Livsløgn
Derfor trenger vi livsløgnen
Livsløgner eller mindre selvbedrag. Vi trenger dem. Av og til eller hele tiden.
"Tar De livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, tar De selve lykken fra ham med det samme". De berømte ordene er en replikk fra Ibsens "Vilanden" fra 1884. Ordene er like aktuelle i dag.
En illusjon og et selvbedrag. Behag eller ubehag. En "medisin" for dem som ikke takler sannheten om seg selv eller sitt liv?
To typer livsløgner
- Slik jeg ser det er det to typer livsløgner. En handler om å skåne andre. Den andre handler om å skåne seg selv, sier Kristina S. Moberg, privatpraktiserende psykologspesialist og skribent på psykologblogg.no.
- Livsløgnen er en illusjon. Dr. Relling i "Vilanden" gir sine pasienter livsløgnen som medisin, da han mener de er ute av stand til å håndtere sannheten om sine egne liv, fortelller Frode Helland, professor i nordisk litteratur og leder for Senter for Ibsen-studier ved Universitetet i Oslo.
Og kanskje gjør vi ikke alltid det. Men lurer vi oss selv også? For å opprettholde troen på at vi handler riktig?
- I eksistensialismen snakker man om "ond tro". Det vil si at en kan lure seg selv til å tro at man ikke kan handle annerledes enn man gjør, ved å f.eks. skylde på sosiale normer. Mens man egentlig vet at man er fri til å kunne gjøre "det rette" uavhengig av en eller annen (falsk) sosial norm, sier professor Helland.
- Man tenker altså: "Jeg kunne ikke handlet annerledes " , men har lurt seg selv og vet innerst inne at det snarere var feighet som gjorde at man handlet som man gjorde, sier han.
Det kan være flere grunner til å ty til ond tro. For mange er det å være fri ubehagelig, da alt ansvaret som følger med hviler på ens egne skuldre alene. Dette kan oppleves ubehagelig og skremmende. Dermed er det lettere å lure seg selv til å tro at man ikke er fri likevel og må handle slik man gjør. Man flykter dermed fra ubehaget via løgnen.
Illusjoner
Livsløgn
En livsløgn er en illusjon eller et selvbedrag som står sentralt i ein persons oppfattelse av seg selv og sitt liv og virke.
For livsløgnen er en illusjon, ubevisst eller muligens delvis bevisst. Kan den om mulig sees fra den andre siden av bordet? Av noen som kjenner en godt?
- Man kan besitte sannheten, men om den alltid skal påtvinges andre er jeg ikke sikker på.Noen ganger kan det være et overgrep å tvinge sine egne sannheter på andre, sier professor Helland.
- Større livsløgner hindrer oss i å ta del i historien slik den egentlig er. Den beskytter oss. Sannheten må ikke frem for en hver pris, men det kommer også an på hva slags type sannhet det er snakk om, sier psykologspesialist Moberg.
Små selvbedrag eller ren livsløgn?
Mange ler litt av sine små selvbedrag, sine små hemmeligheter. De holder på dem, men er klar over at de er nettopp selvbedrag. Som gjør livet litt lettere. Man føler kanskje at livet er litt for "kjedelig". Kanskje skammer man seg og føler at man ikke er bra nok slik man er? Kanskje ble ikke livet og hverdagen slik man hadde tenkt. Derfor pynter man litt på historien, slik at livet fortoner seg mer spennende. Både for en selv og for andre.
- De fleste lever godt med sine små selvbedrag. Men lever du med en større hemmelighet, kan det skape problemer for deg selv og andre. Du kan få angst for å bli avslørt og stadig vikles inn i nye løgner, sier psykologspesialist Moberg og legger til:
- Løgnene blir da en slags dør mellom den indre og ytre utgaven av deg selv.
For noen handler det derimot ikke om små selvbedrag, men om at livets fundament er bygget på løgn. Enten helt ubevisst eller at man kanskje aner ugler i mosen aller lengst inne. Livsløgnen er dagliglivet. Det virkelige selvet og historien, hverdagen er egentlig uekte. Som man muligens trenger for å ikke gå til grunne.
Feil far
Vilanden handler om farskap.
Det antas at rundt én prosent av alle barn født i Norge de siste tyve årene har "feil" far, viser tall fra Rettsmedisinsk Institutt. Med "feil" menes det at den "sosiale" faren, ikke er den biologiske. Det tas ca. 1200 DNA-tester i året som begrunnes med tvil om biologisk slektsskap. For dem som måtte leve i en slik villfarelse, vil sannheten kunne oppfattes som et svik fra mor. Barnelovens paragraf seks fastslår at far kan kreve en DNA-test uten mors samtykke. Skulle den vise seg å ikke stemme, har man et stort forklaringsproblem.
Og selv om dette enkelt kan avsløres i dag, er det nok av menn som feilaktig har blitt idømt farsskap gjenneom tidene.
Feil legning
Mange vil av ulike grunner ikke vil erkjenne sin egen legning. Verken for seg selv eller andre.
- Fordi vi opplever en større aksept for homofili i vårt samfunn, tør folk i større grad å kjenne på og erkjenne hvem de er. Mange benekter følelsene i årevis, noe som tar på. I tillegg må de takle andres reaksjoner. Ekstra vanskelig er det om det er barn med i bildet, sier Moberg.
Lyver om mat
Mer vanlige livsløgner går kanskje på nytelsesmidler som alkohol og tobakk. Og kanskje godteri? Man fornekter at man drikker, røyker og spiser mye. Og lager en forestilling om at det ikke er farlig, man kan slutte når man vil.
Det samme gjelder småspising og søtsaker. Man "skjønner ikke" hvorfor kilo etter kilo sniker seg på. Og kanskje er det best slik.
I følge tall fra Forskning.no opereres rundt 3000 personer for fedme i Norge hvert år. Tallene fortsetter å øke og har ellevedoblet seg de siste ti åra. Så vi spiser. Og vi spiser mye.
Dessuten lever vi et samfunn med et ekstremt fokus på kropp, inntak av riktig mat og trening. Har du ikke kontroll, risikerer du å bli sett ned på.
Det er lettere å kalle fråtsing en sykdom enn å innse at: Jeg har problemer med å kontrollere matinntaket mitt. Derfor legger jeg på meg. (Noen er overvektige som følge av sykdom. Det er ikke dem jeg snakker om her.)
Da blottlegger du din mangel på kontroll. Det kan oppleves skamfullt, og mange nekter å vedkjenne seg det.
- Livsløgner knyttet til nytelsesmidler og mat henger nok sammen med at mange bruker dem for å døyve emosjonell uro og smerte. Det er en effektiv måte å regulere følelser på og føle seg bra igjen, sier Moberg.
Lever som grever på lånte penger
Og later som om regningene ikke eksisterer. Forbrukerøkonomene må rydde opp.
- Min erfaring er at mange som trenger hjelp fra Lukusfellen fortsetter å leve som normalt, til tross for at regningsbunken øker. Eneste utvei for dem er å dytte tanken på de ubetalte regningene langt ned i glemmeboken og leve som vanlig, sier Silje Sandmæl, Forbrukerøkonom i DNB.
Shopping betyr lykke
Nordea gjorde i 2012 en undersøkelse om handling og følelser.
-Noen har lavere impulskontroll enn andre og mangler angsten for forbruksgjeld. Shopping handler om følelser. 7 av 10 kvinner opplyser at shopping gir dem en lykkefølelse. Den overgår nok fornuften hos mange, sier Christine Warloe, Forbrukerøkonom i Nordea.
Kortsiktig effektiv behandling, men langsiktig ineffektiv. I tillegg til psykiske utfordringer, utvikles et drikke- eller spiseproblem. Her kommer livsløgnen inn. Kontakten med seg selv er nærmest ikke-eksisterende. Vonde tanker og følelser skal reguleres vekk, og man skal bli glad raskt.
- De tør ikke sette seg ned og erkjenne og tåle tanker og følelser. Men spiser eller drikker i stedet. De kommer ikke nærmere en løsning på problemene eller modnes personlig. De flytter seg i stedet vekk fra det ærlige som må til for personlig vekst. Livsløgnen hindrer fremgang, sier Moberg.
Setter livsløgnen i perspektiv
Ibsens tekster er åpne og kan brukes i mange ulike kontekster. Derfor er en av våre fremste dramatikere og lyrikere fortsatt høyst aktuell.
- Det er veldig vanlig at folk bygger en avatar. Vi lever i dag med forestillingen om at vi er vår egen herre. At vi er frie og lykkes fordi vi "fortjener det". Det er derimot et sosiologisk faktum at vi i stor grad er et produkt av vår egen fortid, sier professor Helland.
Det betyr ikke at det ikke er mulig å bryte et mønster.
Likevel vet vi at neste generasjon er et produkt av arv og miljø. Et eksempel er en studie om uføretrygd ved Norges Handelshøgskole (NHH) fra 2013. Den dokumenterer at det er arvelig.
- Det er lett å tenke at de med suksess fortjener det, og at de uten også fortjener dét. Vi klarer vel derfor å leve med at mange, også i Norge, lever under fattigdomsgrensen. Det er også en livsløgn, mener han.
Inviterer til dobbeltliv
Vi lever i et kroppsfiksert samfunn hvor en stor andel jakter på suksess, spenning og kilden til evig ungdom. Misunnelse, misnøye og et ønske om et langt mer glamourøst liv står sterkt hos mange. For mange blir sosiale medier løsningen.
Facebook, blogger og Instagram flommer over av perfekt redigerte bilder, og mennesker som viser frem nøye utvalgte deler av livet sitt online. Dette er nøye planlagt, og dermed fullt ut en bevisst handling.
Det er med andre ord heller et offentlig selvbedrag eller et selvskap image enn en livsløgn.
Men hva når dette blir hverdagen og fyller store deler av livet til den personen?
Klarer de å skille mellom hun som "aldri har en dårlig dag" og den virkelige utgaven av seg selv? For ærlig talt, ingen går gjennom livet uten et blåmerke.
- Det er lettere enn noen gang å selv skape den personen du ønsker å være. Problemet blir etterhvert å skille mellom den redigerte versjonen på bloggen eller Facebook og den virkelige utgaven av deg selv. Man kan utvikle angst for å møte andre og for å bli avslørt, sier Thomas Moen, merkevaresjef i Fanbooster og ekspert på sosiale medier.
Jo mer ekte, jo enklere er det å se andre i øynene i virkeligheten. Men det er også vanskelig. Vi lever i et samfunn hvor alt er lagt til rette for at en skal vise seg frem. Og forhåpentligvis høste beundring for det.
- Jo mer ærlig vi tør å være, desto bedre vil vi ha det med oss selv. Det vil også være lettere å møte andre. Det er lett å falle for fristelsen til å skape en rolle. Alt ligger jo til rette for det. Men denne rollen kan forfølge deg og gjøre livet ditt vanskeligere på sikt, sier han.
- Diskusjonen går ofte på om det er rosabloggerne som har et problem. Problemet ligger like mye hos leserne som strømmer til blogger med dette innholdet. De er en kompleks sammensetting av mennesker. Bloggene blir lest både av dem som elsker innholdet og dem som hater det, sier han.
En usannhet i farten
Standardfrasen "Hvordan går det?", blir stort sett besvart med et "Kjempefint" eller "Bra". Men har vi det egentlig bra? Hva hvis man svarer ærlig: "Nei. Vodkaflaskene jeg pleier å gjemme i klesskapet er funnet og nå blir jeg beskyldt for å ha et alkoholproblem." Sjansen for at vedkommene hadde løpet avgårde og aldri snakket til deg igjen er stor. Det blir for mye informasjon. Til feil person.
En halvsannhet i farten, som ikke lever med oss videre i hverdagen.
- De sosiale spillereglene stopper oss for å være bunn ærlig. Rett og slett, fordi det ikke er nødvendig å servere sannheten hele tiden. I hvertfall ikke til hvem som helst, sier Moberg.
- Det kan være så enkelt som at man møter noen i farten på gaten og svarer "bra" for å slippe en samtale. Å si at man ikke har det bra, gjør at man må forklare seg, noe man kanskje ikke er lysten på, sier Moen.
Les mer
Noen tastetrykk gjør Facebookprofilen din mer privat
Denne saken ble første gang publisert 25/09 2013, og sist oppdatert 30/04 2017.