Muskelknuter, eller såkalte myomer i livmoren er svulster som utgår fra den glatte muskulaturen i livmoren. Ifølge Norsk Helseinformatikk (NHI) forekommer det ofte flere myomer i samme livmor. Men hvor ofte skjer dette? Og er det farlig? Les videre!

Les også: Prøver du å bli gravid?

Les også: Dette gjør lyset med deg

Les også: Hold deg ung lengst mulig


Forekomst
"I en ultralydstudie fant man myomer hos fire prosent av kvinner i alderen 20 til 30 år. 11-18 prosent i alderen 30-40 år, og hos 33 prosent i alderen 40 til 60 år", skriver NHI.no.

Det er imidlertid er stort sprik i forekomst som rapporteres i ulike studier, og det angis forekomster fra fem prosent til 77 prosent avhengig av hvilke kvinner som studeres og hvilken diagnostisk metode som brukes.

Symptomer
Du kan ha muskelknuter i livmoren uten å merke noen ting. Faktisk er tilstanden symptomfri hos cirka halvparten av kvinner med myomer. Symptomer som ofte tilskrives disse er kraftige menstruasjonsblødninger og menstruasjonssmerter.

"Sjeldnere plager er bekkensmerter og trykkfornemmelser", skriver NHI.no.

Det er ennå avklart hvorvidt infertilitet og gjentatte aborter har sammenheng med myomer.

Store myomer kan gi følelse av oppfylthet og tyngde i undelivet. Plutselige smerter kan oppstå når områder i et myom dør på grunn av manglende blodtilførsel.

Hvorfor får vi dem?
Årsaken er foreløpig uklar, men svulstens veksthastighet påvirkes av hormonene østrogen, veksthormon og progesteron. Østrogen og veksthormon stimulerer veksten av myomer, mens progesteron hemmer veksten.

"Myomer vokser så lenge kvinnen er befruktningsdyktig, og de har en tendens til å øke i størrelse under svangerskap", skriver NHI.no videre.

I overgangsalderen skrumper myomene inn. Bruk av p-piller og hormonbehandling i overgangsalderen gjør at de vokser.

Diagnostisering
Du finner ut om du har myomer ved en gynekologisk undersøkelse. Blodprøver og celleprøver fra livmorhalsen og eventuelt fra innsiden av livmorhulen kan være aktuelt. Uansett gir ultralyd en sikker diagnose.

Behandling
Norsk Helseinformatikk opplyser om at det i de fleste tilfeller ikke er nødvendig med behandling.

Den mest brukte behandling er hormospiral for kvinner i 40-50 års alderen. Alternativt kan medikamentet Tranexamsyre fungere. Kirurgi kan også være aktuelt.

En nyere metode er såkalt embolisering av arteriene som sørger for blodforsyningen til muskelknuten. Da føres et kateter inn i hovedpulsåren i lysken og videre inn i pulsåren som forsyner livmoren, helt til de mindre grenene som forsyner myomet. Små mikropartikler sprøytes inn og blokkerer de små arteriene. Vær obs på det ikke er alle sykehus som bruker denne behandlingen, som oftest krever to dagers innleggelse.

Kilder: Helsenett.no, Norsk Helseinformatikk
Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!