk informasjon om hvordan kroppen ville fungere etterpå, men jeg har glemt og fortrengt så mye fra den tiden.
Se etter symptomer
Marita poengterer at alle kvinner, uansett alder, må ta blødninger mellom menstruasjonsperiodene på alvor.
-Ta kontakt med lege og forlang å komme på gynekologisk undersøkelse. Blødninger KAN være første tegn på at noe er galt. Jeg hadde blødninger ca ½ år før operasjonen, uten at det ble undersøkt, forteller hun.
Marita har gått fra å være en 24-åring som helst ikke ville snakke om sykdommen til en 32-åring som vil dele historien.
-Da jeg var syk var jeg ikke så interessert i å snakke med medsøstre om deres erfaring. Jeg hadde nok med meg selv, men nå har jeg gått kurs i besøkstjeneste, og er spesielt interessert i å treffe andre yngre damer som er operert for underlivskreft.
Barn og familie
Det å miste muligheten til å få egne barn allerede som 24-åring er tøft.
-Jeg følte meg mindre verdt som kvinne, og forholdet til samboeren min måtte jeg også tenke igjennom på nytt. Vi hadde jo så smått begynte å tenke på barn. Heldigvis kjenner jeg flere som ahr adoptert, så adopsjon var på forhånd ikke noen ukjent tanke for meg.
Problemet var bare at mange av landene som nordmenn tradisjonelt adopterer fra opererer med karantenetid for adoptivforeldre som har hatt kreft. Vanligvis er denne karantenetiden fem år etter at man er erklært frisk. Dette var det ingen som fortalte Marita, men heldigvis var kreftdiagnosen hennes ukomplisert og med liten sannsynlighet for spredning. Noen måneder før karantenetiden gikk ut fikk derfor paret som giftet seg i all hast adoptere lille Marcus fra Thailand.
Det er mye uvitenhet omkring det å ha operert bort livmoren. Marita får en del spørsmål. Noen spør om hun har menstruasjon.
-Nei, det er den eneste fordelen med den operasjonen jeg har hatt. Jeg har opplevd at noen typer på en pub spurte om jeg var sydd igjen helt nederst. Sånt tar jeg ikke så alvorlig, smiler Marita.
Galgenhumor
Marita mener at selve sykdomshistorien hennes er lite dramatisk, men innrømmer at det var tøft mens det stod på.
-Første gang jeg skulle på Radiumhospitalet skulle jeg bare på utredning. Jeg kom sent på kvelden, satte bagen fra meg på rommet, og slang med meg på en teatertur sykehuset arrangerte for pasientene. Da jeg kom tilbake ganske sent på kvelden var hun jeg delte rom med kommet tilbake. Møtet med henne var jeg ikke forberedt på. I tussmørket på rommet så jeg bare en hårløs dame i nabosengen. Jeg bråstoppet, rygget ut av rommet, og smelte døra igjen. Så måtte jeg ta meg sammen og tenke litt. «Hallo, dette er helt logisk. Jeg er på et spesialsykehus for kreftsyke. Det ligger en dame uten hår på rommet. Det er jo ikke noe rart.» Så gikk jeg inn igjen.
Kilde: Sanitetskvinnenes medlemsblad Fredrikke.
Denne saken ble første gang publisert 03/05 2006, og sist oppdatert 30/04 2017.