FINNES I SALAMI OG NON STOP: Kaktuslus (Cochenille) gir en enestående frisk rødfarge og er et vanlig tilsettingsstoff i mange vanlige matvarer. © Wikipedia commons

Det er som et scenario fra en skrekkfilm: Mens du sover, kommer edderkopper og andre insekter krypende og kravlende inn i munnen din. Og vips, så var du ikke vegetarianer likevel (om du var det i utgangspunktet) - eller du har fått et uventet protein-boost.

Nå er heldigvis myten om at vi spiser åtte edderkopper per år i søvne, bare tull, skriver forskning.no.

Men mange vet ikke at de hver dag, frivillig, spiser for eksempel lus og andre småkryp.

Hørt om E120?

Når du velger pålegg til brødskiva, tenker du kanskje ikke over at fargestoffet som heter E120, også kalt karmin, er laget av insekter. Nærmere bestemt lus.

"Cochenillelus (Dactylopius cocchus) er en art i familien Dactylopiidae som hører til blant skjoldlusene. Disse lusene brukes til fremstilling av fargestoffet karmin, som brukes både til farge i mat, kosmetikk, tekstiler og i maling.", skriver Wikipedia.

Luseslekta har flere arter som lager den fine, røde fargen. Lusene plukkes ute i naturen, eller avles fram på farmer med kaktus, ettersom lusene lever på kaktusplanter. Det er de kjønnsmodne hunnene som gir farge.

Lusene må tørkes og males til et fint pulver, før det er klart for salg. Fargen kommer først frem etter et pulveret er kokt og tilsatt ulike ingredienser.

"På slutten av 1900-tallet lyktes det å syntetisk fremstille et fargestoff som var svært likt karmin, og bruken av «ekte karmin» gitt sterkt tilbake. I nyere tid har bruken igjen økt."

Blant de vanlige, norske matvarene som inneholder karmin, er salamipølse, non stop, Activia jordbæryoghurt, flere typer bringebær- og jordbærsyltetøy og isen Soft Shake. Fullstendig oversikt finnes på denne siden, som i hovedsak er rettet mot vegetarianere.

LEGGER EGG I FRUKTSKALL: Bananfluen (Drosophila melanogaster) legger egg i skallet til frukten. En enkel måte å forebygge fruktflueinvasjon, er å skylle all frukt og grønnsaker så snart du kommer hjem fra butikken. © Wikipedia commons

SOMMERFUGLLARVE: Det vi på folkemunne omtaler som ""kålorm"" er i realiteten en sommerfugllarve av kålsommerfugl (Pieris rapae). De kan du finne spor av, eller eksemplarer av, i salatblandinger, brokkoli, blomkål og andre grønnsaker. © Wikipedia commons

LEVER I MELPOSEN OG PASTAEN: Melmidd er et veldig vanlig småkryp som kommer med i mel og melprodukter. Angrepne matvarer er uegnet som menneskeføde på grunn av fordøyelsessykdommer og støv av infisert mel kan gi allergiske reaksjoner. Mel som er sterkt infisert får en rødlig farge. © Wikipedia commons

Kålormer, bærsnutebiller og annet kryp

Det finnes et utall arter av småkryp som kommer med i maten vår. Det er kålormer i kålen, bærsnutebiller i syltetøyet, fruktfluer eller fruktflueegg i og på frukten, melmidd i melet og maggot i hermetikken.

- Det er ikke til å unngå at slikt kommer med, sier Mona Kristin Nordli, faglærer i hagebruk ved Natur vgs.

Hun har tidligere jobbet for Norsk Landbruksrådgivning og i gartneri, og sier hun gladelig finner en kålsommerfugllarve i brokkolien.

- Det er et tegn på at grønnsaken ikke er sprøytet. Så jeg tar heller en kålorm. Den kan skylles av, og som oftest er grønnsaken fullt spiselig, sier hun, og legger til:

- Det er stor forskjell på å finne fluelarver i kjøtt, og å finne en kålorm , eller mer korrekt en sommerfugllarve, i grønnsakene.

- En fluelarve er kommet dit via en flue, som lever et omflakkende liv og kan sette seg på uhygieniske materier som avføring, søppel og slikt. Fluelarven lever av bedervet kjøtt, noe som vil si at maten allerede er fordervet og kan gi sykdommer om den spises.

- Kålsommerfulgen begynner livet på en blomst og gjør lite annet enn å fly korte turer innom andre blomster for å spise nektar, før den oppsøker kålblomsten og fester egget sitt der, som senere forpupper seg og blir en larve.

Men så finnes det dyr som heter "kaffebille" som ligner på kaffebønnene, og som kan komme med i den malte kaffen i større eller mindre grad. Likevel er kaffen rensket for alt skadelig, og er ikke bare trygg å konsumere, men på mange måter ansett som en helsedrikk.

Åtte insektbein i hver sjokolade

I USA har forbrukere latt seg sjokkere etter at mediene fikk kloa i FDAs liste over grenseverdier for insekter og/eller insektdeler i mat.

Det dukket opp saker som perler på en snor, som at det kan være åtte insektbein i hver sjokolade du spiser, eller x antall moste larver i tomatpureen din.

UTDRAG FRA FDAs LISTE OVER INSEKTSTOFF I MATVARER

CHOCOLATE AND CHOCOLATE LIQUOR:

Insect filth: Average is 60 or more insect fragments per 100 grams when 6 100-gram subsamples are examined OR any 1 subsample contains 90 or more insect fragments

Rodent filth: Average is 1 or more rodent hairs per 100 grams in 6 100-gram subsamples examined OR any 1 subsample contains 3 or more rodent hairs

CITRUS FRUIT JUICES, CANNED:

Insects and insect eggs: 5 or more Drosophila and other fly eggs per 250 ml or 1 or more maggots per 250 ml

RED FISH AND OCEAN PERCH

Parasites: 3% of the fillets examined contain 1 or more parasites accompanied by pus pockets

MACARONI AND NOODLE PRODUCTS

Insect filth: Average of 225 insect fragments or more per 225 grams in 6 or more subsamples

Rodent filth: Average of 4.5 rodent hairs or more per 225 grams in 6 or more subsamples

PEANUT BUTTER

Insect filth: Average of 30 or more insect fragments per 100 grams

Rodent filth: Average of 1 or more rodent hairs per 100 grams

POPCORN

Rodent filth: 1 or more rodent excreta pellets are found in 1 or more subsamples, and 1 or more rodent hairs are found in 2 or more other subsamples OR 2 or more rodent hairs per pound and rodent hair is found in 50% or more of the subsamples OR 20 or more gnawed grains per pound and rodent hair is found in 50% or more of the subsamples

WHEAT FLOUR

Insect filth: Average of 75 or more insect fragments per 50 grams

Rodent filth: Average of 1 or more rodent hairs per 50 grams

MUSHROOMS, CANNED AND DRIED

Insects: Average of over 20 or more maggots of any size per 100 grams of drained mushrooms and proportionate liquid or 15 grams of dried mushrooms OR Average of 5 or more maggots 2 mm or longer per 100 grams of drained mushrooms and proportionate liquid or 15 grams of dried mushrooms

Mites: Average of 75 mites per 100 grams drained mushrooms and proportionate liquid or 15 grams of dried mushrooms

TOMATOES, CANNED

Drosophila fly: Average of 10 or more fly eggs per 500 grams OR 5 or more fly eggs and 1 or more maggots per 500 grams OR 2 or more maggots per 500 grams

TOMATO PUREE

Drosophila fly: Average of 20 or more fly eggs per 100 grams OR 10 or more fly eggs and 1 or more maggots per 100 grams OR 2 or more maggots per 100 grams in a minimum of 12 subsamples

Kilde: http://www.fda.gov/Food/GuidanceRegulation/GuidanceDocumentsRegulatoryInformation/SanitationTransportation/ucm056174.htm

Hva er så grenseverdiene i Norge?

Det ser ikke bra ut om du finner en halv snegle i salaten din. Det er aldri gøy, og man lurer selvsagt på hvor den andre halvdelen er.

OM LIDT ER KAFFEN KLAR: Ikke all kaffe er like godt rensket og vasket for kaffeborebiller (Hypothenemus hampei) eller spor av disse. © Wikipedia commons

Ingen norske grenseverdier

Når vi kontakter Mattilsynet og Folkehelseinstituttet, peker etatene på hverandre når det kommer til hvem som har overordnet ansvar for hvor mye insektstoff som kommer med i maten vår.

- I Mattilsynet har vi ikke definert grenseverdier for slikt, annet enn at mat ikke skal inneholde insekter, insektegg, deler av insekter eller slike ting. Det er produsenten sin oppgave å holde det rent, men Mattilsynet har inspeksjoner og ser på systemer og opplegg mot skadedyr, sier senoirrådgiver i Mattilsynet, Einar Strand til Kvinneguiden.

- Lyser dere maten, tar dere stikkprøver eller slike ting?

- Nei, vi jobber forebyggende. For oss er det viktig å tilse at slike dyr ikke kommer med i maten i utgangspunktet, sier Strand.

- Jeg vet ikke hvordan det er med grenseverdier og hvordan man etterser at dyr ikke kommer med. Tror kanskje dette er noe som Mattilsynet bedre kan svare på enn oss hos Folkehelseinstituttet, skriver forsker Bjørn Arne Rukke i Folkehelseinstituttet i en e-post til Kvinneguiden.

Det kan dermed være åtte insektbein i hver sjokolade. Eller fler. Eller ingen.

Selvjustis i produksjonsrekkene

Vi må altså sette vår lit til produsentene og deres etiske grunnlag for selv ikke å ønske større kvanta småkryp i maten.

- De fleste matvareleverandørene har egne inspektører som går gjennom grønnsakene som leveres, forklarer Nordli.

- Videre har varemottakerne egne inspektører som sjekker leveranser for kryp, og de har nulltoleranse.

- Finner de insekter, sendes hele partiet tilbake. Men på grunn av kvanta, er ordningen stikkprøvebasert. Derfor kan det skje at det kommer med en kålorm eller andre kryp, sier hun.

En slik ordning kan være nok, når vi snakker om vanlige grønnsaker. Men hva med for eksempel bær som skal i syltetøy? En visuell inspeksjon av hvert bringebær, som har hulrom der larvene eventuelt ligger, er ikke spesielt effektivt.

- Den vanligste larven som lever i selve bærene, vil vel være bringebærbillelarve i bringebær, forteller Nina Trandem i Bioforsk.

- Her vil konvensjonelle bringebærdyrkere ha tilgang på insektmidler som ved en gangs bruk rett før blomstring gir svært god effekt, slik at stor forekomst av larver i bærene er utelukket, sier hun videre.

- De fleste skadeinsekter i bær lever enten på andre plantedeler enn den modne frukten, eller de gir så store skader at frukten ikke vil være salgbar i utgangspunktet, altså sorteres den ut.

LEVENDE FROKOST: I en vanlig frokost kan det finnes spor av kaffeborebille, melmidd, kaktuslus, bananfluer, kålormer og andre kryp. Det er helt ufarlig og normalt. © Illustrasjonsfoto: Colourbox.no

LARVE I BÆRA: Bringebærbillehunnene (Byturidae) legger egg på blomster eller kart og larvene utvikler seg på blomsten, fruktknuten og fruktkjernene. I tillegg til ubehaget ved å finne mark i bærene bidrar de til at mange bær råtner hvis det blir fuktig vær. En hunn kan legge opptil 100 egg, og larver kan finnes så sent som i september. © K. Westrum, www.bioforsk.no

Rent estetisk problem

Sett bort i fra den litt aparte problemstillingen at småkryp har spist i stykker matvaren din til en slik grad at den ikke er spiselig, og du likevel klarer å få den med deg hjem, er problemstilingen rundt småkryp i mat rent estetisk for alle ikke-veganere.

- Det ser ikke bra ut om du finner en halv snegle i salaten din. Det er aldri gøy, og man lurer selvsagt på hvor den andre halvdelen er. Men som oftest er det ufarlig å spise maten - og eventuelt insektet.

Verken bonden eller produsenten ønsker at forbrukerne skal synes maten de leverer, er uapetittelig, tror hun.

- Men jeg vet ikke om noen ferdigmatprodusenter som uoppfordret opplyser om en eventuell svikt i rutinene. Derfor dukker det av og til opp saker i mediene om folk som finner diverse i maten sin.

Nordli oppsummerer det hele ved å si det som det er.

- Vi er omgitt av levende vesener. Det er ikke rart om noen av dem kommer med.

Les også:

Betaler tusenvis for å få arr

Steroider, bæsj og glass i proteinpulver

Hvor ofte bør du bytte kjøkkenkluten?

Her glemmer du å vaske

Les hele saken

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!