Kjeft er skadelig

Dette kan gi barna dårlig selvtillit

Det er lett å ty til kjefting, men det er ikke så mye godt som kommer ut av det, mener ekspertene.

DÅRLIG STEMNING: I en travel hverdag kan det være lett å ty til høyt volum når barna slår seg vrange.
DÅRLIG STEMNING: I en travel hverdag kan det være lett å ty til høyt volum når barna slår seg vrange. Foto: Crestock
Sist oppdatert

Barna som problemløsere

Oppstår det konflikter i familien kan det være en god idé å bruke barna aktivt i problemløsningen, mener Jeanette Sleveland.

- Det gjør at de er med på å lage sine egne regler. De får ansvar for løsningene, noe som lærer dem å bli løsningsorienterte fremfor problemorienterte, sier hun.

Prøv og stille barna disse spørsmålene når en konflikt oppstår:

  • Hvordan ønsker du at vi skal ha det når vi er sammen?
  • Hvordan vil du løse denne situasjonen?
  • Finn tre ting du skal gjøre annerledes med søsteren din?
  • Hvordan ønsker du å bli behandlet av meg? Og hva skal du gjøre for å fortjene det?
  • Hvordan kan du ta ansvar for å gjøre dette til en hyggelig stund?
  • Hva trenger du å gjøre eller tenke nå for å takle denne situasjonen på en moden måte?

Føler du at lydnivået på stemmen er litt høyere enn det optimalt sett burde være noen ganger?

Det er ikke unormalt at man som stresset mor velger å ty til en kraftsalve den ørtende gangen man har bedt barnet sitt om noe. Men vet du egentlig hvordan det kan påvirke barnet ditt?

Ulike reaksjoner

- Jeg tror at hvis barna opplever mye kjeft og lite anerkjennelse for hvem de er, vil det absolutt kunne få store følger, både for tro på seg selv, for egen mestringsfølelse og tro på egenverdi som menneske, mener coach Jeanette Sleveland hos Coachteam i Oslo.

På samme måte som hos voksne har også barn ulike måter å reagere på. Derfor vil det ikke alltid være så tydelig hvordan kjeftingen påvirker barna.

- Noen vil bli nervøse og redde for å gjøre feil, andre får "flink pike"-syndromet og utsletter nesten seg selv i streben etter å tilfredsstille de voksne, mens andre igjen stenger kjeftingen ute og blir rebeller eller opprørere, forteller coachen.

Dårlig kjeftevane

Som voksen har man hørt det mange ganger før. Kjefting og krangling løser svært sjelden problemer. Men allikevel tyr man som voksen også selv til kjefting når tålmodigheten tar slutt.

- Vi velger ofte de strategiene vi kjenner, altså de vanene man har, og dermed gjør vi det vi ser andre foreldre gjør og det våre foreldre gjorde mot oss i liknende situasjoner. Ofte tror jeg dette skjer på "autopilot", altså at vi ubevisst er i gang med kjeftingen uten å vurdere andre alternativer. Det er vel også en kjensgjerning at trøtte og slitne foreldre ofte har kortere lunte og dermed kjefter mer, mener Sleveland.

Og det er nettopp ordet bevisstgjøring som kan være nøkkelordet du bør merke deg ved. Har man ikke et bevisst forhold til hvordan man snakker til barna, er det også fort gjort å gå i kjefte-fella. Det handler om å være føre var, mener Vibeke Wathne, fagkonsulent og PMTO-koordinator ved Familiesenteret i Stavanger, under Bufetat i Region vest.

- Skal man klare å unngå kjefting må man ha noen verktøy klare, slik at man vet hvordan man skal håndtere situasjoner når de kommer.

Viktig samspill

Har man kommet inn i en dårlig vane hvor kjefting er en del av hverdagen, kan det føles vanskelig å komme seg ut av det.

- Ofte kan det være helt enkle, men viktige, ting som kan hjelpe med å løse et dårlig samspill mellom foreldre og barn, men det er ikke så lett å se det når man er midt i det. Derfor er det nyttig med en oppskrift for hvordan man skal håndtere situasjonene som dukker opp, forklarer Wathne.

Hos Bufetat jobber hun med en metode som gjennom forskning har vist seg å gi gode resultater med tanke på samhandlingen mellom barn og voksne. Parent Management Training - Oregon (PMTO) er en metode som retter seg mot familier med barn mellom 3 og 12 år som har atferdsproblemer, og går blant annet ut på at foreldre trenes i hvordan de kan opptre konsekvent i forhold til å følge opp hvilke regler og normer som gjelder i deres familie.

- Ved å ha en oppskrift på hvordan man skal håndtere ulike situasjoner vil det være enklere for foreldrene å være konsekvente, og enklere for barna å vite hva de kan forvente. Da blir det også enklere ikke å ty til kjefting, sier Wathne.

Gode verktøy

Et negativt samspill mellom barn og voksen handler ikke bare om barnet. Det er nettopp samspillet mellom de to partene som ikke fungerer. Derfor er det viktig å være bevisst på hvordan man kommuniserer. Vi voksne har lett for å fortelle barna hva de ikke skal gjøre. Det kan ofte føles forvirrende. For hva skal de gjøre da?

- Prøv derfor å unngå ordet "ikke" så mye som mulig. Bytt ut setninger som "Ikke sleng jakka di på gulvet" med «Heng jakken din på knaggen, er du snill». Unngå bevisst å bruke ordet "kan" da det gir rom for å svare på henvendelsen. Gi barnet cirka ti sekunder på å følge beskjeden. Når barnet så gjør det, er det viktig å rose barnet for samarbeidet. Det gir barnet mestringsfølelse og kan øke samarbeidsevnen, sier Wathne.

- Bestem dere for to eller tre positive ting dere vil gi tilbakemelding om i løpet av dagen. Det kan være helt enkle ting som at barnet lukker døren pent etter seg, eller sier "hei" til gjestene når dere får besøk, anbefaler Wathne.

I faresonen?

Krangling er normalt og tilhører de aller fleste familier. Det er derfor ingen grunn til panikk selv om det skulle være høy temperatur mellom voksne og barn i enkelte situasjoner. Men føler du at den negative energien i familien stadig tar større og større plass, kan det være at dere kan ha godt av å søke hjelp.

- Hvis du opplever det negative samspillet daglig, og i flere situasjoner, som for eksempel hver gang dere skal spise, hver gang barna skal legges og lignende, er det et tegn på at samspillet deres begynner å bli dårlig, mener Wathne.

- Vær derfor bevisst på hvordan den daglige kontakten er, oppfordrer hun.

Denne saken ble første gang publisert 24/02 2012, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også