Meditasjon med et brøl

Du kan hoppe, danse, riste og brøle deg til avslapning.

Sist oppdatert
Foto: Anne Elisabeth Næss; Charlotte Müller veksler mellom stillesittende meditasjon og aktive metoder som dans, meditativ turgåing og dynamisk meditasjon, alt etter hva hun føler hun trenger fra dag til dag.

Mange i Vesten er for urolige til å meditere, men hvor vanskelig kan det egentlig være å sitte stille med lukkede øyne og ikke tenke på noen ting?

Svar: Det kan være noe av det mest uutholdelige og ubehagelig du noen gang har prøvd! Det er i hvert fall erfaringene til svært mange mennesker fra Vesten som har forsøkt å tilegne seg de over tusen år gamle meditasjonsteknikkene fra Østen.

Meditasjonslærer og zen-coach Erik Møller forklarer hvorfor.

- Den store folkesykdommen i Vesten er den overtenkende hjernen. Vi har så liten trening i å bare være. Vi er alltid på vei et sted, og vi måler oss selv og andre ut fra hvor mye vi får gjort. Vi er også gode på å fortrenge følelser, noe som skaper en grunnleggende uro i oss. Da blir det vanskelig for mange å plutselig skulle sette seg ned og bare kjenne på det å være til. For det første vi møter da, er uroen. For mange er den en utrolig ubehagelig følelse å være i. Mange har så mye uro inni seg at de rett og slett ikke får noe ute av det, forteller Møller.

Osho

En av de første som observerte hvordan moderne vestlige mennesker slet med å meditere, var den indiske åndelige læreren Osho (1931-1990). Han så at de over 2000 år gamle, stillesittende meditasjonsteknikkene ikke fungerte på de mange unge og søkende vestlige som kom til India på slutten av 1960-tallet.

Les også: Stresset? Få en slutt på det nå!

Les også: Kampen mot forkjølelsen

Les også: Supertrening gir superkropp



Osho skapte derfor en serie med aktive meditasjonsteknikker spesialdesignet for det moderne, rastløse mennesket. Med kraftfulle virkemidler som for eksempel dansing og brøl, gråt og risting, skal utøveren få kontakt med kroppen.

- Mange som ikke har lykkes med klassisk meditasjon, får en skikkelig «wow»-opplevelse når de prøver aktiv meditasjon. Endelig får de ut tilstrekkelig med spenninger til å få det til, forteller Møller.

- Det er av samme grunn at så mange i Vesten løper eller trenger å være fysisk aktive. Det er en måte å jobbe med de indre spenningene på, påpeker han

Brøler og gråter

Erik Møller og kona Homa Elleri, som driver Zen Bok og butikk i Oslo, holder kurs i flere av de aktive meditasjonene. En av de mest kjente er dynamisk meditasjon. Den skal gjøres om morgenen og helst i en gruppe. Den begynner med ti minutter kaotisk pusting gjennom nesen. Neste fase er utlevelsesfasen. I de neste ti minuttene skal alle følelser ut. Gråt, brøling, slåing på puter, vill babling og fekting er typiske reaksjoner. Så følger «hu!-fasen» med ti minutters hopping opp og ned mens man roper «hu! hu!», før instruktøren roper «stopp!». Da fryser man posisjonen og står i 15 min rett opp og ned med hendene over hodet og lukkede øyne. Deretter følger 15 minutter dans som feiring av seg selv og den nye dagen.

- Men tør virkelig folk å slippe seg selv så til de grader løs sammen med andre?

Charlotte Müller, som har praktisert aktiv meditasjon hos Møller og Elleri i flere år, forteller at gruppen faktisk hjelper en til å miste hemningene.

- Når du ser at andre gir slipp, så tør du å gjøre det selv også. Opplevelsen er privat, samtidig som gruppedynamikken er vesentlig, forteller hun.

At det spilles suggererende musikk anpasset de ulike fasene, hjelper også, både på sjenansen og på å komme i riktig modus.

Dynamisk meditasjon er imidlertid ikke for nybegynnere. De fleste begynner med den langt mer avdempede kundalini-meditasjonen. Til sammen har Osho laget ti ulike aktive meditasjoner.

Gulrotfokus

I aktiv meditasjon settes det ikke krav til varighet og antall ganger per dag, slik er vanlig innen klassisk meditasjon. At meditasjonene er lagt opp som «gruppetrening» på faste dager i uken, gjør at de også passer bedre inn i den vestlige tradisjonen med å gå på trening.

Homa Elleri og Erik Møller understreker samtidig at målet er at man skal meditere i alt man gjør. Det vil si å være aktivt tilstedeværende og konsentrert om alle dagens gjøremål - selv de mest trivielle.

- Prøv neste gang du kutter gulrøtter! Er det noe vi moderne mennesker trenger, så er det å få lov til å være fokusert på én ting av gangen. Det gir ro og økt energi, fastslår ekteparet.

Meditasjon


  • Meditasjon er en samlebetegnelse på systematisk anvendte psykiske og kroppslige øvelser som skal øve opp evnen til raskt å oppnå en bestemt sinnstilstand.
  • Hvilken sinnstilstand man ønsker å oppnå, kan variere, men typiske mål er økt avslapning, økt konsentrasjonsevne, mer energi, forbedret helsetilstand, heling av traumer, endring av negative tankemønstre eller transcendentale opplevelser av å komme i kontakt med noe som overgår selvet.
  • Meditasjon er sentralt både i hinduismen, buddhismen og taoismen, og har vært praktisert i Østen i flere tusen år. Meditasjon har også vært praktisert i Vesten helst siden de førkristne paganistiske religioner. De fleste praktiserende i Vesten i dag knytter ikke noe religiøst til sin meditasjon.
  • Det finnes en rekke meditasjonstyper og teknikker.
  • Osho skapte til sammen ti ulike former for aktive meditasjoner. For mer info, se www.osho.com og www.zen.no

Bra for helsa

  • I tillegg til at meditasjon gir avspenning og velvære, viser flere studier at kroppen påvirkes svært positivt.
  • Ifølge en studie ved Universitet i Bologna kan meditasjon redusere risikoen for hjerteinfarkt og slag. EEG-studier viser at hjernen blir mindre stresset under meditasjon, og når hjernen slapper av, gjør resten av kroppen det også. Denne avslapningen har gunstig effekt på blodtrykket og kan forebygge hjertesykdom og demenslidelser.
  • Den samme studien viser at meditasjon kan redusere hastigheten på aldringens skrumping av hjernebarken. Dermed holdes læreevne og oppmerksomhet bedre ved like. Studien viste også økt aktivitet på venstre side av hjernen, noe som er assosiert med redusert angst og generell positiv følelsestilstand.

  • Kilde: Alberto Chiesa/Zen Meditation: An Integration of Current Evidence/lommelegen.no.
med220- med220 med220---

Denne saken ble første gang publisert 17/11 2010, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også