Derfor trøstespiser du
Ikke bruk mat som belønning. Coachen tipser deg.
I Kvinneguidens selvhjelp-serie vil coach Annika Richardsen, den første sertifiserte veilederen i
Mia Törnbloms metode her i Norge, veileder deg mot en bedre og lykkeligere hverdag.
Ukens tema handler om å spise følelsene sine.
Det fleste av oss har en eller annen gang spist som trøst som når vi har blitt dumpet, kranglet med noen, eller opplevd noe annet negativt. Mat er kos og hygge og skal selvsagt få være det. Trøstespising blir derimot noe man tyr til når følelsene blir overveldende, under stress, kjedsomhet og tristhet - eller som belønning, mener Annika Richardsen;
- For noen blir det hjernens nærmeste respons på følelser for å døyve eller undertrykke dem, sier coachen.
Kortvarig effekt - langvarige problemer
Mat og særskilt sukker og fettholdige matvarer øker produksjonen av "lykkehormoner" i kroppen. Det gir en kortvarig kjemisk reaksjon i kroppen som beroliger og "trøster" men gjør ingenting med det bakenforliggende problemet;
- Spising som belønning, for å berolige eller trøste, kan bli et handlingsmønster som resultat av et slags tankemessig vakuum. Når tanker blir til følelser, og du velger å agere på noe mange nok ganger, vil du opprette en resonnerende tankebane. Det blir en måte å håndtere følelser på, og skyve de bort med en handling som startet i underbevisstheten, mener Richardsen.
Spise for å glemme
Trøstespising kan bli en slags avledningsmanøver for å se på hva det egentlige problemet handler om. Mange som sliter med det er selvsagt bevisste rundt sine problemer mesteparten av tiden, men bruker maten som en slags flukt fra det som virker mørkest.
- Det kan også eskalere videre til overspising og andre spiseforstyrrelser. Den såkalte løsningen blir da atter en stein til en allerede tung byrde, sier coachen.
Råd på veien
- Det er sjelden det fungerer å bare ta tak i symptomet - trøstespisingen. Det er de virkelige årsakene som må opp og frem i lyset. Oppsøk profesjonell hjelp om det er et problem som preger deg og livet ditt, og som du føler er ute av kontroll.
- Gjør deg selv bevisst på hva som utløser "trøstespise-mekanismene" dine. Når du vet hva som trigger det, vil det kunne bidra til å stoppe deg selv før du lar deg styre av underbevisstheten din.
- Når du vet hvilke "feller" du går i kan du lage deg en handlingsplan for hva du skal gjøre i stedet for. Noen spiser sunne snacks i stedet, distraherer seg selv med fysisk aktivitet, ringer en venn eller rydder huset, tipser Richardsen.
Ukens tema handler om å spise følelsene sine.
Det fleste av oss har en eller annen gang spist som trøst som når vi har blitt dumpet, kranglet med noen, eller opplevd noe annet negativt. Mat er kos og hygge og skal selvsagt få være det. Trøstespising blir derimot noe man tyr til når følelsene blir overveldende, under stress, kjedsomhet og tristhet - eller som belønning, mener Annika Richardsen;
- For noen blir det hjernens nærmeste respons på følelser for å døyve eller undertrykke dem, sier coachen.
Kortvarig effekt - langvarige problemer
Mat og særskilt sukker og fettholdige matvarer øker produksjonen av "lykkehormoner" i kroppen. Det gir en kortvarig kjemisk reaksjon i kroppen som beroliger og "trøster" men gjør ingenting med det bakenforliggende problemet;
- Spising som belønning, for å berolige eller trøste, kan bli et handlingsmønster som resultat av et slags tankemessig vakuum. Når tanker blir til følelser, og du velger å agere på noe mange nok ganger, vil du opprette en resonnerende tankebane. Det blir en måte å håndtere følelser på, og skyve de bort med en handling som startet i underbevisstheten, mener Richardsen.
Spise for å glemme
Trøstespising kan bli en slags avledningsmanøver for å se på hva det egentlige problemet handler om. Mange som sliter med det er selvsagt bevisste rundt sine problemer mesteparten av tiden, men bruker maten som en slags flukt fra det som virker mørkest.
Les også: Lyver du for deg selv?
Les også: Bli venn med speilbildet ditt
- Det kan også eskalere videre til overspising og andre spiseforstyrrelser. Den såkalte løsningen blir da atter en stein til en allerede tung byrde, sier coachen.
Råd på veien
- Det er sjelden det fungerer å bare ta tak i symptomet - trøstespisingen. Det er de virkelige årsakene som må opp og frem i lyset. Oppsøk profesjonell hjelp om det er et problem som preger deg og livet ditt, og som du føler er ute av kontroll.
- Gjør deg selv bevisst på hva som utløser "trøstespise-mekanismene" dine. Når du vet hva som trigger det, vil det kunne bidra til å stoppe deg selv før du lar deg styre av underbevisstheten din.
Les også: Når bekymringene tar overhånd
Les også: Føler du deg ikke god nok?
Les også: Kutt ut sammenligningen
- Når du vet hvilke "feller" du går i kan du lage deg en handlingsplan for hva du skal gjøre i stedet for. Noen spiser sunne snacks i stedet, distraherer seg selv med fysisk aktivitet, ringer en venn eller rydder huset, tipser Richardsen.
Denne saken ble første gang publisert 04/04 2011, og sist oppdatert 30/04 2017.