Angst av nettdating
Flere partnervalg på nettet kan gi beslutningsangst.
Skal du satse på en 29 år gammel bioingeniør fra Oslo, eller er hundeelskeren på 34 år fra Trondheim den rette? Undersøkelser tyder på at det å lete mellom utallige profiler på nett i verste fall kan gi en sterk angst for beslutninger.
- Mennesket er ikke skapt for å kunne velge mellom så mange. Det gjør at vi hele tiden leter etter noe bedre, sier Josefine Bengtson til den svenske nettavisen Expressen.se.
Gjennom ulike spørremetoder og intervjuer har hun sammen med studiekollega Jessica Wennerstein undersøk hvordan valgmulighetene påvirker vårt partnervalg.
Studentene lot 130 personer velge mellom fire fiktive profiler. De lot samtidig en like stor gruppe velge mellom 20 profiler. De som hadde flere å velge mellom opplevde at det var morsommere å velge, men angret seg oftere. De fikk også oftere angst for å velge feil, enn de som hadde få valgmuligheter.
- Datingtjenestene burde oppfordre folk til å avgrense søkene sine. Å få færre treff gjør det lettere å finne noen, sier Bengtson.
Mindre fordommer
Til tross for at nettdating kan føre til beslutningsvegring, er det ingen hemmelighet at nettdating blir stadig mer populært - på godt og vondt.
Ifølge Forskning.no har utviklingen av den kommersielle industrien for nettdating de siste årene sørget for at millioner av brukere betaler for å bli koblet sammen med noen som passer. Eventuelt ikke passer. At slike nettsjekkesteder har blitt så populære har bidratt til at det å chatte med ukjente på nett blir oppfattes mer som en hobby, og noen av fordommene forsvinner.
For utallige psykologer, sosiologer og ulike forskere er det egenarten ved nettkommunikasjonen som fascinerer mest. Blant annet viser studier at vi faktisk har en tendens til å være mer åpne, ærlige og intime på nettet, enn vi er når vi møter mennesker ansikt til ansikt.
Deler av kommunikasjonen forsvinner
Dette har etter hvert blitt kjent som den "hyperpersonlige" effekten. Begrepet ble etablert i 1996 av Joe Walther ved Cornell University i New York.
Walther mener at vi tar oss bedre tid med svarene vi skriver når vi kommuniserer vi PC. Vi trenger ikke å bekymre oss over hvordan vi høres ut, eller hvordan vi ser ut.
"Når du kommuniserer med noen ansikt til ansikt, formidler du veldig mye gjennom visuelle uttrykk, som for eksempel kroppsspråk. Denne delen av kommunikasjonen faller bort når du kommuniserer gjennom skrevne meldinger på nettet", skriver Forskning.no.
Lettere å fortelle sannheten
Kommunikasjon via nettet kan gjøre det enklere for oss å ta sjanser. Blant annet fordi du har muligheten til å ganske enkelt forsvinne dersom ting skulle skjære seg. Mange lyver kanskje fortsatt på nett, men det har blitt enda enklere å fortelle sannheten.
Eksperter tror at grunnen til at flere velger å være ærlig på nett, er at man blir skjermet for misbilligende ansiktsuttrykk og ubehagelige konsekvenser.
Samtidig åpner nettet opp for en hyperaktiv fantasi. Siden man tross alt har mindre informasjon tilgjengelig for å gjøre deg opp en mening, fyller man ofte inn hullene selv med det man har lyst til å tro.
Kilder: Expressen.se, Forskning.no
Les også: Møt kjæresten her
Les også: Vellykket nettdate
Les også: Sjekker i arbeidstiden
- Mennesket er ikke skapt for å kunne velge mellom så mange. Det gjør at vi hele tiden leter etter noe bedre, sier Josefine Bengtson til den svenske nettavisen Expressen.se.
Gjennom ulike spørremetoder og intervjuer har hun sammen med studiekollega Jessica Wennerstein undersøk hvordan valgmulighetene påvirker vårt partnervalg.
Studentene lot 130 personer velge mellom fire fiktive profiler. De lot samtidig en like stor gruppe velge mellom 20 profiler. De som hadde flere å velge mellom opplevde at det var morsommere å velge, men angret seg oftere. De fikk også oftere angst for å velge feil, enn de som hadde få valgmuligheter.
- Datingtjenestene burde oppfordre folk til å avgrense søkene sine. Å få færre treff gjør det lettere å finne noen, sier Bengtson.
Mindre fordommer
Til tross for at nettdating kan føre til beslutningsvegring, er det ingen hemmelighet at nettdating blir stadig mer populært - på godt og vondt.
Ifølge Forskning.no har utviklingen av den kommersielle industrien for nettdating de siste årene sørget for at millioner av brukere betaler for å bli koblet sammen med noen som passer. Eventuelt ikke passer. At slike nettsjekkesteder har blitt så populære har bidratt til at det å chatte med ukjente på nett blir oppfattes mer som en hobby, og noen av fordommene forsvinner.
For utallige psykologer, sosiologer og ulike forskere er det egenarten ved nettkommunikasjonen som fascinerer mest. Blant annet viser studier at vi faktisk har en tendens til å være mer åpne, ærlige og intime på nettet, enn vi er når vi møter mennesker ansikt til ansikt.
Deler av kommunikasjonen forsvinner
Dette har etter hvert blitt kjent som den "hyperpersonlige" effekten. Begrepet ble etablert i 1996 av Joe Walther ved Cornell University i New York.
Walther mener at vi tar oss bedre tid med svarene vi skriver når vi kommuniserer vi PC. Vi trenger ikke å bekymre oss over hvordan vi høres ut, eller hvordan vi ser ut.
"Når du kommuniserer med noen ansikt til ansikt, formidler du veldig mye gjennom visuelle uttrykk, som for eksempel kroppsspråk. Denne delen av kommunikasjonen faller bort når du kommuniserer gjennom skrevne meldinger på nettet", skriver Forskning.no.
Lettere å fortelle sannheten
Kommunikasjon via nettet kan gjøre det enklere for oss å ta sjanser. Blant annet fordi du har muligheten til å ganske enkelt forsvinne dersom ting skulle skjære seg. Mange lyver kanskje fortsatt på nett, men det har blitt enda enklere å fortelle sannheten.
Eksperter tror at grunnen til at flere velger å være ærlig på nett, er at man blir skjermet for misbilligende ansiktsuttrykk og ubehagelige konsekvenser.
Samtidig åpner nettet opp for en hyperaktiv fantasi. Siden man tross alt har mindre informasjon tilgjengelig for å gjøre deg opp en mening, fyller man ofte inn hullene selv med det man har lyst til å tro.
Kilder: Expressen.se, Forskning.no
Denne saken ble første gang publisert 21/01 2011, og sist oppdatert 30/04 2017.