Mareritt er antatt å være så vanlig at "alle" har hatt det en eller annen gang. Men det er ikke sikkert at du faktisk har hatt et vaskeekte mareritt. For i ifølge professor i psykologi ved Københavns Universitet, Erik Harald Schultz, er mareritt nemlig bare en av tre kategorier av såkalt angstfylte drømmer.

Les også: Farger påvirker helsen

Les også: Drømmer til besvær?

Les også: Fra angst til fobi


Har du har ekte mareritt? Les videre:

Se for deg at du blir forfulgt, og det som forfølger deg kommer stadig nærmere uten at du greier å røre deg av flekken. Kaldsvetten pipler frem, og får det til å krible nedover ryggen på deg.

Nå er forfølgeren like ved, og strekker seg over deg. Du kryper sammen og forsøker å skrike. Plutselig våkner du opp i sengen, bader i svette, med rasende puls.

Har du noen gang opplevd dette, kan du konkludere med at du har hatt et ordenlig mareritt.

Vanlig med angstdrømmer
For å rydde opp i terminologien, er det nødvendig å forklare hva som skiller de ulike angstdrømmene.

- Mareritt er en spesiell form for svært angstfylt drøm. Man skiller mellom tre forskjellige former for slike drømmer; Angstdrømmer, mareritt og en tredje form som på engelsk kalles "night terror", forklarer Schultz til Forskning.no.

Angstdrømmer er velkjent for de fleste. Den er riktignok ubehagelig, men er allikevel ansett som den mildeste formen for angstfylte drømmer. Den hører til innenfor de vanlige drømmene, som kan komme mens man befinner seg i det øverste søvnlaget, hvor den såkalte REM-søvnen forekommer.

"REM-søvnen er den søvnfasen vi drømmer mest i. Det er forskjellige følelser i drømmene våre, noen ganger mye angst. Men mange av de drømmene som folk normalt betegner som mareritt, er kanskje «bare» angstdrømmer", skriver Forskning.no.

Tilbakevendende drøm
Kort sagt kan man si at mareritt er en sterkere form for angstfylt drøm. Den er ofte forbundet med at man våkner opp med stor angst og frykt. Gjerne har marerittene det samme innholdet, og er en såkalt tilbakevendende drøm.

Mareritt oppstår når man beveger seg fra det dypeste søvnlaget, den drømmeløse dypsøvnen, og opp i mellomfasesøvnen.

- Innholdet i mareritt er svært vanskelig å tolke fordi det aldri ligner det det betyr. Det er alltid forvrengt og har fått en annen form eller et annet uttrykk. Kanskje er det en stor svart kule som kommer rullende mot en. Det er bilder av et eller annet truende eller metallisk. Det er svært abstrakt, og vanskelig å forstå, forklarer Schultz til forskningsnettstedet.

Rammer oftest barn
Den siste typen angstfylt drøm, er de såkalte "night terrors". Den er også kalt natteterroren, natteredsel eller natteangst. Dette skyldes en søvnsykdom ved navn pavor nocturnus, og forårsaker plutselige og svært voldsomme angstanfall, som delvis vekker personen.

Dette er noe som forekommer ofte hos små barn, som uten å våkne kan sette seg opp i et hjørne av sengen og krype sammen, men øynene fiksert på et bestemt punkt, som om de ser noe svært skremmende.

"Natteredsel rammer 15 prosent av alle barn, og typisk i to- til seksårsalderen. Anfallet medfører ofte høylytte gisp, stønn eller skrik, og det kan være umulig å vekke personen helt. Etter anfallet faller personen til ro og legger seg til å sove igjen, uten å våkne", opplyser Forskning.no.

To teorier
Ifølge professor Schultz vet man ikke helt hvorfor man har mareritt og hva de kan skyldes. Men det finnes allikevel to teorier:
  • Den ene teorien er at man har en eller annen svakhet i hjernens søvnbiologi, en slags sårbarhet som skaper problemer når hjernen skifter fra den ene søvnfasen til den andre. Altså en form for fysiologisk feil i hjernen som gjør overgangene mellom søvnfasene vanskeligere.
  • Den andre teorien er at man har opplevd noe traumatisk, som forstyrrer søvnen. Hvis man eksempelvis har vært utsatt for noe svært alvorlig tidlig i livet, kan dette skape et minne som fortsetter å dukke opp i hjernen og forstyrre søvnen.
  • Professoren poengterer at dette bare er antakelser, og at sannheten kan være en kombinasjon av begge deler. Men hvis mareritt skyldes en av de to årsakene, eller begge to, synes han det er logisk å tro at det bare er de menneskene som har hjernefeilen, eller har vært ute for en traumatisk opplevelse, som får egentlige mareritt. Andre må "bare" nøye seg angstdrømmer.

    Kilde: Forskning.no
Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!